Det har blitt stadig vanligere for fiskefartøy å feste AIS-sendere på vakene til garn og teiner med AIS. Til tross for at dette ble anbefalt som løsning allerede i 2008, og at mange fiskere har investert i sendere, kan de bli nødt å investere i nye sendere eller konvertering av eksisterende.

Nå opplyser Kystverket at de er bekymret over AIS-merkingen. Nå vil det komme et internasjonalt AIS-regelverk regulere denne formen for merking. Endringene vil påvirke norske fiskere, opplyser Kystverket på sin nettside. Det opplyses ikke om at det har oppstått situasjoner som følge av vak utstyrt med AIS-sender.

Internasjonalt antikollisjonssystem

AIS er i utgangspunktet et internasjonalt anti-kollisjonssystem. Kystverket mottar også signalene gjennom basestasjoner langs kysten og fra satellitter. De har derfor kontinuerlig et bilde over skipstrafikken langs kysten og i havområdene.

Kystverket opplyser at de har registrert opptil flere hundre AIS-merkinger av fiskeredskap i drift samtidig langs kysten og i nære havområder. Særlig i Nord-Norge er dette tatt i bruk. AIS-sendere beregnet på bruk om bord på fartøy har blitt montert på vakene. Mye tyder på at det er anskaffet flere tusen sendere beregnet på denne bruken.

AIS-senderne som monteres på vak er små og enkle. Nå må de enten endres til nye frekvenser eller skiftes ut. Dette er fra brosjyren til en amerikansk leverandør.

37 merkede vak

Når dette skrives sjekker Kystmagasinet et område i av Finnmarkskysten. Vi har tatt en linje som går rett nord fra grensen til Russland og en parallell linje 80 nautiske mil rett ut av Gjesvær. Vi finner vi på dette tidspunktet 37 vak merket med AIS. De kommer frem på kartet som «Obelix Buoy», «Austhavet Buoy», «Mikkelsen Buoy»., «Vonar Buoy» osv. Noen båter har litt mindre informativ merking. Linebåten O. Hus vak er merket som «O.Buoy». Totalt har ni fartøy, av 34 aktive fiskefartøy, merkede vak i området. Siden noen har flere vak, er disse merket med nummer.

For fiskerne betyr dette at det blir mye lettere å finne igjen vaket, selv om det skulle dras bort fra opprinnelig posisjon av strøm og vind, eller at det har løsnet fra dreggen. I fiskeflåten har merking av vak med AIS-sendere foregått aktivt i minst seks, syv år, og mer sporadisk før det.

Tettheten av vak med AIS er sannsynligvis større i perioder med et mer aktivt fiske. Problemet er, ifølge Kystverket, at AIS-signalene disse senderne sender ut oppfattes som signaler fra et fartøy. Dette kan skape misforståelser og forvirring siden det ikke er noe samsvar mellom AIS og radarbilde og visuell observasjon. Dette kan igjen føre til at det tas feil beslutninger. AIS har en egen farge på symboler som viser navigasjonsbøyer merket med AIS.

AIS anbefalt som best

Allerede i 2008 utførte Møreforskning et prosjekt for Fiskarlagets Servicekontor og Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond for å finne et hjelpemiddel som reduserer søketid og tap av redskap for fiskeflåten.

Styringsgruppen for prosjektet landet på at et forslag fra Jotron AS basert på at AIS og GPS var beste forslag og det mest interessante systemet. Dette kom av to hovedgrunner1: Andre fartøy vil kunne se bøyene på AIS mottakeren om bord. 2: Den havgående fiskeflåten har AIS systemet om bord allerede. I enkelte områder er det både stor fiskeriaktivitet og tett skipsfart som øker sannsynligheten for kollisjon mellom fiskeredskap og fartøy.

I rapporten er det ikke nevnt at dette kan komme i konflikt med formålet med AIS. Det fremheves eller at det kan hindre kollisjon mellom redskap og fartøy.

Vak med AIS-sender. FOTO KYSTVERKET.

Internasjonal løsning

International Association of Lighthouse Authorities (IALA), International Telecommunications Union (ITU) og International Maritime Organization (IMO) arbeider nå med å finne andre løsninger for de utvidede bruksområdene AIS har fått over tid. Arbeidet er ikke avsluttet, men ifølge Kystverket ligger det an til at AIS-sendere som ikke hovedsakelig har et sjøsikkerhetsformål, på sikt må flytte til andre frekvenser.

IMO og ITU har bestemt seg for å innføre konseptet Autonomous Maritime Radio Devices (AMRD), som innebærer blant annet at AIS-sendere skal deles inn i to typer. En skal gjelde sjøsikkerhet (AMRD type A) og en type andre funksjoner (AMRD type B), som for eksempel fiskeredskaper. Typen som gjelder andre funksjoner, vil få tildelt andre frekvenser innenfor VHF-båndet enn dagens AIS.