DEL

Vietnamesisk pangasius har blitt en yndet fisk blant svindlere. Fiskens nøytrale smak og innbydende fileter og lave pris har gjort den til et substitutt for mange andre fiskearter. Det er ikke bare med pangasius det svindles. Kystmagasinet har sett nærmere på lureriet som foregår globalt. Norske forbrukere går ikke fri. Lite kontroll, mangelfullt regelverk og lettlurte norske forbrukere, er stikkord.


( 11.11.2009 )

[raw]

Jeg sitter på en av Norges mange kinarestauranter i ett lite tettsted på Østlandet. En halvtime tidligere har vi handlet på stedets Rema 1000. En asiatisk mann handlet åtte pakker med pangasius filet. Den samme mannen treffer vi på restauranten, hvor han tydeligvis er sjef. På menyen er ikke pangasius. Derimot står det steinbit. Jeg kan ikke beskylde restauranten for juks. Mistanken var der. Men det er sommer og sol, og vanskelig å få testet om det er pangasius eller steinbit. Det virker for opplagt når det er en kina-restaurant jeg mistenker. Ville jeg reagert om det var den lokale veikroen?

 

  

Dette bildet er fra en nederlandsk butikk spesialisert på organisk og miljøsertifisert mat. Men hva er vill laks fra Alaska. Dårlig, billig pukkellaks aller mye dyrere sockeye. Det får ikke kundene vite.


Hvis pangasius brukes sammen med en sterk aromatisk saus, må du være rene ekspertn for å fastslå hvilken fiskeart som er brukt. Hvorfor bruke steinbit, en atskillig dyrere fisk i en slik rett når smaken mest sannsynlig vil være nesten den samme om det brukes pangasius? Det som er feil er at kunden lures til å tro at han spiser noe helt annet enn det han får servert.

 

Kvalitetsforskjell på dyrt og billig
For noen år siden sto undertegnede journalist og betraktet produksjonen på et stort lakserøykeri i Tyskland. Laksesidene kom nedover et transportbånd, ferdig røkt og tilskåret. To kvinner sto for seg selv og tok ut sider som ble pakket i sorte pakninger på gullbrett. Resten ble pakket i standard forpakning. Hva er forskjellen spurte jeg: – Det meste av laksen går ut i tyske supermarkeder til lavpris. Sidene med sort innpakning skal til noen sveitsiske delikatessebutikker hvor laksen koster over 600 kroner kiloen, forklarte røykeriets leder.

 

I juli avslørte britisk presse at vietnamesisk pangasius har funnet veien til landets fish- and chipsbutikker. Ifølge den respekterte avisen koster pangasius fem pund per kilo, mens torskefilet koster 11 pund. En butikk, The Cat Hill Fish Bar, i småbyen Worchestershire ikke langt fra Birmingham, ble gitt en bot på 8000 pund. Straffen ble anket og deretter redusert til 4000 pund.

 

Butikken ble avslørt da en kunde kontaktet lokale forbrukermyndigheter. Hun var overbevist om at hun ikke hadde spist torsk. En person med god kunnskap om fisk vil kjenne at det er forskjell både på konsistens og smak mellom torsk og pangasius. Men mellom småtorsk og pangasius skal det godt gjøre for en vanlig person å kjenne forskjell når fisken er innbakt i deig og smaker av frityrolje. Etter avsløringen har det kommet inn rapporter fra mistenksomme fish- and chipskunder over hele Storbritannia. Flere prøver er tatt og det er forventet at flere butikker vil bli bøtelagt.

 

I USA har medlemmer av kongressen satt søkelys på svindel med sjømat. Da 38 restauranter i fire amerikanske byer ble sjekket tidligere i år, viste det seg at 23 av restaurantene lurte kundene ved å servere kundene billigere substitutter istedenfor produktet de bestilte. Blant avsløringene var bruk av pangasius og amerikansk malle som substitutt for grouper, og tilapia som substitutt for rød snapper. Rimelig krabbekjøtt ble i noen tilfeller benyttet istedenfor hummer som var oppgitt i menyene. Flere av restaurantene innrømmet at de med vilje hadde byttet ut produktene, mens andre skyldte på underleverandører.

