Det store nederlandske verftet Damen Maaskant Shipyards Stellendam har satt i gang et prosjekt som skal finne ut om det lar seg gjøre å elektrifisere fartøyer til bruk i landets omfattende blåskjellnæring.

Norske verft må regne med tøff konkurranse fra nederlenderne i markedet for skip med elektrisk eller hybrid fremdrift. Damen bygger allerede en rekke ulike fartøytyper med elektrisk fremdrift eller hybrid fremdrift med batteri og diesel.

Vil levere til oppdrettsnæring

Verftet har allerede bygget både hybride og helelektriske ferjer og fartøy for persontransport. De har også under bygging helelektriske lastefartøyer som skal opererer på kanaler og elver. Nå er fokus på nederlandsk blåskjellnæring.

Mye av denne næringen er konsentrert til områdene Waddensjøen og østlige deler av elvemunningen til elva Schelde. Her blir blåskjell dyrket i grunne, beskyttede farvann. Muslingene blir enten dyrket på havbunnen eller de gror på tau som er festet til blåser.

Til å høste muslingene brukes det flatbunnede båter med dieselmotorer. Nye IMO-regler og EU-reguleringer (Trinn 5) gjør at disse fartøyene blir ilagt stadig større restriksjoner. EU er spesielt opptatt av å redusere utslippene fra fartøyer om operer på elver og kanaler. Når man nå ønsker å bygge servicefartøyer til blåskjelloppdrettere som er hel-elektriske eller som kombinerer diesel og batteri, er det på grunn av nye miljøkrav som spesielt gjelder svoveldioksid (SOx) og nitrøse oksider (NOx).

Damen skal levere verdens første elektriske slepebåt til havnemyndighetene i Aukland, New Zealand. ILLUSTRASJON DAMEN SHIPYARDS.
Damen skal levere verdens første elektriske slepebåt til havnemyndighetene i Aukland, New Zealand. ILLUSTRASJON DAMEN SHIPYARDS.

Erfaringer fra flere skipstyper

Ifølge Damen kan verftet dra nytte av de mange erfaringene fra bygging av andre elektriske og hybride fartøy, når de nå fokuserer på servicebåter til oppdrett.

Det britiske transportselskapet Arriva sin danske avdeling kontraherte sommeren 2018 fem elektriske passasjerbåter hos Damen Shipyards. Senere er det bestilt ytterligere to båter. Dette er båter som populært kalles havnebusser og som går i trafikk på havnen i København.

De første fem havnebussene skulle etter planen settes i drift 1. januar. Men forsinkelser ved skrogverftet i Polen gjør at de neppe blir levert før i april. De fem første båtene, som har en kapasitet på 80 passasjerer, vil medføre at utslippene av CO2 fra kollektivtransporten i København blir redusert med 2,5 prosent, mens utslippene av NOx blir redusert med hele ti prosent.

Disse fartøyene vil ligge ved kai i sju minutter for hver lading som blir foretatt, mens de er i drift 16 timer i døgnet.

Nederlandske konsumenter er miljøbevisste, og kanskje er de villige til å betale mer for blåskjell fra oppdrettere som investerer i fartøy med lave utslipp. FOTO DAMEN SHIPYARDS.
Nederlandske konsumenter er miljøbevisste, og kanskje er de villige til å betale mer for blåskjell fra oppdrettere som investerer i fartøy med lave utslipp. FOTO DAMEN SHIPYARDS.

Konkurrent til norske verft

Det er grunn til å forvente at det nederlandske verftkonsernet Damen vil kunne gi norske verft som bygger elektriske og hybride oppdrettsbåter og fiskefartøy, konkurranse. Innenfor ferjesegmentet er Damen blant verdensledende på elektriske bilferjer. Og de bygger nå en elektrisk slepebåt med pull på 70 tonn for levering til New Zealand.

Det siste fartøyet levert av Damen til Norge er servicefartøyet Volt Processor. Dette er et avansert 43 meter langt servicefartøy som primært utfører oppdrag for laksenæringen. Fartøyet er ikke hybrid, men har avansert dieselelektrisk fremdriftsløsning. For Damen er dette fartøydesign som relativt enkelt kan bygges med batteripakke. Driften av et slikt servicefartøy gjør det vanskelig å operere som et rent el-fartøy.

Dette er maskinrommet til Volt Processor. Båten har diesel-elektrisk fremdrift, men ingen batteripakke. FOTO DAMEN SHIPYARDS.
Dette er maskinrommet til Volt Processor. Båten har diesel-elektrisk fremdrift, men ingen batteripakke. FOTO DAMEN SHIPYARDS.

Elektrisk minst halvparten av tiden

Fartøyene som verftkonsernet ønsker å bygge for nederlandske blåskjelloppdrettere vil derimot gå tilbake til en fast havn hver dag. Det vil derfor være mulig å lade batteriene om natten. Siden det er kort seilas til blåskjellanleggene, og energibruken er relativt begrenset når det høstes blåskjell, er dette fartøy som egner seg svært godt for kombinert elektrisk og dieseldrift.

Målsettingen er ifølge Damen å utvikle el-kapasitet som gjør at fartøyene kan driftes elektrisk minst femti prosent av tiden de ikke ligger i havn. Dette vil kreve en bedre energiutnyttelse enn hva som er tilfelle i dag, som er en målsetning at skal forbedres med femten prosent. En tredje målsetting er å redusere utslippene av CO2, NOx og SOx med minst femti prosent.

Lykkes Damen i å bygge så energieffektive el-hybride fartøy, vil det bli et viktig markedsfortrinn for oppdrettere som bruker disse fartøyene. Nederlandske konsumenter er blant de  mest miljøbevisste i Europa.