DEL

First Price er et generisk lavprismerke. Et lavprismerke er også Eldorado. Stabburet er derimot et merke som henviser til kvalitet og en litt høyere pris enn konkurrentene. Basert på en slik tankegang, skulle en anta at Stabburets Makrell filet i tomat, et produkt vi alle kjenner helt tilbake i vår barndom, er et gjennomsyret norsk sjømatprodukt. Men den gang ei.


( 29.01.2009 )

[raw]

En gjennomgang av kjente norske merkevarer i fiskediskene viser at det blir stadig mindre norsk verdiskaping i det som øyensynlig er norsk, og som nok kundene forventer at er norsk. Men Stabburets Makrell filet i tomat har allerede blitt produsert ved ABBA sitt anlegg i Kungshavn i Sverige i flere år.

 

De to ”billige” makrellboksene fra henholdsvis First Price og Eldorado blir derimot produsert av Sandanger AS i Gjerdsvika på Sunnmøre, en bedrift mest kjent for sitt eget merke ”Sunnmøre”. Selskapet har de siste årene hatt overskudd varierende fra cirka 1,7 til 3,1 millioner kroner på sin produksjon. Omsetningen i 2007 var på over 100 millioner kroner. Med andre ord et eksempel på at det kan drives lønnsom foredling, inklusiv produksjon av fiskehermetikk i Norge.

 

Norsk i Sverige, svensk i Polen
For øvrig, siden norsk makrell legges på boks ved Abba i Kungshavn, hva er vel da mer naturlig enn at gaffelbiter på boks, disse små boksene som ofte står strategisk nær der hvor eggene er plassert på supermarkedet, også blir produsert i Kungshavn. Men den gang ei. Selv om det var i Stavanger de første maskinene som stanset ut ”gaffelbiter” av sildefileter ble utviklet, skjer det selvfølgelig ikke her. Denne produksjonen har Abba flyttet til Polen.

 

Norske sardiner fra Polen
Mens Eldorado og First Price sin hermetikk i liten grad fokuserer på hvor produktene blir produsert, har det Rieber-eide King Oscar etter utflyttingen fokusert sterkt på sin norske tilknytning. Norske sardiner står det tydelig på esker med sardiner pakket ved selskapets fabrikk i Polen.

 

I fjor ble siste rest av King Oscar sin hermetikkproduksjon flyttet ut av Norge. Den lave dollaren påførte bedriften store tap ble det sagt. At dollarkursen svinger ble det sagt lite om. Sannheten var nok at den store nye fabrikken i Polen hadde ledig kapasitet. Utnyttelse av denne ville øke fortjenesten på sardinene, norske sardiner – King Oscar. Bare et ørlite merke hvor det står PL forteller norske kunder at denne brislingen har svømt langt for å komme i norske butikkhyller.

 

Tur retur Thailand
Enda lenger svømmer Findus sine fiskeprodukter. Mens COOP nøyer seg med å la norsk laks og ørret reise til Danmark for å bli vakuumpakket og frosset i porsjonsstykker, sender Findus fisken på en mye lenger reise. Norsk laks og ørret drar hele veien til Findus sin fabrikk i Samut Prakan for å bli kuttet i stykker, vakuumert og frosset, før den sendes i retur til Norge. Med andre ord så kan en laks som blir oppdrettet et par kilometer fra en Rema-butikk risikere å legge ut på en mange tusen kilometer lang reise som tar tre uker hver vei før den ender opp i frysedisken til en butikk like ved oppdrettsanlegget.

 

Like mye må mange andre Findus-produkter finne seg i å reise. Sei og torsk fra Barentshavet blir lastet på skip og sendt til Yantai Fisheries Refrigeration Company i den kinesiske byen Laishan, før torsken og seien blir kuttet opp i mindre biter, vakuumert og frosset og noen ganger marinert eller krydret. Så begynner den lange veien tilbake til motsatt side av kloden. Det har blitt sagt at det faktisk er mindre CO2 utslipp ved å filetere fisken fra Barentshavet i Kina enn her hjemme. Langreist skal ikke nødvendigvis være miljøfiendtlig. Om det også gjelder for laks og ørret,… tja.

 

Ikke helt original
Skuffet over å finne lite norsk, så selges det nå heldigvis ”Vinsild”, ”Rømmesild”, ”Modnet kryddersild med urter” og mye annen god sild på glass. Det høres forlokkende norsk ut. Den modnede kryddersilda fra Denja er til og med prydet med det som antas å være en norsk fisker. Men produksjonssted? Launis Fiskekonserves A/S i Ålbæk i Danmark. Fra samme sted kommer både rømmesild og vinsild, for å nevne noen få. På leting etter det norske fant vi Delikat sin Appetitt Sild. ”Original” sto det til og med på etiketten. Men med original ble det nok ikke siktet til produksjonssted. Silda var lagt på glass i Polen.

 

Norske nisser – polsk ansjos
Lodderogn av merket Lofoten, farget svart som selve mørketiden i nord, var nok heller ikke helt norsk. Håpet gikk til årets juleansjos. Boksen sto hjemme i kjøleskapet. Stabburet Juleansjos, prydet med norske fjøsnisser. Emballasjen kunne vanskelig bli mer norsk. Produsert hos Superfish for Stabburet . PL 32091801 WE. Kanskje er det noen norske forbrukere som har fått med seg at PL står for Polen, at Stabburet, King Oscar, Lofoten og andre svært så norske merkenavn ofte er svært så lite norske på innsiden av emballasjen.

 

Hva forstår forbrukeren
På svært mange produkter må forbrukere lete nøye, og vite hva det lille merket med to bokstaver og produksjonsnummer står for. King Oscar produserer skinn- og beinfrie sardiner i solsikkeolje. Disse legges på boks i Marokko, og har ingenting med det som norske forbrukere tradisjonelt forbinder med sardiner, nemlig norsk brisling tatt i en av fjordene. Utenpå esken står det ikke at innholdet er norsk, slik som på brislingen pakket i Polen. Det står ganske enkelt ingenting på den ytre emballasjen som forteller om produktets nordafrikanske opprinnelse. Ett nummer stemplet på selve metallboksen er alt som forteller at dette er et marokkansk produkt.
Kan det forventes at en vanlig forbruker forstår et utydelig stempel med denne teksten: B.J.L. 225P-MA 1709 S.P.S.A (H V).

Betyr det at dette er nordafrikanske sardiner pakket i Marokko. Eller at King Oscar merket med ”Norske Sardiner” er produsert i Polen. På de marokkanske sardinene må kunden kjøpe produktet og åpne forpakningen for å se produksjonsnummeret ovenfor. Kanskje selger noen produkter bedre hvis kunden vet mindre. Mange forbrukere har en viss skepsis til produkter fra fjerne land. Svensk er en ting, kinesisk eller marokkansk noe annet.

 

Like gode, men…
Det er neppe noen grunn til å tro at kinesiske, svenske, danske, polske, britiske eller marokkanske produkter pakket etter gjeldende regler er dårligere enn helnorske produkter. Og det finnes de, som for eksempel Findus, som merker produktet med ”Pakket i Thailand”.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.