 

Canada
I juni i år samlet avisen Toronto Star i Ontario, Canada 12 prøver på sushi fra lokale restauranter. Prøvene var av sushi hvor det ifølge restaurantene var brukt fiskearten rød snapper. Genetisk testing avslørte at ti av prøvene var tilapia, – bare to var rød snapper.

 

Thailand
I land Thailand hvor lovgivningen er streng, men politiet og myndighetenes ressurser svært begrenset, er det slett ikke uvanlig å selge rød tilapiahybrid som rød snapper. Ikke til thailandske kunder som kjenner fisken ”pla tab tim” – rubinfisk – godt, men til turister som i svært få tilfeller kjenner de ulike fiskeartene fra hverandre selv om de ligger utstilt i restaurantene sine sjømatdisker. Restaurantene betaler 8 – 12 kroner per kilo for tiliapiahybridene, mens rød snapper koster 40 til 60 kroner per kilo på lokale fiskemarkeder.

 

Norsk og chilensk regnbueørret blir solgt som laks i store supermarkeder. Om det er distributøren som ikke vet forskjell eller de ansatte i butikkene skal være usagt. Men undersøkelser gjort at Kystmagasinet viser at fisken normalt er merket med korrekt artsnavn når den ankommer Thailand.

 

Nederland
På det kjente markedet Albert Cuyp Market i Amsterdam er det flere fiskehandlere med et flott utvalg og spennende produkter. På fremtredende plass i utvalget er fersk viltfanget tilapia. At tilapiaen i disken alle har nøyaktig samme størrelse og farge mer enn antyder at dette er oppdrettsfisk. At brystfinnene har tydelig finneslitasje tyder også på at dette er oppdrettsfisk som har stått tett i et anlegg. 73 prosent av tilapiaen som konsumeres globalt er fra oppdrett. Vill tilapia konsumeres stort sett utelukkende lokalt der den fanges,og den eksporteres i små volumer fra landene rundt Victoriainnsjøen i Afrika. Men bestanden der er ikke tett nok til å forårsake finneslittasje. Fiskehandleren vet at dette er kunnskap folk flest ikke har. Prisen for ”vill” vare er her som andre steder høyere enn for oppdrettsfisk.

 

De samme fiskehandlerne har også et svært godt utvalg av reker. Blant annet tigerreker som også hevdes å være ville, mens som garantert er importert fra asiatiske oppdrettere, mest sannsynlig fra India, Thailand, Bangladesh eller Vietnam.

 

Fem års fengsel for pangasius-svindel
I mai ble den amerikanske statsborgeren Peter Xuong Lam, daglig leder av sjømatselskapet Virginia Star Seafood Corp, dømt til fem år og tre måneders fengsel etter at han hadde vært hovedansvarlig for en svindel hvor vietnamesisk pangasius til en verdi av 15,5 millioner amerikanske dollar hadde blitt solgt videre som tunge, flyndre, grouper og en rekke andre bedre betalte fiskeslag. En samarbeidspartner ble dømt til ett år betinget fengsel. I USA er det betegnet som kriminelt å bedra kunder på denne måten. Bare det å hevde at fisk fra oppdrett er vill fisk er nok til å bli straffedømt.

 

Siden forbrukerne i stadig større grad vil ha høyere grad av foredling av sjømatprodukter, blir det lettere og lettere å svindle. Selv når det skal avklares hvilken fiskeart en filet kommer fra, krever det DNA-testing for å få bestemt med sikkerhet. Når fisk eller skalldyr brukes i pateer, fiskekaker, gratenger og ferdigretter er det ofte helt umulig å få klarlagt innholdet på annen måte enn ved bruk av DNA-testing.

 

Milde reaksjoner i Norge
Hadde en norsk kafé, restaurant eller gatekjøkken blitt avslørt ville den mest sannsynlige reaksjonen vært et pålegg om å endre praksis. Først hvis pålegget ikke ble etterkommet ville myndighetene reagert med tvangsbøter.
I juli fikk Norge en Forskrift om merkekrav til fisk. Fra 1. august gjelder følgende bestemmelser:

 

”Fiskeprodukter fisket i havet skal merkes med fangstområde og fiskeprodukter fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket, mens fiskeprodukter fra akvakulturvirksomhet, skal merkes med det landet hvor fiskeproduktet gjennomgikk det siste utviklingsstadiet. Dersom en blanding av arter omsettes skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art.”

