DEL

Nyere forskning rundt hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) viser at fisken kan ha smitten i seg både før og etter utbruddet uten å vise tegn på sykdom. Ruth Torill Kongtorp maner derfor til forsiktighet når det gjelder flytting av fisk. Det melder FHF.


( 16.04.2008 )

[raw]

Vi har ikke mulighet for å påvise smittestoffet, sier Ruth Torill Kongtorp ved Veterinærinstituttet, – men smittestoffet er til stede i fisken og kan være smitteførende i flere måneder, både før og etter utbruddet. Det er også fare for at døde fisk som blir liggende, kan skille ut smittestoff. Hvis du flytter en fiskepopulasjon, kan derfor sykdommen spre seg til nye områder. All flytting av fisk i sjøvannsfasen er derfor en risikosport.

 

Kongtorp mener dette kanskje kan forklare den eksplosive HSMB-veksten de siste årene. Sykdommen, som første gang ble observert i Norge i 1999, er nå en av de mest utbredte laksesykdommene i landet, med nesten like mange rapporterte utbrudd som infeksiøs pankreasnekrose (IPN).

 

Gradvis sykdomsutvikling
– HSMB er en sykdom vi ikke har tak på ennå, understreker Kongtorp. Gjennom et prosjekt for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), FHL og Norges forskningsråd, har imidlertid Kongtorp med kollegaer avdekket ny kunnskap om sykdommen.

 

Tidligere har forskerne kun studert laksehjertet under selve utbruddet. På programkonferansen Havbruk 2008 kunne imidlertid Kongtorp legge frem konkrete data om hva som skjer før sykdomstegnene er merkbare. Det viser seg nå at hjertet angripes gradvis.

 

– Det ser ikke ut til at sykdommen begynner med betennelse i selve hjertemuskulaturen, sier Kongtorp. I stedet begynner betennelsescellene å infiltrere området omkring blodårene som forsyner det kompakte hjertemuskellaget med oksygenrikt blod fra gjellene. Samtidig er det betennelse og patologiske forandringer i endokardiet, et cellelag som dekker innsiden av hjertet. Dette skjer allerede en til tre uker etter at laksen er smittet. Deretter sprer betennelsen seg til muskelcellene og kan i løpet av de påfølgende ukene påvirke alle hjertets lag. Nesten 100 prosent av fisken har hjerteforandringer under utbruddet, og i denne fasen kan deler av hjertevevet dø (såkalt nekrose). Resultatet kan være fatalt for fisken.

 

Smitte i flere organer
Forskerne oppdaget også at sykdommen ikke bare begrenser seg til hjertet, men at smittestoffet også er til stede i nyre, milt og blodplasma. Dette har heller ikke vært kjent tidligere. Én ting er imidlertid positivt. Kongtorp kan fortelle at nesten ingen av fiskene som overlever, har hjerteforandringer ved slakting. Det er i det minste godt nytt for den overlevende fiskens del.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.