DEL

Det har ikke alltid vært like populært blant norske kjøpere av fisk til konsum eller fiskemelproduksjon når norske fartøyer har seilt til deilige Danmark for å levere der. Da Hirtshals for ett tiår siden fikk faste oppslag i pressen om rekordpriser, når den første nordsjøsilda bli solgt på forsommeren, var det nok mange som lot seg lokke. Matjesfeberen i Hirtshals har lagt seg. Nå er det Egersund som er matjeshavn nummer en.


( 07.10.2009 )

[raw]

Når både norsk og dansk fiskerimiljø samles under den store fiskerimessen DanFish International 2009, kommer utstillere til å kappes om fiskernes gunst. Best pris. Best service. Best produkt.

 

Det er gammelt nytt at enkelte norske fiskemelfabrikker tidligere truet fiskebåter med en stille boikott hvis de leverte i Danmark. Fortsatt er det noen som sutrer, om ikke like offentlig. Utenlandske fartøyer leverer store mengder hvitfisk, pelagisk konsumfisk og råstoff til fiskemelfabrikker i Norge. Skotske mottak må for eksempel bare godta at kjøp og salg av makrellkvoter har resultert i at få fartøyer tar gigantiske fangster som det finnes få kjøpere til i hjemlandet. Det nyter norske kjøpere godt av. Når norske industritrålere kan spe på inntjeningen noen skarve kroner ved å få bedre betalt for bifangst av hvitfisk i Hanstholm, skal norske kjøpere unne dem dette. Ingen går til Danmark for å selge fangsten med mindre dette er lønnsomt. Fiskerinæringen er internasjonal. Det skal selvsagt også fiskerne dra nytte av.

 

Når det i år er losset mindre norsk råstoff ved danske fiskemelfabrikker enn på mange år, skyldes det manglende vilje til å konkurrere med norske fabrikker på pris. Det dramatiske fallet i kolmulekvotene har resultert i akutt mangel på råstoff til mange fiskemelfabrikker. Det er fortsatt mange, ikke minst fartøyer som fisker i Nordsjøen, som ser det som lønnsomt å selge fisken i Danmark. En auksjon er alltid litt gambling, men følger man med på hvor mye og hva som meldes inn, kan en rask tur over Nordsjøen eller Skagerrak gi god fortjeneste. Andre ganger kan en tur bli rene tapet.

 

Dansk fiskeflåte reduseres i antall fartøyer. De pelagiske kvotene er nå i hendene på en håndfull fartøyer og enda færre redere. Den samme utviklingen skjer på hvitfisk. Dette stiller også krav til økt effektivitet hos verksteder og bedrifter som yter service til fiskeflåten. Danske verksteder er normalt litt rimeligere enn norske. Det strides om hvem som er best på kvalitet og effektivitet. I det store og det hele er det neppe de helt store forskjellene på dette området. Men på pris taper nok mange norske verft og verksteder. Årsaken er i stor grad det press som fartøyer innenfor olje- og gass, samt mangel på norske fagarbeidere, gir på industrien. Men det er mulig å finne ”danske priser” for de som shopper rundt litt i Norge også.

 

Det som danskene uten problem kan flagge som sitt store fortrinn er at de i de aller fleste havner har samlet det som trengs av dyktige fagmiljøer i hver havn. Skal du trekke en aksling, overhale en hydraulikkpumpe, fikse noe elektrisk osv, så slipper du at de som skal utføre arbeidet må komme langveisfra. De finnes som regel i havnen. I Norge er bedriftene som utfører vedlikehold og service på fartøyer i mye større grad spredd geografisk.

 

En annen fordel mange utnytter når de først skal utføre arbeid i Danmark eller selge fangsten der, er å proviantere og kjøpe inn utstyr som koster mindre enn hjemme. Dessverre taper norske skipshandlere på dette. Men det er danske interesser som taper når en stor dansk ringnotbåt losser i Norge, eller danske fiskere velger norsk leverandør av elektronikk, eller de kjøper brukt fartøy fra Norge.

 

I denne utgaven av Kystmagasinet har vi valgt å fokusere spesielt på Danmark. Vi har lagt hovedfokus på havnene Hanstholm og Hirtshals. To havner som konkurrerer om hvitfiskfangstene til norske fartøyer. Det er store forskjeller på Hanstholm og Hirtshals. I de påfølgende sider ser vi nærmere på havnene, og ikke minst på den visjonære utviklingsplanen som er laget for Hanstholm havn. Realiseres den i sin fulle bredde vil Hanstholm Havn nok få anløp av enda flere norske fartøyer. Og spesielt for norske fiskehavner, mottak, verft og vedlikeholdsbedrifter i sør, kan det være grunn til å vurdere sin strategi for å møte økt konkurranse.

 

Kanskje er økt samarbeid mellom danske og norske bedrifter en løsning. Kanskje bør norske bedrifter som ha satset sterkt på å ekspandere både i Asia og tidligere Øst-Europa holde øynene åpne for det som skjer i Danmark. Lavt kostnadsnivå og tilgjengelig arbeidskraft er nødvendigvis ikke en vedvarende fordel i for eksempel Polen. Derimot vil Hanstholm bli en svært så kostnadseffektiv base hvis logistikkostnader legges til grunn.

 

Når fokus denne gang er lagt på Danmark, har det sin naturlige forklaring i Danfish 2009. Mange norske bedrifter er representert, og mange norske bedrifter og fiskere vil nok benytte anledningen til å besøke messen. Samarbeidet over Skagerrak går sin gang og utvikler seg. Det er nyttig for både norsk og dansk fiskerinæring. Om du skal gå til Danmark for å selge fisk eller få utført service og vedlikehold er det et enkelt valg. Gå der du finner det formålstjenlig.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.