 

Nå skal Oncorhynchus mykiss merkes med navnet regnbueørret. Men fortsatt merkes regnbueørret som ”Fjordørret” i norske frysedisker. Det har aldri eksistert noen fiskeart ved navn fjordørret. Derimot kan det virke som om navnet er brukt for å henlede konsumentene mot sjøørret som er en helt annet art. For en del år siden ble flere konteinere med norsk regnbueørret stoppet av amerikanske myndigheter. Årsaken var at den var merket som ”salmon trout”. Amerikanske kontrollører ble i rundskriv gjort spesielt oppmerksom på ”salmon trout”, en utbredt måte å forsøke å gjøre regnbueørret mer verdifull. Anadrome regnbueørret  kalles i USA for steelhead.

 

Norsk fjellørret
På hjemmesiden til Hardanger Fjellfisk AS står det: ”Bedriften Hardanger Fjellfisk er de eneste i landet som produserer norsk fjellaure for salg”. Det står også forklart at fisken er ”produsert” i Tyssedal. Ifølge de nye forskriftene skal fisken i fremtiden merkes som ørret og det skal klart angis at dette er oppdrettsfisk.  I butikkene har produktet i mange år blitt solgt som Hardanger fjellørret eller fjellørret fra Hardanger. Fjellørret er ingen egen art, og å definere hva som er fjell og hva som er lavland kan sikkert være vanskelig i mange tilfeller. Anlegget i Tyssedal ligger rundt ti meter over havets overflate. Det er riktig at fisken har sitt genetiske opphav på Hardangervidda, – og vannet den svømmer i tappes direkte fra fjellet. Men å kalle produktet for fjellørret er å forlede kundene. Fjellørret spiser ikke pellets.

 

En del butikker har i senere tid kalt fisken for Hardanger-ørret. I fremtiden vil det heller ikke være mulig uten å samtidig gjøre konsumentene oppmerksom på fakta. Fisken er for øvrig et førsteklasses produkt, men absolutt ikke fjellørret.

 

Kystmagasinet har tidligere påpekt at norske forbrukere ikke vet hva de får når de kjøper ”scampi”,.. om det er dyre tigerreker eller rimeligere hvite reker. Nå skal tigerreker hete tigerreker. Mens for en art, Penaeus kerathurus er det oppgitt både tigerreke og kongereke som godkjent navn på forpakning eller merking i ferskdisk. Hvite reker, blant eksperter ofte bare kalt vannamei-reker skal nå hete hvitfotreker. Fortsatt vil nok det bli tillatt med scampi, som det også vil være lovlig å selge sardiner på boks. Men det skal stå klart og tydelig merket at sardinene er brisling og hva slags reke scampi er. Det holder ikke bare med et latinsk navn som forbrukerne ikke har noe forhold til.

 

Pangasius skal være pangasius
De nye forskriftene sier at pangasius skal merkes pangasius, ikke panga, gourmet filet eller andre navn som arten har blitt gitt. Polloch fra Alaska merket som Alaska-sei skal også bort fra frysediskene. Nå skal det hete Alaskapolloch.

 

Det gjenstår å se om norske forbrukere i fremtiden skal slippe å bli forledet av Alaska-sei, fjellørret, fjordørret, scampi og andre misvisende navn. Det er Mattilsynet som får til oppgave å se etter at bestemmelsene følges. I følge Matloven kan brudd på bestemmelsene gi inntil ett års fengsel, og i særdeles grove tilfeller inntil to års fengsel. Det er likevel neppe grunn til å tro at vi vil se slike reaksjoner selv om noen skulle selge pangasius som torsk, eller for den saks skyld som steinbit på en kinarestaurant. Det er også svært stor forskjell på norsk og amerikansk straffenivå. I USA er det svindel å lure kundene.

