Avtalen innebærer en videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre produkter.

-Jeg er svært fornøyd med at vi har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia. For rekeindustrien på Senja og landindustrien i Nord-Norge vil dette få stor betydning. Avtalen bidrar til økt forutsigbarhet for handelen med sjømat til et av våre viktigste eksportmarkeder, sier fiskeriog sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største markedet målt etter verdi. Avtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU. I tillegg er viktige forbedringer oppnådd.

Nulltoll for fryste pillede reker fra 2023

Fryste pillede reker er det viktigste rekeproduktet til Storbritannia. For eksport ut over den tollfrie kvoten som er etablert for i år, vil tollen trappes ned fra 7,5 til 5 prosent fra avtalens ikrafttredelse. For eksport ut over tollfri kvote på 1560 tonn i 2022 er tollsatsen trappet ned ytterligere til 2,5 prosent. Nulltoll gjelder fra 1. januar 2023.

Nulltoll for hvitfisk

Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, som er svært viktige produkter til det britiske markedet. I frihandelsavtalen har Norge oppnådd tollfrihet for fryst filet av hyse og sei. Fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innenfor en kvote på 4000 tonn.

Rammeverk på det veterinære området

Norge og Storbritannia har i tillegg kommet til enighet om et rammeverk for det videre samarbeidet på det veterinære området. Som følge av at Storbritannia går ut av det europeiske indre markedet vil det innføres krav om veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022. Krav om helsesertifikater innføres fra 1. oktober 2021. Norge og Storbritannia er enige om å samarbeide for at handelen skal flyte så godt som mulig, og det skal opprettes en felles komité for å drøfte veterinære saker. Det er også enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU.

– Vårt mål har vært å få best mulige vilkår for handelen med Storbritannia. Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at de kommer raskt ut på markedet. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen, sier Ingebrigtsen.

Mer om resultatene for sjømat

Norge har oppnådd nulltoll fra avtalens ikrafttredelse for fryst filet av makrell, hyse, sei og andre hvitfiskarter. Fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innenfor en årlig kvote på 4000 tonn og vil møte toll på 0,9 prosent. dersom kvoten brukes fullt ut. Det er oppnådd nulltoll for levende, ferske og fryste produkter av kongekrabbe, snøkrabbe og taskekrabbe. Fryste pillede reker vil møte nulltoll til Storbritannia fra 2023, og skallreker vil møte nulltoll fra 2025. Videre har Norge oppnådd tollfri markedsadgang til Storbritannia for viktige tollinjer for fôr til fisk.

Storbritannia vil opprette 15 tollfrie importkvoter for norsk sjømat. Størrelsen på de tollfrie kvotene dekker historiske kvotetrekk ved import til Storbritannia, og er for enkelte kvoter i pelagisk sektor økt for å gi rom for vekst i handelen. De tollfrie kvotene sikrer at næringen kan eksportere gitte kvantum av produktene som inngår i kvotene tollfritt til Storbritannia. Norge har også oppnådd forenklinger i kvoteregimet sammenliknet med kvoteregimet Norge har til EU.

Fakta om norsk sjømateksport til Storbritannia

  • I 2020 ble det eksportert 147 000 tonn sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,2 milliarder kroner.
  • Dette gjør Storbritannia til det det tredje største markedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største eksportmarkedet målt etter verdi.
  • Storbritannia er et viktig eksportmarked for blant annet hyse, torsk, reker og laks.
  • Det er det desidert største markedet for fryst filet av hyse, som britene bruker i sin fish and chips.