Nesten samtlige norske kystkommuner har i dag utarbeidet planer for utvikling og aktiviteter i kystsonen. Målet er nådd, konstaterer en fornøyd «kystsonesjef» Ragnar Sandbæk.


[raw]

Fiskeridirektoratet gjennomfører årlig en kartlegging over status for kystkommunenes arbeid med kystsoneplanlegging. Oversikten per 31.12.2009 viser at av landets i alt 276 kommuner med kystlinje, er det i dag kun åtte som ikke har utarbeidet egne kystsoneplaner.

 

– De åtte som mangler er i all hovedsak kommuner i indre fjordområder eller kommuner med liten kystlinje. Dermed kan vi konkludere med at dekningen av kommuner med utviklede planløsninger for kystsonen i dag er nesten 100 prosent, fastslår Sandbæk.

 

Paradigmeskifte
Kystsoneplanleggingen startet i det små med basis i Plan- og bygningsloven som kom i 1985.

 

– Dette var et paradigmeskifte. Kommunene kunne nå ta på seg sjøstøvlene, vasse ut i de nære sjøområdene og planlegge arealene, etter hvert helt ut til grunnlinjen, forklarer Ragnar Sandbæk.

 

Men det var først fra midten av 90–tallet at kommunene begynte å ta dette arbeidet alvorlig.

 

Evaluering
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) evaluerte i 2006 resultatene av norsk kommunal kystsoneplanlegging, og konkluderte da blant annet med at kystsoneplanlegging er et viktig redskap for å synliggjøre og bevare fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov. IFiskeridirektoratet er det i hovedsak regionkontorene som har bidratt i de kommunale prosessene med utvikling av kystoneplaner.

[/raw]