DEL

Pigghå kunne vært en verdifull ressurs for norske fiskere. Men bestanden er nå på et kritisk lavt nivå og det er ikke lov å drive fiske etter fisken. Det er også strenge regler med hensyn til bifangst av pigghå.


( 25.09.2012 )

[raw]

I Norge er bestandene av pigghå lave, og det foregår ikke noe direkte fiske etter andre haiarter. Pigghå som har blitt eksportert fra Norge for foredling i Danmark eller lengre sør i Europa, får ofte finnene kuttet av. De blir deretter tørket og eksportert til kinesiske kjøpere. De siste årene har norsk eksport falt kraftig. Ifølge Eksportutvalget for Fisk sin statistikk ble det i fjor eksportert 159 tonn hel fersk, samt 57 tonn pigghå sløyd med hode. Det ble også eksportert 29 tonn i en ”samlepott” for fryst pigghå og andre haiarter.

Selv om pigghå er en truet art tas det fortsatt mye pigghå av fritidsfiskere og sportsfiskere. Det meste dumpes nok ofte på sjøen, da de færreste nordmenn spiser hai.

Eksporttallene er i konflikt med offisielle fangsttall. Ifølge Fiskeridirektoratet viser sluttsedlene for 2011 en samlet fangst 136,8 tonn. Forskjellen er kanskje ikke stor, men den er likevel interessant siden pigghå er en fisk som ansees som en truet art. Pigghå finnes over store deler av kloden, både nord og sør for ekvator. Den europeiske bestanden anses for å være redusert med 95 prosent.

Årsaken til tilbakegangen i bestandene er ikke etterspørselen etter haifinner. Pigghå brukes i de billigste versjonene av den kinesiske retten. I Europa er det også en konsum av arten. I Frankrike kalles fisken for ”saumonette” (liten laks), i britiske fish and chips shops for ”rock lobster” eller ”heuss”, mens den i Belgia serveres under navnet ”zeepaling”, og i Tyskland som ”seeaal”. I Australia selges både pigghå og annen småhai som ”benløse fileter”. Hai er ettertraktet mat, bare ikke under navnet hai.

Ett gatekjøkken med både haisuppe og svalredesuppe på menyen. Prisene er lave og indikerer at det kanskje er finner fra pigghå som brukes.

For første gang etter at Norge etablerte forbud mot direktefiske 1. januar 2007, ble det i 2011 ikke gjort unntak fra forbudet for noen fartøygrupper. I reguleringen for 2011 ble det dessuten innført en bestemmelse som medførte at levedyktig pigghå straks skal slippes på sjøen, mens uunngåelig bifangst skal landes. I tillegg skal pigghå oppgis i antall fisk på sluttseddel, i tillegg til vekt. I Norge er det også innført forbud mot direkte fiske etter brugde og håbrann. Det er også innført et forbud for utenlandske fiskere mot å fiske og lande brugde, pigghå og håbrann med tilsvarende regler for bifangst som for norske fiskere.

 

 

Det foregår nok et relativt omfattende fritidsfiske hvor pigghå ofte tas på line eller agn i fjordene. Selv om bestandene er svært reduserte, melder fritidsfiskere Kystmagasinet har snakket med om ”plagsomt mye pigghå” i blant annet Sognefjorden.

 

Norsk eksport av pigghå og annen hai siste 5 år

Produkt

2007

2008

2009

2010

2011

Hel, fersk

198

405

338

279

159

Sløyd, m.hode

368

256

161

195

57

Fryst, samt annen hai

0

19

29

Totalt tonn

566

680

499

474

275

Kilde: Norsk Sjømatråd

Norsk fangst av pigghå

ICES-Omåde

2006

2007

2008

2009

2010

2011

I

0,0

0.0

0,0

0,0

0,0

0,4

IIa

498,4

311,6

337,2

230,0

189,6

56,4

IIIa

107,2

95,7

149,9

108,9

98,9

28,2

IVa

183,7

206,4

221,0

201,0

250,2

50,9

IVb

0,7

1,8

3,1

3,0

1,6

0,9

Va

0,0

0,0

0,0

0,1

0,0

0,0

Totalt

789,9

615,4

711,3

543,0

540,3

136,8

Kilde: Fiskeridirektoratet

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.