Med effekt fra 1. Januar skal all fisk som importeres til EU være utstyrt med sertifikater som viser fiskens opprinnelse, godkjent av fartøyets flaggstat. Nå protesterer blant flere Filippinene, Korea og Thailand mot reglene som kan ramme fattige lovlydige kystfiskere hardt.


[raw]

I praksis vil reglene kunne få en proteksjonistisk virkning ved at bare rike land med velutviklet fiskeribyråkrati vil kunne eksportere til Europa.

 

I Filippinene er det blant annet 5000 små motoriserte fartøyer som leverer råstoff til lokale fabrikker. Myndighetene har ingen mulighet til å pålegge disse kystfiskerne å få hver eneste minste levering av fisk stemplet og godkjent. Ofte leverer disse fartøyene fangster verd noen få hundre kroner. Fangsten kan bestå av flere fiskearter, og ett sertifikat må derfor følge ved hver enkelt art. Er det i tillegg flere størrelser av hver art, kan antallet sertifikater som må utstedes for en liten fangst på kanskje bare førti-femti kilo bli stort. Dette vil koste, og den kostnaden har ikke fiskerne råd til.

 

I praksis betyr de nye EU-reglene som skal forhindre at det importeres fisk fra IUU-fartøyer at små kystfiskere i utviklingsland effektivt vil bli stengt ute fra det europeiske markedet. Filippinske myndigheter har bedt EUU om å utsette implementeringen av de nyre reglene. Landets myndigheter vil gjøre sitt ytterste for å tilpasse seg reglene, men har ikke mulighet til å få dette på plass innen 1. januar uten at det vil bli svært dyrt for fiskerne.

 

Samtidig er det en realitet at fiskeartene disse fiskerne fisker etter, bare i svært få tilfeller er samme arter som IUU-fartøyer fisker etter. Unntaket er i første rekke noen tunfiskarter. Selv om de fleste kystfiskere i utviklingsland i første rekke leverer sine fangster til innenlandsk konsum, finnes det en del fisk som blir eksportert. Blant annet gjelder dette sardiner og indisk makrell, tunfisk, krabbe, reker, bunnfisk som fiskes med håndline eller garn i land i Asia og Afrika.

 

Mange eksperter regner med at ulovlig fisket hvitfisk fortsatt vil finne veien til utenlandske foredlere, og der bli blandet med fangster av lovlig fisk, for deretter å bli eksportert til EU utstyrt med nødvendige sertifikater. I Las Palmas på Kanariøyene er det konsulenter som har spesialisert seg på å utstyre fartøyer som leverer ulovlige fangster med dokumenter som hvitvasker disse. Dokumentene skaffes gjennom korrupte embetsmenn i ulike afrikanske land.  Disse vil kunne fortsette sin virksomhet med få nye begrensninger. Store fangster finner i dag veien til Europa etter ompakking og utstedelse av falske dokumenter som vanskelig lar seg avsløre. Ompakking skjer både i åpent hav, og ved at fangster lastes over til fartøyer som fisker lovlig, eller ved ompakking på transittanlegg i land. Kystfiskerne som vil bli hardest rammet av de nye IUU-reglene har ikke finansielle muligheter til å betale for lovlige dokumenter, og vil derfor kunne bli de store taperne i krigen mot IUU-fiske.

[/raw]