 

Norske forbrukere unngår heller ikke å bli lurt andre enkle triks. Undersøkelser Fiskeriforskning har gjort viser at de ofte får mye mer vann enn oppgitt på forpakningen når de kjøper frossen pangasius. Det har vært tilfeller hvor ”fiskebiler” har reklamert med ferske reker, mens det kundene i virkeligheten har kjøpt har vært rimelige havreker importert fra blant annet Canada. Reker de har betalt dyrt for kunne de fått for to-tre tiere per kilo på Rema. Noen kjøper hummer uten å være klar over at de får amerikansk hummer som er et langt rimeligere produkt enn norsk hummer.

 

Når julesalget av lutefisk starter er det langt fra alle som ser forskjell på lutefisk av lange og lutefisk av torsk. De fleste merker ikke forskjell, men lurt er de likevel. Det er juridisk forskjell på å lure, forlede og svindle. Det er farlig for en journalist å bruke ordet svindle. Men det er ikke tvil om at mye av det som i norske medier bare skaper notiser ville vært definert som svindel i amerikansk lovgivning.

 

En fiskehandler i staten Washington ble i mai gitt en bot på 160 000 dollar en måned fengsel for å ha solgt nærmere 70 tonn kveite importert fra Kina som atlantisk kveite. Fisken ble importert i tidsrommet 2003 – 2006. Den ble etter at den ankom USA pakket om og merket som ”Kveiteporsjoner” og ”Kveitestykker” og merket som Produsert i USA. Det ville neppe blitt gitt like streng straff i Norge.

 

Sitter i glasshus
Når norske eksportører prøver å markedsføre norsk fisk som annet enn hva produktet er, enten det er regnbueørret som salmontrout, lutefisk av lange som torsk eller på annen måte forleder forbrukere i Norge eller andre land, havner de i glasshus når pangasius dukker opp som torsk enten det er på restauranter eller britiske fish- and chipsbutikker.

 

I fremtiden vil statig mer fisk bli sertifisert av Marine Stewardship Council (MSC), svenske KRAV, Debio og andre tilsvarende organisasjoner. I utgangspunktet skal dette gi kundene økte muligheter til å vite hvor fisken de spiser kommer fra. Men for frekke svindlere vil det kanskje bare gi økt fortjeneste. Det er med de ressurser disse sertifiseringsorganisasjonene har en tilnærmet umulig oppgave å føre kontroll. Å sjekke om et laksestykke er sertifisert villaks fra Alaska eller ikke sertifisert russisk laks krever DNA-testing.

 

Stadig mer norsk fisk er sertifisert. Men det er i stor grad opp til norsk industri å vokte markedet så ingen henger seg med på lasset og selger usertifisert fisk som norsk sertifisert fisk. Svindel, lurere og forleding kan ikke stoppes, bare begrenses.

 

Slik lures det med sjømatprodukter

– Fiskefilet tilsettes store menger polyfosfat for å binde vann i fiskekjøttet

– Varmtvannsreker med skall dyppes i sukkerlake for å få høyere vekt

– Billig fiskefilet utgis for å være dyr fisk

– Frossen fisk tines og selges som fersk

– Billige laksearter utgis for å være dyr villaks

– Røkt oppdrettslaks selges som villaks

– Rimelige oppdrettsreker blandes inn i fangst av dyrere ville reker

– Atlantisk hummer erstattes med rimelig amerikansk hummer

– Hummerkjøtt i retter blir byttet ut med rimelig krabbekjøtt

– Rimelige rekearter utgis for å være dyre rekearter

– Størrelse på reker angis på misvisende måte.

– Oppdrettsfisk selges som villfisk.

– Lav kvalitet pukkellaks fra Alaska selges som “villaks”. Forbrukerne villedes til å tro at de får et høykvalitetsprodukt.

– Fisk røykes, marineres eller behandles på måter som det gjør det vanskelig å gjenkjenne den originale smaken.

– Rekene i rekesalaten blir bare kalt reker, og er ofte billige importerte reker, ikke norske reker.

– Krabbe- eller hummersalaten inneholder mer surimi enn krabbe. Bare de som leser det som står med liten skrift ser at krabbe- eller hummerinnholdet er svært lite, noen ganger fraværende.

– Tinte importerte reker selges som ferske norske reker.

Dette er bare få av utallige måter konsumentene blir lurt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.