I jakten på nye bærekraftige fôringredienser til fisk, jobber forskere i Bergen med å finne ut av om ingrediensene fungerer i fôret.

Tor Andreas Samuelsen og kolleger ved Nofima har en rekke avanserte teknikker på lur. Samuelsen mener det er undervurdert hvor viktig det er at nye ingredienser i fiskefôr faktisk fungerer i en fôrpellet. For det er ingen selvfølge. Noen trenger for mye vann, noen for høy temperatur og noen lager feil struktur i pelleten. Litt som en mislykket deig på kjøkkenbenken hjemme.

− Hvis ikke du kan lage fôr av rett styrke, knuses den på vei til fisken og da kan heller ikke fisken spise den, sier Samuelsen.

Han har fått tunikatmel på bordet. Tunikatmel er tørkede og oppmalte tunikater, en type sekkedyr som lever av mikroalger i havet. Gjennom EU-prosjektene AQUABIOPRO-FIT og FutureEUAqua, og det svenske VINNOVA-finansierte prosjektet Marine Feed, har forskerne funnet ut av at tunikatmel tilfredsstiller de ernæringsmessige kravene fisk har til ingredienser som kan erstatte noe av fiskemelet og soyamelet i fôr. En grunn er at det er rikt på de viktigste aminosyrene fisk trenger for å bygge protein. Samtidig må det jobbes med å få ned saltinnholdet i tunikatmel. Samuelsen har testet om tunikatmel fungerer teknisk, og hvor mye det er mulig å ha i fôret.

Analyserer fôr med CT-skanner

Forsøksfôr ble laget ved fôrteknologisenteret i Bergen. Først ble fôrblandinger med ulike nivå av tunikatmel matet inn i en såkalt ekstruder. Her kokes og eltes blandingene som deretter ekspanderes og tørkes til pellet med luftig og porete form. Porene ble så fylt med rapsolje, og etterpå testet de hvor mye olje som lakk ut av pelleten.

Til å undersøke mikrostrukturen inni pelleten, brukte Samuelsen CT-skanner. Det er et avansert røntgenapparat som gjør at man kan se 3D struktur uten å dele opp pelleten.

− Ved å se på det indre liv i pelleten forstår vi mye mer, som for eksempel hvordan ingrediensene påvirker porestruktur, sier Samuelsen.

Den viste at fôrpelletene som hadde mye tunikatmel hadde store porer. Pelleten som hadde størst porer trakk mest olje, men de lakk også ut mest olje.

Finner maksimal mengde tunikatmel

Ved å kjøre blandingsdesign (mixture design) i statistikkprogrammet har han satt inn en del krav til hvordan kvaliteten på pelleten skal være når han tar inn tunikatmel i fôret:

− Jeg vil ha mest mulig tunikatmel, men fortsatt god fysisk styrke og maksimalt med åpne porer så jeg kan få inn den oljen jeg ønsker. Og høy vannstabilitet.

Han fant ut at i overkant av 50 prosent av fiskemelet kunne byttes ut med tunikatmel, uten at det gikk ut over den fysiske fôrkvaliteten.

Behov for avanserte verktøy

Det kommer stadig nye ingredienser som er interessante å bruke i fiskefôr. Arbeidet med tunikatmel er et godt eksempel på hvor viktig det er å ha avanserte verktøy for å karakterisere ingredienser og fôr, mener Samuelsen.

− Vi trenger å forstå hvorfor ingredienser er forskjellige, og dermed kunne predikere produksjonsprosessen og fysisk fôrkvalitet før man starter.

De nye verktøyene er nå tilgjengelig gjennom Aquafeed Technology Centre (ATC), som Nofima er vert for. Dette er en del av det norske veikartet for forskningsinfrastruktur, og som går i samarbeid med Norce og Universitetet i Bergen. ATC gir industrien tilgang til toppmoderne laboratorier og pilotskalaanlegg for å møte framtidas behov for forskning, prosess og produktutvikling.

− ATC gir Nofima en unik mulighet til å være med på å utvikle og karakterisere nye bærekraftige ingredienser, sier Samuelsen.