DEL

Norges Miljøvernforbund følger Norges Fiskarlag sitt initiativ og sender inn egen klage på SINTEF sin rapport “Artificially created ecosystems (ACEs) in coastal waters: developing technical methods to assess their effects on wild fish assemblages in cold-water environments” til Nasjonal Forskningsetisk komité.


( 31.05.2011 )

[raw]

Rapporten ble publisert i januar i år og inneholder en rekke beskrivelser av oppdrettsnæringens innvirkning på villfisk. Siden de fleste beskrivelsene er positive skulle en tro at vi sto overfor et teknologisk gjennombrudd, men dessverre er konklusjonen et bestillingsverk.

At forskningsinstitusjoner som SINTEF trenger finansiering skjønner vi godt. Vi vet bedre enn de fleste at det koster å drive undersøkelser langs kysten. At vår egen fiskeriminister er tungt involvert i oppdrettsnæringens havresekk er nå allment kjent og akseptert. Havbruksmafiaens havresekk er nå blitt så stor at det trengs en hel bråte med bukker for å passe den.

Et godt eksempel er overnevnte rapport fra SINTEF fiskeri og havbruk.  Det er flere som har engasjert seg i å komme med rettelser til rapporten, Norges Fiskarlag er en av disse. I mars ba fiskarlaget SINTEF om å korrigere artikkelen, og resultatet var en mindre presisering. Dette er langt fra tilfredsstillende. Vi ble ikke overrasket, men det blinket en liten lampe da vi ble kjent med styresammensetningen i SINTEF fiskeri og havbruk. I styret sitter blant annet Marit Solberg, administrerende direktør i havbruksgiganten Marine Harvest Norway AS. Når vi fra før vet at havbruksnæringen finansierer og selv bestiller forskning, er det på tide å spørre, i hvilken grad bli politikerne påvirket av slike bestillingsverk?

Under overskriften “Oppdrettsanlegg er fristed for villfisk” presenterer forskerne Uglem, Dempster og Bjørn resultatene fra SINTEF rapporten i Kystmagasinet. Her kommer forskerne med mildt sagt oppsiktsvekkende utspill. “Fungerer som et slags naturreservat for villfisken” sier Uglem om oppdrettsanleggene. “Kan gjøre fisken mer fruktbar” er om lakseforet som går igjennom merden i oppdrettene. Når forskerne blir konfrontert med at villfisk som har spist oppdrettsfôr har ikke er spiselig, blir det avfeid med at “dette må studeres mer systematisk”.

SINTEF sin rapport er utelukkende basert på biologiske påvirkninger av villfisk, slikt sett er rapporten ganske dugelig, men vi må spørre oss hva som er hensikten med et slikt snevert fokus som utelukker en bråte med vesentlige fakta. Når SINTEF skal ro seg inn igjen, lyder det slik: “De erfaringene vi er gjort kjent med, og som berører fiskens egnethet til næringsmiddel, ble ikke betraktet som relevant i dette studiet”.  Altså er konklusjonen i rapporten at vill fisk spiser fôr fra oppdrett, det visste vi fra før! Det vi synes er interessant, er hvordan utslippet av fôr, medisiner og avlusingsmiddel ødelegger fisken og resten av næringskjeden. At slik forskning ikke kommer frem i lyset, eller ikke finner sted, ser vi på som en direkte konsekvens av overnevnte bukker som passer havresekken.

SINTEF hevder at de ikke fant refererbare studier. Det tenker vi at nok passet SINTEF ganske bra at de ikke klarte å finne, for det finnes! At fiskemottakene i Ryfylke i 2008 nektet å ta i mot årets fangst av sei pga. dårlig kvalitet, sier sitt! Fisken er overvektig, stinker av fett fiskefôr, er misfarget, særdeles bløt og begynner å råtne umiddelbart etter død. Forskere fra havforskningsinstituttet (Otterå, et al 2007) mener at sei, torsk og hyse fanget i nærheten av oppdrettsanlegg vil ha en annen kvalitet enn villfanget fisk, og må håndteres på en annen måte: “Det beste er om slik fisk vert fanga levande då han vert raskt øydelagt om han vert garnfange og døyr i garnet”(Otterå et al 2007: 194): I  samme seksjon av sin avhandling mener Otterå at slik fisk bør behandles som oppdrettsfisk, og ikke villfisk.

Oppdrettsnæringen har enorme problemer med lakselus, sykdommer og rømninger. Dette gjør at de ukritisk pøser på med stoffer som er skjult bak kryptiske kjemiske beskrivelser. De er bedre forklart som nervegift og kreftfremkallende substanser. Det er gjennom direkte vanntilsetning og avføring fra havbruk ingen barriere mellom nervegifter, kreftfremkallende stoffer og de 10 tonn villfisk som beiter rundt hvert oppdrett! (Ryen 2009) Et annet problemområde som SINTEF sin rapport unnlater å nevne er de andre aktørene i næringskjeden. Skalldyr drepes i stor skala som følge av de giftige avlusningsmidlene flubenzuroner fra oppdrettene (EFSA 28:25). Vi er ikke overrasket over at SINTEF glemte å ta dette med.

Miljøforbrytere og korrupte toppledere må stilles til ansvar, konklusjoner i vitenskapelig litteratur er ikke bestillingsvare! Tette oppdrettsanlegg NÅ!

Med miljøvennlig hilsen
Norges Miljøvernforbund

Leder Kurt Oddekalv og ass. saksbehandler Lasse Brunborg

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.