Har Fiskeridirektoratet i det hele tatt lov til å utstede advarsler til fiskere for brudd på lover og forskrifter? Og har de i det hele tatt lov til å lagre slike advarsler for senere å bruke dem som skjerpende element i nye saker? Har advokaten rett kan Fiskeridirektoratet ha brutt norsk lov utallige ganger.


( 12.11.2018 )

17. september ble en skipper om bord på et større pelagisk fartøy ilagt en advarsel av Fiskeridirektoratet Region Sør for brudd på forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy.

Fiskeridirektoratet region Sør foretok kontroll av fartøyet den 10.juli 2018 ved Karmsund Protein AS. Inspektørene tok kontakt med skipper og informerte om kontrollen. Han kunne informere dem at de hadde tatt fangsten med flytetrål i fire hal. Fangsten var fordelt på fartøyets 12 RSW-tanker.

Ikke uenighet om fangstens størrelse
Det er ikke uenighet om at fangsten var 13 prosent større en rapportert via ERS. Avviket var etter direktoratets oppfatning av en slik størrelse at det måtte anses som en objektiv overtredelse av forskriften.

Fiskeridirektoratet region Sør ila på denne bakgrunn en advarsel for overtredelse av forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften) § 12.

Ulovlig trussel?
Direktoratet gjorde også oppmerksom på at gjentagelse av lignende forhold vil kunne ha betydning senere, og vil dermed også eventuelt kunne medføre en strengere reaksjon.

Det er spesielt dette som har fått advokat Ask Økland i Pelagisk Forening til å reagere. En side ved saken er at han mener skipperen beregnet fangstens størrelse etter beste evne og i tråd med gjeldende forskrifter.

Økland stiller et stort spørsmål ved om Fiskeridirektoratet har adgang til å ilegge advarsler. DEt stilles også spørsmål ved adgangen til å lagre disse. Ikke minst stilles det spørsmål ved lovligheten i å bruke dem dem som skjerpende faktor ved fremtidige brudd på lover og forskrifter.

Han har reist spørsmålet i en klage på ileggelse av advarsel og i et eget brev sendt 31. oktober der Økland blant annet skriver:

Krever svar på mange spørsmål
«Me har registrert at Fiskeridirektoratet har ein praksis der direktoratet gjev åtvaringar til enkeltpersonar/skipperar.

Åtvaringar synest å bli gjeve når direktoratet meiner det har skjedd eit brot på havressurslova, og/eller ei forskrift vedtatt i medhald av havressurslova. Me har òg inntrykk av at slike åtvaringar blir registrert, og kan bli brukt mot vedkommande i eventuelle liknande saker i framtida.

Me ber om å få opplyst:

1. Heimelen/ rettsgrunnlaget for denne praksisen med å gje åtvaringar.

2. Er slike åtvaringar vedtak etter forvaltningslova?

3. Kva register åtvaringar eventuelt blir ført inn i?

4. Kva registeret/- a eventuelt blir brukt til?

5. Kven har eventuelt tilgang til dette/desse registeret/- a?

6. Kor lenge åtvaringare ventuelt blir lagra?

7. Kva er heimelen/rettsgrunnlaget for eventuell registrering?

8. Kor mange åtvaringar har blitt gjeve årleg i åra 20 15, 16 og 17?

9. Har slike åtvaringar blitt brukt mot folk, eller ført til strengare reaksjonar i eventuelle seinare saker?

I klagen på vegne av skipper, skriver Økland at advarslene som direktoratet gir også kan være et brudd på den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Han lar det også skinne klart gjennom at han mener direktoratet ikke har adgang til å gi advarsler, og slett ikke lagre dem for bruk som skjerpende forhold i fremtidige saker. I klagen på vedtaket skriver han:

«Åtvaringar er ikkje lovregulert, korkje i forskrift av 21.desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy eller i havressurslova. Det rettslege grunnlaget, for direktoratet sin praksis med å ilegga åtvaringar, synest såleis å mangla.

Det er på det reine at direktoratet ikkje har noko med å gje åtvaringar for lovleg utøving av fiskeri. Når direktoratet vel å gjev åtvaring synest det difor som om at direktoratet meiner at skipper har gjort noko ulovleg og straffbart.

I vedtaket skriv direktoratet at «Vi gjør også oppmerksom på at gjentagelse av lignende forhold vil kunne ha betydning senere, og vil dermed også eventuelt kunne medføre en strengere reaksjon.» Strengare reaksjon er bot og/eller inndraging. Det er såleis tydleg at åtvaringa kan ha innverknad på straffereaksjonar.

For at åtvaring skal kunne gjevast må difor same vilkår som for fellande dom vera oppfylt. Det er då to vilkår for at åtvaring skal kunne utferdast. Det må vera eit objektivt brot på forskrifta, og skipper må ha utvist subjektiv skuld, jf. havressurslova. Direktoratet har ikkje vist til kva skuldvilkår skipper har brote.», skriver Økland.

Advarsler har vært skjerpende
Kystmagasinet har ved flere anledninger omtalt saker hvor Fiskeridirektoratet har trukket frem tidligere advarsler i forbindelse med vurdering av straffereaksjon. Har advokat Økland i Pelagisk Forening rett i sin tolkning av lover og regler, vil det sannsynligvis bety at direktoratet har gitt advarsler i strid med lov og forskrift, samt gitt straffereaksjoner som bøter og inndragning som ikke har stått i samsvar med størrelsen på bot og inndragning som skulle vært gitt.

Hvor mange fiskere dette gjelder og hva resultatet kan bli om Fiskeridirektoratet har handlet i strid med loven vil bli, gjenstår å se. Siden dette er en praksis over mange år, vil det nok også være mange saker som er foreldet.

Les mer om andre saker her:

Stolte på inspektør – direktoratet ville gi 10.000 i bot

Direktoratet tok to år på å svare

Direktoratet jakter juks å AIS

Vi har forsøkt å få en kommentar fra Ask Økland, men han ønsker ikke å kommentere noe på dett tidspunkt.