Siden 1998 har stadig mer kvote og rettigheter blitt flyttet oppover mot større fartøy. De store havfiskefartøyene fisker en stadig større andel av totalfangsten. Men på tross av dette satte kystfiskefartøyene rekord i førstehåndsverdi i 2019.

I fjor leverte fiskefartøy med lengde under 28 meter fangst til en verdi av 6,5 milliarder kroner. Det var sjette året på rad disse fartøyene satte ny omsetningsrekord. For fartøyer over 28 meters lengde var det også vekst og ny rekord i førstehåndsverdi.

Kystfiskeflåten taper andeler av den totale fangstverdien til havfiskeflåten. I 1998 var gjennomsnittlig førstehåndsverdi per kystfiskefartøy 1,43 millioner kroner, mens den for havfiskeflåten var 19,07 millioner kroner. Det betyr at førstehåndsverdien til havfiskefartøyene var 13,4 ganger høyere.

Asbjørn Selsbane er en kystnotbåt, selv om lengden er hele 55 meter.
Asbjørn Selsbane er en kystnotbåt, selv om lengden er hele 55 meter.

I 2018 var gjennomsnittlig førstehåndsverdi per kystfiskefartøy økt til 3,69 millioner kroner, mens den for havfiskefartøyene hadde økt til 80,51 millioner kroner. Førstehåndsverdi til havfiskefartøyene hadde økt til hele 21,8 ganger verdien av kystfiskefartøyene sin snittfangst.

Kraftig fall for andel av torskefisk

Spesielt negativt har forholdet vært for kystfiskeflåten om en ser på utviklingen i andel av førstehåndsverdi av torsk og torskefisk i et lengre perspektiv. I 1998 var førstehåndsverdi i snitt per fartøy 1,25 millioner kroner for kystfartøy. Havfiskeflåten hadde en førstehåndsverdi på 19,56 millioner kroner, hele 15,7 ganger høyere enn for kystfiskeflåten.

Frem til 2018 mer enn doblet kystfiskeflåten førstehåndsverdien til 2,34 millioner kroner. Men havfiskeflåten hadde en atskillig større økning i verdi. Med en førstehåndsverdi på 106,44 millioner kroner, fisket de hele 32,8 ganger gjennomsnittlig førstehåndsverdi i kystfiskeflåten.

Havfi skefl åtens fartøy vokser raskere i fangstverdi enn kystfl åten. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.
Havfi skefl åtens fartøy vokser raskere i fangstverdi enn kystfl åten. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

Bedre utvikling i pelagisk

I 2018 var gjennomsnittlig fangstverdi per pelagiske havfiskefartøy 4,39 ganger høyere enn for kystfiskefartøy. Mens gjennomsnittlig verdi for kystfiskefartøy var 4,18 millioner kroner, var den 18,39 millioner kroner for havfiskefartøy.

Frem til 2018 endret dette seg til en førstehåndsverdi for kystfiskefartøy på 12,55 millioner kroner, mens havfiskefartøy økte til 60,68 millioner kroner. Det vil si at førstehåndsverdi for pelagiske havfiskefartøy da var blitt 4,8 ganger høyere.

Færre små fartøy, flere store

Det er mange årsaker til endringene. Kvoterettigheter blir normalt kjøpt oppover i flåten. Eldre små fartøy blir strukturert ut og kvotene lagt på større fartøy. Her har havfiskeflåten hatt et mye større spillerom enn kystflåten. Det har også i de ulike fartøygruppene blitt foretatt endringer i hvordan førstehåndsverdien beregnes. For eksempel har store fartøy med 400 kubikkmeter lastekapasitet blitt en viktig del av de pelagiske kystfiskefartøyene. Tallene blir derfor ikke helt korrekte, men gir likevel en klar indikasjon på utviklingen.

Siden det er stor forskjell i antall fartøy i de to ulike gruppene, skal det ikke struktureres bort mange større havfiskefartøy før store kvoter flyttes til andre fartøy. I kystfiskeflåten er det ikke en tilsvarende utvikling, siden det er mindre rettigheter på hvert fartøy.

Uansett viser disse tallene at mens havfiskeflåten har fått svært effektive fartøy hvor fangstkapasitet utnyttes svært godt, forblir kystfiskeflåten i stor grad mindre effektiv. Store fartøy er mindre utsatt for landligge på grunn av dårlig vær, enn hva som er tilfellet for små fartøy. Samtidig har strukturkvoteordningen gjort at mange har bygget opp et kvotegrunnlag som gjør at de får benyttet fartøyene bedre.

Kvotemeldingen som er til behandling vil sannsynligvis forsterke denne utviklingen. Mens havfiskefartøyer mest sannsynlig får større mulighet til å leie kvoter, er det lite endringer for mindre kystfiskefartøy i lukket gruppe. Når et fartøy leier en kvote vil det gi økt førstehåndsverdi til fartøyet som fisker kvoten. Det betyr nødvendigvis ikke at driftsresultatet blir tilsvarende høyere siden leien kommer til fradrag. Samtidig er det selvsagt mer lønnsomt å for eksempel la ett fartøy seile fra nord til sør for å ta «to kvoter», enn det er å la to fartøy bruke tid og drivstoff å seile.

