DEL

Et nytt agn fra Island øker fangstratene på hyse med opptil 30 prosent. Agnet er dessuten lettere i bruk og har mange fordeler sammenliknet med tradisjonelt agn av sauri eller makrell.


( 02.09.2009 )

[raw]

Forsøk med kunstig agn i pose har gitt svært lovende resultater under forsøksfiske i fjor høst og i vinter. Det er Nofima, et næringsrettet forskningskonsern med base i Tromsø som driver forskning og utvikling for fiskeri- og akvakulturnæringen, som har testet ut det nye agnet.

 

Det kunstige poseagnet produseres på Island og består av fryst makrell som er malt opp og formet i ti grams terninger under stort press. Agnet pakkes deretter i poser av cellulose. Agnet har vist seg svært effektiv i hysefisket. Men det har også andre fordeler, påpeker Edgar Henriksen, prosjektleder og forsker ved Nofima Marked. Agnet er mer renslig i bruk enn tradisjonelt agn av makrell og sauri. Det gir mindre vase i linene og er lettere å egne. Og det er lettere å rive agnposene av anglene enn vanlig agn.

 

  

Forsøkene med å bruke poseang ved linefangst ble gjennomført med linefartøyet «Sigurd B». Foto: Edgar Henriksen/Nofima.


Islandsk suksess
– Vi var kjent med at islandske linefiske hadde en langt mer positiv utvikling enn det norske. Derfor dro vi til Island for å finne ut hvorfor de islandske fiskerne ser ut til å lykkes bedre, forteller Edgar Henriksen til Kystmagasinet.
 – Vi møtte en islandske agnprodusent som viste oss et agn som de sa skulle gi høyere fangstrater på hyse og økt andel stor hyse i fangstene. Det var et kunstig agn i poser, og vi bestemte oss for å teste det ut i norske farvann.
 Effekten av det islandske agnet var ikke vitenskapelig dokumentert. Forskere ved Nofima bestemte seg derfor for å sette i gang et prosjekt for å undersøke om dette agnet kunne bidra til bedre lønnsomhet i tradisjonelt linefiske i Norge. Nofima fikk finansiering fra Norges Råfiskelag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og i november og desember i fjor ble de første forsøkene gjennomført med linefartøyet «Sigurd B» på Malangsgrunnen utenfor Kvaløya i Troms. På denne tiden av året domineres linefangstene av hyse. I januar og februar ble en ny runde med testing av poseagnet gjennomført.

 

Det ble gjennomført testing av fire ulike agntyper, blant annet ett der det var tilsatt rødåte. Høstfisket foregikk uten innslag av skrei, mens fisket nå i vinter skjedde samtidig med at skreien var kommet inn. I følge Henriksen var resultatene slående.

 

Mer hyse
– Islendingene hevdet at poseagnet skal gi mer hyse per line og større hyse per krok, og det stemmer, spesielt på høstfisket.

 

På høsten fisket poseagnet betydelig mer av hysen enn annet agn, om enn ikke like mye som islendingene hadde hevdet. Hysen var markert større. Sammenlignet med stillehavsarten sauri som normalt benyttes som agn, øker poseagnet fangstratene (kg/krok) på hyse med 15 prosent og mot makrellagn med 31 prosent. Ved tilsetting av rødåtepulver, er økningen på henholdsvis 19 og fem prosent.

 

På vinteren registrerte forskerne akkurat samme tendensen i forhold til hyse, selv om fangstraten går ned fordi det også er torsk på krokene. Generelt ser fangstratene på torsk og annen fisk ut til å falle ved bruk av poseagn. Samlet sett er effekten, målt i fangstverdi, positivt for poseagnet sammenlignet med sauri (18 prosent økning) og makrell (10 prosent økning). Når rødåte tilsettes poseagnet, er effekten fortsatt positiv sammenlignet med agn fra sauri, men negativ når det gjelder agn fra makrell.

 

– Hvis du er ren torskefisker, skal du ikke bruke det nye poseagnet, men vanlig makrellang. Men hvis du vil drøye torskefisket og få mest mulig hyse for å skape så stor samlet fangst og inntjening som mulig, gir det god effekt å bruke poseagn. De fleste linefiskerne får likevel opp torskekvoten, og på hyse er det i praksis ingen begrensinger på grunn av liten interesse, påpeker Edgar Henriksen.

 

Ressursgevinst
– Agnet til islendingene virker. På bare én tur fikk vi inn seks tonn fisk. I tillegg har det mange andre fordeler.

 

Med poseagnet slipper man å skjære agn, det er renslig, og egningen går lettere og raskere enn med tradisjonelt agn. Samtidig går settingen greiere. Agnet kleber ikke til papiret i stampen, og andelen småvaser og krok som hekter seg i hverandre går ned. Fugl viser heller ingen interesse for posene.

 

– Også ut fra et ressurshensyn gir agnet gevinst. Ved bruk av poseagn kan mengden makrell som brukes reduseres med det halve. Poseagnet er bare på ti gram mens tradisjonelt agn ligger på rundt 20 gram.

 

Poseagnet er dyrere enn tradisjonelt agn, men økte fangstrater bidrar likevel til å øke lønnsomheten i linefiske i vesentlig grad. Sammenliknet med annet agn blir poseagnet rundt 25 prosent dyrere per stamp på grunn av dyr frakt fra Island. Men Henriksen ser ikke bort fra at det vil bli satt i gang produksjon i Norge, og da vil prisen bli betydelig lavere. Men selv med dagens priser, ga poseganet på høsten økt inntjening under testturene på Malangsgrunnen. På vinteren går inntjeningen per sjøvær ned, men for fiskere som ønsker å spare torskekvote er dette altså et godt alternativ.

 

Fiskerne interessert
De positive resultatene er blitt lagt merke til blant linefiskerne, og Henriksen merker allerede stor interesse for poseagnet, en interesse han regner med blir større utover våren og sommeren. Så langt har det islandske poseagnet blitt testet med håndegnet line, men på Island er det arbeid på gang for å modifisere egnemaskinen på autolinere slik at agnet kan anvendes også her. Agnet blir i dag produsert av bedriften Bernskan ehf, i Sudavik på Nordvest-Island. Det er tilgjengelig i Norge i dag hos Fiskernes Agnforsyning.

 

Forsøket har møtt stor velvilje fra andre linefiskere som bruker Malangsgrunnen. De gjør nødvendige registreringer slik at deres fangster kan brukes som sammenligningsgrunnlag. Det gjenstår imidlertid ennå mye arbeid før endelige konklusjoner kan trekkes. Men det synes utvilsomt at poseagn gir gevinst.

 

– Det er ikke tvil om at poseagnet virker. Det gir slående resultat på hysefiske sammenliknet med tradisjonelt agn, fastslår Edgar Henriksen, prosjektleder ved Nofima Marked.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.