”På sildabein er byen lagt”, heter det i bysangen til Haugesund. Den gang bedriften H.J Kyvik AS ble grunnlagt var det over førti sildetilvirkere i byen. Nå er Kyvik alene om å ta vare på Haugesund bys renommé som sildabyen. Ved å satse på kvalitet og tradisjon har bedriften klart å overleve.


[raw]

– Vi er den eneste produsenten i Norge som modner silda på tønner før vi legger den på glass eller i spann. Når den ferske silda ankommer blir den lagt på lake og modnet i et helt år i tønner, før den finner veien i glassene. Denne modningen gir silda en helt spesiell og ettertraktet smak, forklarer Tor Kyvik til Kystmagasinet.

 

Tor er driftsansvarlig og altmuligmann i produksjonen. Broren Bjørn, som er på reise når vi besøker bedriften, er administrerende direktør. Datteren til Bjørn, Torbjørg Frette Kyvik, gjør resepsjonsarbeid, tar i mot bestillinger og annet administrativt arbeid. Det blir ofte sett på som en svakhet når en bedrift går i arv i en familie. For H J Kyvik AS har det å være en familiebedrift vært en styrke. Det er personlig engasjement for sild og kystkultur som har ført til at bedriften ikke har gjort som alle andre tidligere sildetilvirkere i Haugesund, lagt inn årene.

 

Norrøna og Carlo
Kyvik sin sild er kjent under merkene Norrøna og Carlo. De er ikke en del av basisproduktet til noen av kjedene. Hver enkelt butikk må bestille silden om skal de ha denne. Det er forbundet med risiko å være en del av et basisutvalg. Leverer man fast til alle butikker i en stor kjede, kan man få store problemer om man plutselig blir tatt ut av basisutvalget. Det er bedrifter i Norge som har fått økonomiske problemer når de plutselig har blitt fjernet fra basisutvalget til en butikkjede.

 

Det er rundt 150 år siden Kyvikfamilien begynte med tilvirkning av sild. Selskapet H.J. Kyvik AS ble registrert ved Brønnøysundregistrene i 1973. De siste årene har omsetningen ligget rett over eller rett under 20 millioner kroner. Med en egenkapitalandel på 45,7 prosent og driftsoverskudd hvert av de siste fem årene, er det grunn til å karakterisere selskapets økonomi som solid.

 

Skiftende tider
– Det har ikke bestandig vært slik. Vi har alltid vært styrt av den lunefulle silda. Hva den finner på når det gjelder både bestandsstørrelse og vandringsmønster, har aldri vært lett å spå. Derfor har vi til tider reist til både Irland, Skottland og Island for å sikre nok sild til produksjonen. De siste årene har vi fått det meste fra Sigerfjord i Vesterålen. Men i fjor og i år har NVG-silda trukket langt syd, og vi får nå flott sild fra Boknafjorden og Ryfylkefjordene, forklarer Tor.

 

Føringsbåten Julius har på natta levert 16 tonn med flott NVG-sild, fisket ved Rennesøy av den lille kystbåten Idse jr. Silda skulle vært nærmere 400 gram i snitt. Men den har stått ei ukes tid i steng og har vel krympet litt, samt at fiskeren kanskje har vært litt optimistisk i sine anslag. 320 – 330 gram viser silda seg å være. Det er stor spredning fra sild rundt 250 gram til sild som nærmer seg halvkiloen. Kvaliteten er topp, og magene er fulle av ister.

 

– Det er flott at silda igjen har funnet veien hit syd. Å hente silda to-tre timer fra fabrikken er mye mer miljøvennlig enn å hente den i Nord-Norge, sier Tor. Selv om det nå kommer sild fra nærområdene, vil fortsatt en stor del av behovet på 1.000 – 1.200 tonn sild måtte dekkes inn ved å få sild fra nord.

 

Heldige som har innvandrere
– Vi salter sild om høsten. Produksjonen av ferdige produkter foregår hele året, forklarer Tor. I produksjonen varierer det litt med sesongen hvor mange ansatte som trengs. I tillegg til noen norske ansatte, har Tor flere vietnamesiske kvinner ansatt. Totalt er det rundt 12 årsverk i bedriften.

 

– Vi er heldige som har disse arbeidsvillige innvandrerne, som kan hjelpe oss å holde hjulene i gang. Og trenger vi i perioder med høy produksjon noen ekstra personer, har damene alltid noen de kjenner som mer enn gjerne kommer for å hjelpe til, sier Tor.

