DEL

Liv Holmefjord ser ut over Bergen havn fra sitt nye kontor. Hun erkjenner at hennes nye arbeidsplass har flott beliggenhet, selv om det vanligvis ikke er fiskefartøy som legger til ved havnen som hun har utsikt til.


( 24.12.2008 )

[raw]

Fra første oktober tok Liv Holmefjord over som ny fiskeridirektør og dermed ansvaret for forvaltning av norske fiskeriressurser og en stab med 425 årsverk i Fiskeridirektoratet. Hun er den første kvinnen i Fiskeridirektoratets 108-årige historie som går inn i stillingen som fiskeridirektør.

 

Holmefjord er opptatt av den utvidede rollen som Fiskeridirektoratet har fått tildelt i løpet av de siste tiårene. Direktoratet skal ikke lenger bare sikre ressursene i havet og sørge for en levedyktig fiskerinæring på lang sikt. I dag er det like mye snakk om å ivareta andre interessenters rolle i forhold til havets ressurser, det være seg fritidsfiskere, miljøorganisasjoner, turister eller oljebransjen. Fiskeridirektoratet er blitt Fiskeri- og kystdepartementet sitt fremste rådgivende og utøvende organ i fiskeri- og havbruksspørsmål i vid forstand.

 

Finne en balanse
– Norge har en spesiell kystsone, med et økende antall interessenter. Derfor må vi ha god nok kunnskap om kysten slik at politikerne kan ta de riktige beslutninger i avveining mellom de ulike interessegruppene. Det dreier seg om å finne en balanse som tar hensyn til alle partene, sier den nye fiskeridirektøren til Kystmagasinet.

 

– Vår rolle som forvaltningsorgan er ikke bare primært å ivareta fiskeri- og havbruksnæringen for enhver pris. Vi må bringe videre kunnskap om konsekvensene av ulike valg og sørge for at alle interessenter bli tatt vare på. Deretter er det opp til politikerne å treffe beslutningene.

 

Liv Holmefjord er beskjeden nok til å synes at Fiskeridirektoratet er i stand til å ta vare på totaliteten – ikke bare på vegne av miljø og næringen, men for hele samfunnet. Ikke desto mindre er den nye fiskeridirektørens viktigste oppgave fortsatt å legge til rette for verdiskaping langs kysten, og for at miljøet og fiskebestandene blir sikret for fremtidige generasjoner.

 

Hun ser at de store utfordringene for forvaltningen går på miljøendringene som en ennå ikke helt vet hvordan vil påvirke livet i havet. Ikke for det, endringer som sådan er slett ikke noe nytt. For som Holmefjord påpeker, når det er snakk om biolog og økosystemer, vil det hele tiden pågå endringer.

 

– Når det gjelder de mer håndgripelige utfordringene, kan vi slå fast at de store økonomisk viktige fiskeslagene, som torsk, hyse, makrell, er i god en forfatning. Derimot har vi flere utfordringer på de mindre økonomisk viktige artene, som ikke desto mindre er viktige for økosystemet, sier Liv Holmefjord.

 

Profesjonalisering av næringen
– Når vi snakker om fiskeriene, er det derfor to ting vi må gjøre. Vi må opprettholde og sikre de gode bestandene. Dernest må vi finne gode forvaltningstiltak for de bestandene som det ikke står så bra til med, som for eksempel kysttorsken. Det går på å få bedre kunnskap om økosystemet og kunne følge opp med god kontroll.

 

 For Holmefjord handler det således om god forskning, god regulering og gode kontrolltiltak.

 

I forhold til havbruksnæringen er utfordringen å få til en balansert vekst, der veksten skjer på naturens premisser. Hun understreker at det er viktig at en vekst i havbruksnæringen ikke må få utilsiktet virkning på økosystem og miljø. Hun viser blant annet til de siste sykdomsproblemene på Vestlandet, samt rømming av oppdrettsfisk, selv om næringen har fått bedre kontroll på fisken.

 

– Genetisk interaksjon er fremdeles en utfordring, påpeker Holmefjord, men legger samtidig til at næringen har vist at den er i stand til å finne løsninger, og hun tror at det fortsatt vil skje.