Fangst fartøy under 28 meter – tonn og verdi

Kilde Fiskeridirektoratet.

Utvikling i pelagisk fiske

Fiskeridirektoratet deler fiskeflåten i fem grupper i sin fangststatistikk. Det gjør det vanskelig å definere hva som er fisket av havfiskeflåten og hva som er fisket av kystflåten.

Spesielt vanskelig er denne definisjonen når det kommer til pelagiske fartøy, siden det er lasteromvolum som avgjør om fartøyet er et kystfartøy eller ikke. Det er båter med over femti meters lengde som er klassifisert som kystnotbåt.

Ett eksempel er Asbjørn Selsbane. Dette fartøyet har største lengde på 55 meter, men har bare 400 kubikkmeter lastekapasitet. I statistikken er Asbjørn Selsbane i en felles gruppe som omfatter alle fartøy over 28 meter. I utgangspunktet er det fornuftig, siden dette er fartøy som fisker langt til havs og vanskelig kan kalles et kystfiskefartøy, selv om det er definert som kystnot.

Pelagisk fisk Fangst og andel av total fangst etter lengdegruppe

Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.
Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.

Torsk og torskefi sk Fangst og andel av total fangst etter lengdegruppe

Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.
Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.

Kraftig reduksjon for de minste

Siden 2016 har de minste fiskefartøyene med lengde under 11 meter hatt en kraftig reduksjon i andelen de fisker av pelagisk fisk. Mens de i 2016 hadde en andel på 1,6 prosent, var denne nede i 0,8 prosent i 2018 og en prosent i 2019. Samtidig er det mer stabilt for gruppen 11 – 14,99 meter, hvor andel av total pelagisk fangst har økt fra 2,1 prosent i 1016 til 2,4 prosent i fjor.

Det er svært få fiskefartøy med lengde mellom 15 og 20,99 meter. Selv om gruppens andel av total pelagisk fangst er halvert fra 0,4 til 0,2 prosent fra 2016 til i fjor, er det ikke mulig å lese noen trend ut av disse tallene. Det statistiske grunnlaget blir for lite.

Fra 1998 til 2016 har det vært en kraftig økning i havfiskeflåtens andel av pelagisk fangst, mens det for fartøy over 28 meter ikke vært noen signifikante endringer fra 2016 til 2018. Det er også vanskelig å trekke konklusjoner basert på mindre endringer i andel av total fangst. Disse kan skyldes helt andre årsaker enn økt konsentrasjon av kvoter på havfiskefartøy.

De minste sjarkene fisker mindre, mens litt større fisker mer.
De minste sjarkene fisker mindre, mens litt større fisker mer.

Torsk og torskefisk

De siste årene har fordelingen av kvantum fisket torsk og torskefisk mellom kyst og hav vært svært stabil. De siste fire årene har det vært en liten økning i andelen av total fangst for fartøy mellom 11 og 14,99 meter, og en tilsvarende reduksjon for fartøy under 11 meter.

For fartøy mellom 15 og 20,99 meter har andel av totalfangsten vært stabil. Derimot er det en nedgang fra 11,2 prosent til 8,4 prosent for fartøy i lengdegruppen 21 til 27,99 meter, samtidig som fartøy over 28 meters lengde har økt sin andel fra 58,5 prosent til 61,5 prosent. Det betyr en samlet endring for fartøy fra 21 meter og oppover på 0,1 prosent.

Flatfisk og annen bunnfisk

Samtlige fire lengdegrupper fra under 11 meter til 27,99 meter har de siste fire årene hatt en liten økning i andel av totalfangsten. I 2016 ble 71,7 prosent av total fangst tatt av fartøy over 28 meter, mens gruppens andel i fjor var på 67,8 prosent.

Flatfisk og annen bunnfisk Fangst og andel av total fangst etter lengdegruppe

Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.
Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.

Skalldyr og bløtdyr Fangst og andel av total fangst etter lengdegruppe

Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.
Kilde Fiskeridirektoratet, bearbeidet av Kystmagasinet. Total inkluderer mindre kvantum ikke spesifi sert på fartøylengde.

Skalldyr og bløtdyr

I fiskeristatistikk er «skalldyr og bløtdyr en interessant kategori. I denne inngår krabbe, reker, skjell, rødåte og krill. Av samlet fangst på 278.000 tonn var hele 236.000 tonn krill.

Dypvannsreker utgjorde i fjor 28 035 tonn. Av dette ble 23.367 tonn fisket av fartøy over 28 meter. Denne fartøygruppen sin fangst var 11.047 tonn i 2016 og bare 7.022 tonn i 2017. Det er

i første rekke havfiskeflåten som opplevde svikt i fisket. Alle fartøylengder under 27,99 meter hadde større fangst i 2017 enn 2019. Kystflåten hadde med andre ord et bra fiske ett år der havfiskeflåten hadde et svært dårlig fiske.