DEL

Odinn Gestsson i Icelandic Saga ser ikke hvordan Island skal komme sseg ut av krisen om ikke landet bruker de ressursene de har. Han ønsker større torskekvoter.


( 02.08.2010 )

[raw]

-Det blir ikke fisket nok torsk i islandske farvann, og jeg tror det er mulig å ta ut ytterligere 30.000-40.000 tonn uten at det går ut over bestanden. Jeg ser ikke hvordan vi skal klare å komme oss ut av krisen her på Island om vi ikke bruker de ressursene vi har. Det sier daglig leder Odinn Gestsson i fiskeriselskapet Icelandic Saga, som holder til i Sudureyri på nordvestlandet av Island.

 

Gestsson er av den mening at om de får større kvoter på torsk, kan de også tilby fisken til en lavere pris i markedene i Europa. I dag er de fleste fiskerne og eksportørene i Norge av den mening at prisen på torsk er altfor lav, mens lederen for fiskeribedriften på Island er mer opptatt av å levere torsk til den prisen markedet vil betale, og at dette kan kompenseres med mer fisk og større kvoter. Han opplyser til Kystmagasinet at det i dag er svært enkelt å ta kvotene på torsk, noe som også er en indikasjon på at bestanden tåler et større uttak.

 

-Jeg tror ikke at den verste krisen på Island er over, og alt tyder på at det vil komme flere konkurser i løpet av de neste fem-seks månedene. Myndighetene gjør ikke nok for å avhjelpe situasjonen. De er mer opptatt av å ta de som er årsaken til krisen, sier Odinn Gestsson. Men han legger til at det er viktig med et oppgjør etter krakket, for at folket skal bli kvitt sinnet og frustrasjonene og komme seg videre. Han er imidlertid opptatt av å bli ferdig med ting og i stedet tenke fremover.

 

Vi besøkte Gestsson og bedriften han leder en morgen i midten av mai. Været var strålende, både på hav og land, og flåten av mindre fiskefartøy (speedsjarker og andre sjarker) hadde for lengst forlatt havna i Sudureyri med kurs for fiskefeltene i vest. Det er bare å svinge ut av havna, så er fiskerne på storhavet med noen av Islands rikeste fiskefelt i sin umiddelbare nærhet. 95 prosent av fangsten som leveres til Icelandic Saga er fisket med line av båter som leverer sine fangster hver dag. Ingen av båtene er større enn 15 tonn. De har fire egne fartøy og fire innleide.

 

Foredlingsbedriften har 600 tonn med egne fiskekvoter, på steinbit, hyse og torsk. I tillegg har de kontrakt med andre båter og kvoteeiere, slik at de har tilgang til rundt 3.000 tonn fisk årlig. Resten blir kjøpt fra fiskemarkeder rundt på Island. Icelandic Saga tar hånd om mellom 4.000 og 5.000 tonn fisk (rund vekt) årlig. Fabrikken har rundt 70 ansatte og omsetningen ligger på knappe 100 millioner norske kroner. 70 prosent av fisken som produseres er fryst og fersk hyse, 20 prosent er fryst, fersk og saltet torsk mens de resterende tonnene er fryst og fersk steinbit.

 

Tidligere ble en stor andel av produksjonen solgt som fryst vare. Men som følge av økt etterspørsel etter ferske produkter fra markedene, har det også blitt økt fokus på kvalitet og ferskhet i bedriften, både på sjø og land. Andelen av ferske produkter har etter dette økt til 60 prosent av den samlede produksjonen.

 

Båtene bløgger fisken med en gang den kommer over båtripa, mens den ennå er i live. Deretter går den rett i plastkar med isslurry for rask nedkjøling. Sløying og hodekapping skjer ved anlegget i land, før fisken blir sortert på vekt og videre korttidslagret i isslurry. Ferske produkter blir transportert til Keflavik flyplass dagen etter at fisken er tatt opp av havet, og de er normalt å finne i markedene i Europa og USA 36 timer etter at fisken er dradd over ripa.
Kvalitetssystemet som bedriften bruker er basert på HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point), og det blir regelmessig tatt prøver fra fisken, både om bord i båtene og i fabrikken. Behandlingen av fisken blir deretter evaluert og rapportert.

 

Når det gjelder fryste produkter blir de pakket i ulike innpakninger, alt etter hva som etterspørres. Noen av den fryste varen blir solgt direkte til supermarkeder, mens andre blir sendt for videreproduksjon rundt om i verden. Daglig produksjonskapasitet ved fabrikken i Sudureyri ligger på mellom 8-16 tonn, avhengig av graden av trimming. Bedriften har en IQF fryser med kapasitet på vel ett tonn i timen og en platefryser med kapasitet på rundt 10 tonn i løpet av åtte timer.

 

Odinn Gestsson forteller til Kystmagasinet at driften og økonomien til Icelandic Saga har vært ok, helt siden etableringen i 1999. Fra starten av har England og USA vært bedriftens viktigste marked. Loins av hyse selger godt i England og fryst hysefilet av samme art er populær i USA. Torsk og steinbit blir for det meste eksportert til ulike land i Europa. Torsken blir solgt som fersk, fryst og saltet vare, mens steinbiten selges som fryste og ferske produkter. Hysen er i dag det viktigste fiskeslaget, og selv om fangstene har gått noe tilbake de siste årene, tror Gestsson at bestanden nå er på vei opp igjen. Mye småfisk tyder på det. Det kan ellers nevnes at 95 prosent av bedriftens samlede produksjon går til eksport.

 

Bedriften produserer også tørkede produkter av hyse og steinbit. Disse blir i hovedsak solgt i hjemmemarkedet på Island, som snacks. Icelandic Saga prøver også å komme seg inn på det norske markedet med disse produktene, i første omgang gjennom ICA kjeden. Videre er de medeiere (30 %) i en tørkefabrikk som tørker fiskehoder og bein for det Nigerianske markedet.
 Icelandic Saga har egne bygninger med mottak og fabrikk, like på kaikanten i Sudureyri. All logistikk er relativt enkel, rent bortsett fra transporten til Keflavik. Bedriften har i dag tre eiere (Gestsson er en av dem). To bor i Sudureyri mens den tredje bor i USA. Bygden ligger i en nabofjord mot vest, i forhold til Isafjördur, og det tar bare 15 minutter å kjøre dit fra byen. Icelandic Saga er naturlig nok, med sine 70 ansatte, hjørnesteinsbedriften i bygden, som teller rundt 320 innbyggere.

 

Sudureyri er ikke noe stort sted, men de har en vært gjennom en eksplosiv utvikling de siste 100 årene. Det kan nevnes at det på begynnelsen av 1900–tallet bare bodde 13 personer i bygden. Men da båtmotoren gjorde sitt inntog i 1906, ble det raskt fart i utviklingen, og bare fem år senere hadde innbyggertallet økt til 200.

 

Hovedårsak til utviklingen er selvsagt Islands rikeste fiskefelt, som ligger bare en times båttur unna. De ble raskt etablert både mottak og anlegg for foredling i Sudureyri, og havnen fikk også tidlig internasjonal status. En annen kuriositet er at bygden er selvforsynt både med varme og elektrisk kraft. De har et eget vannkraftverk fra et anlegg i umiddelbar nærhet. Her finnes det også naturlige geotermiske, varme kilder for oppvarming av hus, skoler, sykehjem, fabrikker og andre bygninger.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.