DEL

Det så lenge mørkt ut for makrellstørja. Når MS “Bluefin” nå kan seile ut for å fiske makrellstørje i Norge, er det et aldri så lite mirakel vi er vitne til.


( 23.08.2017 )

I fjor den 16. september tok MS “Hillersøy” hele den norske makrellstørjekvoten i ett eneste notkast. 191 velvoksne individer på over 200 kilo i snitt. Dette var første størjefangst av betydning på over 30 år. Mannskapet kan skrive under på at det lå blod, svette og tårer bak det som ble en merkedag.
Det er i år tatt makrellstørje som bifangst, og stimer er observert langs vestlandskysten. Nå er det “Bluefin”, også fra Sogn og Fjordane, som har vunnet loddtrekningen om den norske kvoten på makrellstørje. De starter jakten 21. august. Havforskningsinstituttet blir med om bord fra 28. august for å samle inn data.

Har et enormt matfat

Det ble registrert og observert mange stimer av makrellstørje i norske farvann i fjor. 8,4 tonn ble tatt som bifangst i 2015, og 4,15 tonn i 2016. Dette ble hovedsakelig tatt i forbindelse med fiske etter makrell, men også under kolmule- og hestmakrellfiske. Det ble også tatt makrellstørje som bifangst etter bunnfiskarter utenfor Østlandet.
Dette viser hvor opportunistisk og tilpasningsdyktig makrellstørja er som jeger. Når vi vet at den kan dykke ned til hele 1000 meters dyp, har den et formidabelt matfat å forsyne seg fra i Atlanterhavet.
Historisk har makrellstørja i norsk farvann hovedsakelig beitet på tobis, sild, brisling og blekksprut. Innenfor økosystemene langs kysten og i Norskehavet har nå makrellyngel og småpir blitt gourmetmat og nærmest yndlingsføde i Norskehavet og langs Norskekysten. Ifølge fiskere er dette så populært at størjene går helt «bananas». De hopper ut av havflata og raser rundt i overflata på jakt etter småmakrellen.

Oppdrettsanlegg ble for fristende

I et oppdrettsanlegg i Flatanger i fjor, ble en inntrenger oppdaget. Ved inspeksjon fikk plutselig en av dykkerne øye på en diger skygge som viste seg å være en makrellstørje. Fristelsen i anlegget var blitt for stor for streifdyret.
Ved et kunststykke ble makrellstørja på over 370 kilo fanget med snurpenot oppi merden. Etter to dager fikk røkterne den enorme størja ut av oppdrettsanlegget. En slik fisk har enorme krefter og topphastighet på 70 kilometer i timen.
Størja som antas å ha hoppet oppi lakseoppdrettsmerden, og ikke gjennomboret notveggen som andre har gjort tidligere, er den største som ble fanget i Norge i 2016. Størja ble levert på fiskerimottak, og Havforskningsinstituttet fikk tatt prøver av den.

storjer_i_nota

Enorme krefter er i sving når 191 makrellstørjer er fanget i nota til “Hillersøy”. Foto: Øyvind Tangen / Havforskningsinstituttet.

Hvorfor forsvant makrellstørja?

Det har vært enorme opp- og nedturer i det norske- og internasjonale fisket etter makrellstørje. Bestandsstørrelsen har vært fra massiv til begredelig. På 1950-1960 tallet var flere hundre båter involvert i makrellstørjefisket langs norskekysten. Det var et sant Klondyke-fiskeri med gode penger å tjene. Men det eksisterte verken kvotesystem eller reguleringer i fisket.
Det har vært stort og systematisk overfiske på ungfisk i Middelhavet og deler av Atlanterhavet. Samtidig har det foregått ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske) i årtier, inkludert mafiavirksomhet i Europa.

På bedringens vei

For ti år siden så det virkelig svart ut. Nå ser vi en tydelig bedring, og det kan skipper Tore Hillersøy med mannskap krone med en eventyrlig fangst.
De siste årene har den internasjonale forvaltingen av makrellstørjebestanden blitt betydelig tøffere. Totalkvotene har blitt redusert med nærmere to tredeler, mange internasjonale fiskebåter har blitt kondemnerte, og kontrollen til lands og til vanns har blitt kraftig opptrappet.
Norge ligger helt i utkanten av utbredelsen til makrellstørja. At den nå er tilbake her, er godt nytt for bestanden. Når bestanden er stor, trenger den mer plass. Til slutt kommer den dermed til Norge. Vår del av den internasjonale kvoten er såpass liten at vi ikke kan bidra til noe overfiske. Så lenge den Atlantiske tunfiskkommisjonen (ICCAT) fortsetter med den knallharde forvaltingen, bør bestandspilene også fortsette å peke oppover.

Hvor kommer makrellstørjene i Norge fra?

Det ble tatt genetiske prøver fra makrellstørjer fanget i norske farvann i 2016. De foreløpige resultatene viser at om lag 95 prosent av de om lag 200 individene det ble tatt prøver fra, antas å komme fra gyteområdene i Middelhavet. 2-3 prosent antas å komme fra gyteområdet i Mexico-gulfen på andre siden av Atlanterhavet.
Noen individer kunne ikke identifiseres fra DNA, og tilhørte trolig verken de østlige eller vestlige makrellstørjene. Disse individene kan komme fra gyteområder som ikke er kjent for vitenskapen.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.