 

Liv Holmefjord peker på at det har skjedd en profesjonalisering av både havbruks- og fiskerinæringen. Alle de tunge fiskeriene er lukket med reguleringer og konsesjoner, og den totale kapasiteten er i dag stort nok. I realiteten har det mer vært behov for å tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget enn å øke den. Dette henger også sammen med den raske teknologiske utviklingen og at fartøyene blir stadig mer effektive.

 

– Vi merker at det blant folk flest blir et sterkere fokus på miljø og bevaring, noe som gjenspeiler seg i markedet. Også av den grunn må vi i forvaltning ha fokus på bærekraft.

 

Felles mål
Den nye fiskeridirektøren understreker at flåtens totale kapasitet må være tilpasses ressursene, men om konsesjoner og uttak kan organiseres på andre måter, for eksempel om konsesjoner skal kunne slås sammen, er det opp til politikerne å ta stilling til. Det viktigste er at en får en kapasitetsmessig utvikling som henger sammen med ressursgrunnlaget.

 

–Vi er opptatt av at båtene har et godt beskatningsmønster.

 

Hun tror ikke at fiskerinæringen skal regne med at kvotene blir større. I stedet synes Holmefjord at fiskerne må blir mer opptatt av hvordan de kan få mer for den fisken de fanger, for eksempel ved å satse på kvalitet og ved å sikre seg best mulig betalt. Også reguleringen går i retning av å oppmuntre på mer enn volum.

 

Når det gjelder videre ekspansjon i havbruksnæringen er Liv Holmefjord opptatt at den skjer på en forsvarlig måte i forhold til miljøet. Det er viktig å ha kontroll på miljøfaktorene sier hun.

 

– På lang sikt har vi og næringen det samme målet. Men vi kan nok være uenig på kort sikt. Næringen har ulik oppfatning på reguleringer, der fiskerne er opptatt av å tjene pengene nå. Sånn sett har vi nok litt forskjellig tidshorisont. Men det er stort sett enighet om at målet er bærekraftige og verdiskapende næringer, om vi ikke alltid er enige om veien til målet. Men ved å utfordre hverandre, kommer vi videre og finner løsninger, sier Holmefjord og viser til at det er god tradisjon for samarbeid mellom forskning, forvaltning og næring.

 

Internasjonalt samarbeid
Et annet område som blir stadig viktigere for den norske forvaltningen av ressursene i havet, dreier seg om internasjonale relasjoner. Det faktum at 90 prosent av de norske fangstene er på bestander delt med andre nasjoner, setter det internasjonalt samarbeid i et perspektiv. Holmefjord er opptatt av at en i størst mulig grad må finne felles forvaltningstiltak.

 

Blant annet viser hun til at Norge og EU per i dag har ulike reguleringer på bestander som vi deler. For eksempel mener Norge at EU må slutte å kaste fisk på havet. Og når det gjelder arbeidet med ulovlig fangst har Norge vært en pådriver. Der har også EU vært veldig bevisst i fastsettelse av regelverk. I det store og hele er Holmefjord av den oppfatningen at Norge og andre land samarbeider godt om bestander som deles.

 

Det synes klart at den nye fiskeridirektøren overtar en næring med mange positive trekk; de store fiskebestandene er i god forfatning og havbruksnæringen har solid vekst.

 

– Men det er også en næring med utfordringer. Overfiske, truede arter, sykdomssituasjonen og lokaliseringsutfordringer innen havbruk er viktige problemstillinger. Dessuten viser all erfaring at det vil komme nye oppgaver og utfordringer som forvaltning og næring må løyse.

 

Liv Holmefjord, som har faglig bakgrunn som siviløkonom, har vært assisterende fiskeridirektør siden 2004. Før det jobbet hun i Statens Fiskarbank og deretter i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (i dag Innovasjon Norge). Holmefjord overtar som fiskeridirektør for en åremålsperiode på seks år.

 

– Det er mye kompetanse i Fiskeridirektoratet, og jeg gleder meg til å lede denne organisasjonen. Vi har en styrke i aksen fra våre lokal- og regionkontor via Fiskeridirektoratet i Bergen til vårt internasjonale kontaktnett. Dette gir oss en unik mulighet til å utvikle forvaltningen videre til beste for samfunnet, sier den nye fiskeridirektøren.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.