DEL

I løpet av de siste 30 årene har laksestammene i elver rundt Atlanterhavet gått kraftig tilbake til tross for at forholdene i mange lakseelver er kraftig forbedret i denne perioden. Bare en tredjedel av laksen vender tilbake fra havet sammenlignet med på 1970-tallet.


( 25.11.2008 )

[raw]

Nå vil forskere forsøke å undersøke hvilke faktorer som spiller inn i laksens leveforhold. Havforskningsinstituttet i Bergen har i år innledet et internasjonalt forskningssamarbeid som skal prøve å finne ut om årsakene til laksens tilbakegang kan ligge i havet. Prosjektet startet første april i år og skal gå i tre år.

 

Mens livet til laksen i elvene er grundig kartlagt, vet forskerne fremdeles lite om hva som skjer med laksen til havs, fra småfisken vandrer ut fra elvene om våren til den vender tilbake som gyteklar fisk ett eller flere år senere.

 

– Det er mye vi ikke vet om den norske laksen. Vi vet ikke hvor den oppholder seg i havet, og vi vet for eksempel ikke tilstrekkelig om dens spisevaner. En av grunnene er at det er dyrt å gjennomføre forskningstokt i havet. En medvirkende årsak har også vært at laksen ikke hører under Fiskeridepartementets ansvarsområde, men ligger til Miljødepartementet, opplyser seniorforsker Marianne Holm ved avdeling for pelagisk fisk ved Havforskningsinstituttet.

 

 

Holm samordner den norske delen av det internasjonale forskningsarbeidet som foregår til havs, og i juli og august var hun ansvarlig for det første toktet for å kartlegge laksebestanden i Norskehavet mellom Svalbard, Grønland og norskekysten. I fjorten dager krysset ringnotfartøyet Eros, for anledningen innleid av Havforskningen, disse farvannene for å se på fordelingen av hval, sild og laks.

 

Kraftig nedgang i fangsten
– Vi har tidligere kun fått sporadiske fangster av smålaks tatt ved andre undersøkelser i nordlige Norskehavet og Grønlandshavet, men systematiske undersøkelser av laks i disse områdene har ikke vært gjort før. Mye av disse havområdene er jo islagt om vinteren og det meste av fisken er her kun på beite i løpet av noen hektiske sommermåneder sier Marianne Holm.

 

Årsaken til sviktende laksefiske i norske elver er en diskusjon som dukker opp foran hver eneste laksesesong. Men det er ikke bare norske elver hvor stadig mindre laks finner veien tilbake etter noen år til sjøs. Det skjer de fleste steder der den atlantiske laksen naturlig hører hjemme.

 

Det paradoksale er at til tross for at forholdene for laksen i dag er bedret i mange elver sammenlignet med for 30 års siden, har det altså ikke gitt utslag i en økning av bestanden. Når i tillegg det kommersielle laksefisket er blitt dramatisk redusert eller stengt, er det en enda større gåte hvorfor laksestammene ikke har økt. I stedet mener man derfor at en viktig årsak til laksens problemer er å finne til havs.

 

 

Havforskningsinstituttet.Den samlede fangsten av atlantisk villaks er nå en seksdel av hva den var i 1975. I Norge, der tilbakegangen er minst, var fangsten i fjor mer enn halvert i forhold til toppen i 1980. Av 450 norske lakseelver, er bestanden utryddet i 45, truet i 32 og sårbar i 49 elver, i følge Bestandsrapport for laks 2007 som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Og i følge Statistisk sentralbyrå ble det i fjor fanget 426 tonn laks i norske fjorder. Dette er omtrent lag 87 tonn, eller 17 prosent, mindre enn året før.

 

Godt grunnlag
Tilbakegangen i laksefisket har altså skjedd på tross av store innstramninger i det kommersielle fisket etter laks til sjøs. I 1989 ble det forbudt med drivgarnfiske etter laks i sjøen. I 1997 ble fisketiden for kilenot avgrenset langs store deler av kysten, og i år er retten til å fiske laks i sjøen ytterligere strammet inn.

 

Havforskningsinstituttet har med delvis støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning og Norges forskningsråd holdt på med mindre forskningsprosjekt på laks til havs, men først med årets internasjonale prosjekt, satses det større ressurser på å innhente mer informasjon om dette kunnskapshullet om laksen.

 

Forskningssamarbeidet har fått navnet SALSEA (Salmon at Sea) og er opprettet av Den nordatlantiske organisasjon for lakseforvalting (NASCO). I alt deltar ni land i programmet som har flere underprosjekter. Prosjektet vil koste omlag 45 millioner kroner fordelt over tre år, halvparten av dette finansiert av EU.

 

– Siden vi har ufullstendig kunnskap om laksens utbredelse til havs og det ikke tidligere er gjort noen konsistente undersøkelser i nordlige Norskehavet og Grønnlandshavet, ble årets tokt som å famle i blinde. Men vi var veldig fornøyd med å finne 88 laks i år, bemerker Marianne Holm og legger til at resultatet fra årets tokt, gir et godt grunnlag når neste års tokt skal planlegges.

 

Lengde og vekst ble tatt om bord, mens de andre prøvene tatt i sommer vil bli opparbeidet av mange institutter. Mageinnholdet er i ferd med å undersøkes påHavforskningsinstituttet, mens alders- og vekstkartlegging fra skjellene vil bli gjort på Norsk institutt for naturforskning. En stor mengde andre analyser vil etter hvert bli gjort av universitetene.

 

Utvikling av genetiske identifiseringsmetoder er en viktig del av prosjektet, og nye analyser kan gjøre det mulig å bestemme fra hvilken elv laksen tatt til havs stammer. Dessverre gjelder dette foreløpig bare der innslaget av rømt oppdrettfisk i elvene har vært lav. I Norge vil det trolig være vanskeligere å få en så nøyaktig bestemmelse av havlaksens identitet.

 

Flere årsaker
I følge Holm ble laksen stort sett funnet der havdypet var større enn 1000 meter, og det så ut som om smålaksen unnvek områder der det var mye sild. Holm mener det kan være én av forklaringene på laksebestanden ikke har økt selv etter omfattende reguleringer av fisket. En medvirkende årsak kan være at mye smålaks blir tatt som bifangst i andre fiskerier. Men det finnes per i dag ikke holdbare beviser for dette.

 

– Forholdene i havet den første vinteren betyr trolig mest for laksebestandens overlevelse. Men her vet vi veldig lite, da det ikke er mulig å drive tråling i overflaten om vinteren for å innhente data.

 

Av midlene som er tildelt SALSEA, er tre millioner avsatt til tokt over to år. Når forskningsprosjektet er ferdig om tre år, regner Marianne Holm med at en skal vite en god mer om laksens leveforhold til havs.

 

I 2011 skal det avholdes et “Salmon-summit”, altså et laksetoppmøte, som skal oppsummere og konkludere på problemstillingene SALSEA jobber med. Der er det forventet at ord som økologi, temperatur og menneskelig påvirkning blir gjengangere i debatten.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.