 

Norsk Tradisjonsfisk
Silda som vi finner i butikker og gjerne i frokostbuffeen til kvalitetsbevisste hoteller, kjenner vi som Fjellsild, Rømmesild, Ola Flytt sild, Sherrysild, Sursild og mange andre navn. Kyvik er også med i nettverket Norsk Tradisjonsfisk. Alle produsenter i nettverket Norsk Tradisjonsfisk må gå gjennom strenge kvalitetsog godkjenningskrav for å bli fullverdige medlemmer. Alle medlemmene må i utgangspunktet fylle alle statlige og offentlige krav og pålegg. I tillegg må de fylle Norsk Tradisjonsfisk sine eigne kriterier. De enkelte produktene må dessuten gjennomgå kvalitetskrav for at kundene skal kunne være sikre på at produktene som blir tilbudt er av høy kvalitet.
Tilknytningen til Haugesund, sild og kultur er sterk og viktig for både Tor og broen Bjørn. En av Haugsunds kjente menn er sjømannen, sildafiskeren, gruveslusken, rallaren, bøkkeren og robåtfører gjennom 40 år, Ola Dagsland, best kjent som Ola Flytt. Han er udødeliggjort gjennom egen statue i Haugesund, gjennom viser og han har en gate oppkalt etter seg. Videre er det en årlig Ola Flytt-dag, og ikke minst Kyviks egen Ola Flytts sild.

 

Verdens største sildebord
Når 25.000 munner skal mettes med sild under det årlige Sildabordet i Haugesund, er det sild fra H. J. Kyvik AS som serveres.

 

– Vi har samarbeid med Kokkenes Mesterlaug og Svømmeklubben om dette arrangementet, hvor det sist var dekket et 365 meter lagt sildebord i Haugesund. Verdens lengste sildebord med andre ord. Og for at også de som ikke var i stand til å komme til arrangementet på egne bein skulle få sild, hadde vi frivillige som kjørte ut 300 porsjoner til aldersog sykehjem i byen, forteller en engasjert Tor.

 

Det er ikke tvil om at det enorme sildebordet er god markedsføring for Kyvik sine produkter. Men det er langt fra den eneste grunnen til at bedriften har involvert seg. Tor er nå 72 år og broren Bjørn fem år yngre. Hele livet har dreid seg om sild og kystkultur. De brenner for begge deler.

 

Kjærlighet til kystkultur
Brødrene har investert millioner i restaurering av Staalehuset i Haugesund. Denne bygningen har sitt navn etter ”Sildakongen”, Steffen Staalesen. Han var Norges største eksportør av sild, og en av landets største arbeidsgivere med ca. 2.000 ansatte. Da han bygde Staalehuset, som sto ferdig i 1919, var det Nord-Europas største betonghus i jugendstil. Huset er tilholdssted for et lokalt barneteater, er ett av Haugsunds viktigste konsertlokaler, lokaler til messer, kurs, konferanser og mye mer.

 

Restaureringen vil neppe noen gang bli en lukrativ investering. For brødrene er dette en investering i deres kjærlighet til sild og kystkultur. Store deler av bygget er innredet i maritim stil. Kunst og gamle gjenstander med tilknytning til sildefiske og maritimt miljø er utstilt over alt. Nå skal de i tillegg lage et visningssenter ved fabrikklokalene.

 

– Vi ønsker at skoleklasser og andre interesserte skal kunne komme ned til fabrikken for å lære om Haugesund og sild. Kanskje kan vi være med på å få flere unge til å spise sild også, sier Tor. Han er levende engasjert, og er mer opptatt av å fortelle om alt rundt bedriften, enn selve virksomheten i fabrikklokalene. Vi må bryte gjennom for å få inn noen spørsmål om H J Kyvik AS og deres produkter.

 

130 forskjellige produkter
Som vist i en annen artikkel i denne utgaven av Kystmagasinet, er det mange som konkurrerer om norske ganer. Noen har satset på å holde prisen lav. Et spann med ett kilo sursild til 19.90 i butikken er ikke noe satsingsområde for Kyvik. Denne silda er lagt rett i laken på spannet. Den er ikke modnet. Kyvik sin sild er det heller ikke gitt at du finner i alle butikker.

 

– Hvis vi teller ulike produkter som spekesild, matjes, rollmops, kryddersild, sursild osv. og ulike emballasjestørrelser, så har vi totalt 130 forskjellige produkter. Vi forsøker å produsere slik at vi ikke har store lagre av ferdige produkter, men nok til å betjene kunder umiddelbart. Det aller meste selger vi i Norge. Vi eksporterer også til Sverige og Finland, forteller Tor.

 

Men bedriftens viktigste marked er Norge. Han legger til at de ikke ønsker å konkurrere på pris. Silda deres skal være den beste. Mens andre har kuttet hjørner i tradisjonelle produksjonsprosesser for å produsere billigst mulig, eller valgt å produsere sin sild utenfor Norges grenser, har strategien i Haugesund heller vært å satse på kunder som er villig til å betale litt ekstra for kvalitet. Denne strategien gjør ikke bare H J Kyvik til en unik sildetilvirker, men er også med på å bringe Haugsunds lange tradisjon som sildabyen videre.

[/raw]