Ny studie viser hvordan åleyngelen finner veien fra fødestedet i Sargassohavet til norske fjorder og elveutløp.

Livet til den europeiske ålen starter i Sargassohavet, et stort havområde sør for Bermuda.

Åleforeldrene har brukt minst seks måneder på reisen hit. De har krysset Atlanterhavet for å gyte for første og eneste gang, akkurat her.

Men hvordan finner ålebarna veien fra Sargossahavet og tilbake til Europa?

Ny forskning viser at det er månen som leder de helt unge ålene mot kysten.

«Månekompasset» leder ålen frem 

Fra Sargassohavet blir de europeiske ålelarvene fraktet over havet med Golfstrømmen, og videre med den nordatlantiske strømmen, som går langs norskekysten, helt opp til Arktis.

På reisen fra Sargassohavet endrer larvene seg til yngel. De ligner et tynt silkebånd, er nesten gjennomsiktige.

I dette livsstadiet kalles de for glassål.

Spørsmålet forskerne stilte, var hvordan glassålene finner veien ut fra den nordatlantiske strømmen og inn til elveutløpene, fjordene og kystområdene rundt Nordsjøen, der de skal vokse inntil de reiser ut igjen for å gyte.

– Glassålene har et innebygd «kompass» som fører dem i retning av månen. Så når månen er over horisonten, svømmer ålene imot den. Det er som regel mot sør. Dette gjør at de «hopper av» den nordatlantiske havstrømmen, forklarer HI-postdoktor Alessandro Cresci.

– Og det er lurt, for hadde de haiket videre, hadde de havnet i Arktis og dødd.

I stedet kommer altså åleyngelen frem til Nordsjøen.

I felt: Postdoktor Alessandro Cresci og stipendiat Cameron Thompson tar opp en boks der de tester ut oppførselen til glassålene i fjordene. 

Kombinasjon av eksperimenter og modellering 

For å finne ut av dette, gjorde forskerne forsøk der de så på oppførselen til glassål under kontrollerte forhold, på forskningsstasjonen til HI i Austevoll.

Etterpå tok de observasjonene inn i en datasimulering av yngel og havstrøm.

–I modellen «slapp vi løs» glassål nord for Skottland. I én simulering så vi hvor ålene ville havne dersom de bare drev passivt med strømmen. I den andre simulerte vi at månen kom over horisonten, og at ålene begynte å svømme mot den. Vi kjørte mange slike simuleringer, der vi gav ålen ulikt svømmetempo.

Hva fant dere ut? 

– Vi så at uansett hvilken svømmefart vi gav ålen, så var den store forskjellen om månen var over horisonten eller ikke. Når ålene svømte etter «månekompasset», økte andelen glassål som kom frem til kystområder langs Nordsjøen kraftig. Desto høyere svømmefart, dess flere kom frem, og desto færre ble transportert videre til den sikre død i Arktis.

Nordsjøen: Et avgjørende område for europeisk ål

Nordsjøen er et viktig område for europeisk ål. Fra Nordsjøen sprer åleyngelen seg videre ut til store områder.

– Det er mange land som ligger rundt Nordsjøbassenget, og vi ser at mye ål lever her, spesielt i sør, men også inn i norske fjorder og i den baltiske sjøen. Å forstå hvordan ålen kommer seg til Nordsjøen er et viktig bidrag til å forstå ålebestanden, sier postdoktoren.

– Og forstår vi ålen, kan vi beskytte og forvalte den bedre.

Referanse: 

Alessandro Cresci  Anne D. Sandvik  Pål N. Sævik  Bjørn Ådlandsvik  Maria Josefina Olascoaga  Philippe Miron  Caroline M. F. Durif  Anne Berit Skiftesvik  Howard I. Browman  Frode Vikebø. «The lunar compass of European glass eels (Anguilla anguilla) increases the probability that they recruit to North Sea coasts». Fisheries Oceanography (2020).