DEL

I krisetider blir det raskt fokusert på problemer. Journalister jakter i flokk på de verste nyhetene. De positive blir ofte glemt. ”Finanskrise” blir en bekvemmelig forklaring på oppsigelser, effektivisering og flytting av produksjon. Problemer som vel så gjerne har sin årsak i dårlig ledelse, mangelfulle markedsanalyser, dårlig planlagte prosjekter.


( 19.08.2009 )

[raw]

Midt i krisen er verden full av gode nyheter for sjømat- og fiskerirelaterte bedrifter. Det er store muligheter til å gjøre krisen om til en vei mot suksess. Det er nå det er rimelig å investere, ikke senere når prisene har steget, enten en investerer i nye produksjonsfasiliteter, vedlikehold, utvikling av nye produkter eller annet som kan legge grunnlaget for økt inntjening eller reduserte utgifter. Norge er i en helt spesiell posisjon. Landet er en stor netto eksportør av olje- og gass. Selv mens prisene har ligget rundt femti dollar per fat råolje, har virksomheten gitt god avkastning til statskassen. Vår nest største eksportartikkel er fisk. Verden hungrer etter mat, selv i krisetider. Dette gir norske bedrifter et fortrinn foran bedrifter i de fleste andre land.

 

Sjømataksjene til himmels
Svært mange sjømatbedrifter går svært godt. Ett godt eksempel er bedriftene notert på Oslo børs. De fleste har økt kraftig i verdi i løpet av året. Per 9. Juni var Aker Seafood opp 17,8 prosent, Aker Biomarine opp 49,5 prosent, Austevoll Seafood opp 140 prosent, Cermaq opp 86 prosent, Codfarmers opp 31,4 prosent, Copeinca opp 138,3 prosent, Domstein ned 2,3 prosent, Grieg Seafood opp 330,3 prosent, Lerøy Seafood opp 116,7 prosent, Norway Pelagic opp 25 prosent, Marine Farms opp 14,2 prosent, Marine Harvest opp 312,4 prosent og Salmar opp 69,2 prosent. Det gir et snitt for selskapene på fantastiske 102,2 prosent. Til sammenligning er Oslo Børs sin hovedindeks opp 31,8 prosent. Det er også en voldsom økning, men samtidig også et resultat av redsel, pessimisme og overreaksjon da aksjekursene begynte å stupe i fjor.

 

 

Norsk lakseoppdrettsnæring går så det suser.


Reke- og hummerkrise
I USA har reke- og hummerfiskere lagt skylden for sviktende priser på finanskrisen. Men rekeindustrien har slitt med lave priser lenge før ordet krise ble tatt i bruk om landets økonomiske situasjon. Det er også lite som tyder på at hummerprisene har falt som følge av finanskrisen. Parallelt med fallende hummerpriser holder prisen på laks seg godt. Det er i praksis liten forskjell i prisen på amerikansk hummer og norsk laks i butikkene.

 

Det indiske rekeberget
I India begynte rekeoppdretterne å bygge opp store lagre av usolgte, sorte tigerreker allerede for to-tre år siden. Kystmagasinet besøkte et pakkeri hvor de hadde fem hundre tonn frosne reker på lager. Da ble dette forklart med konkurranse fra billige vannamei-reker fra blant annet Kina og Thailand. Sviktende rekeeksport blir nå forklart med finanskrisen. Realiteten er at forbrukerne i store markeder som USA og Europa ikke ser forskjell på sort tiger og vannamei. De kjøper de rimeligste, og da taper indiske sorte tigerreker.

 

GMs fallitt
Verdens største bilprodusent, og også leverandør av båtmotorer, General Motors er tatt over av italienske Fiat. Krisen ble gitt skylda, men den reelle årsaken var selskapets manglende evne til å omstille seg til produksjon av mindre biler. Kanskje kan det sies at hadde det vært lettere å skaffe finansiering ville selskapet kommet gjennom krisen. At dårlige bedrifter og prosjekter ikke overlever kan ikke uten videre skyldes krisen.

 

Torskekrisen
I Norge er det i første rekke svikt i salget av saltet torsk og frossen torsk som har sett et dramatisk fall i pris. Dette har lite med finanskrisen å gjøre. Tidligere i år ble store mengder fersk småtorsk tatt ut av oppdrettsanlegg, og ikke minst Sverige tok i mot store mengder av denne fisken til svært lave priser. Samtidig begynte kapitalsultne islandske eksportører å selge ut sine lagerbeholdninger for å sikre seg kapital i en tid hvor landets egne banker lå på rygg. Norske eksportører valgte å kaste seg på karusellen og prisene falt dramatisk. At det i Europa var store mengder med vietnamesisk pangasiusfilet tilgjengelig, forsterket prisfallet.

 

Den islandske torsken som flommet inn i markedene til lav pris hadde sin bakgrunn i finanskrisen. Mye av tilførselen fra Island har allerede tørket opp. Norske oppdrettere har sluttet å fylle på med liten oppdrettstorsk i det prissensitive markedet for fersk torsk. Ifølge EFF er det tegn som tyder på fallende saltfisklagre i Portugal. Prisene på torsk er i ferd med å snu. Mest sannsynlig vil eksportørene i ettertid se at de var medvirkende til det dramatiske fallet i torskeprisene. Å si at det var finanskrisen som rammet Island blir feil. I ettertid er det lett å se at Islandske banker og investorer skapte et korthus uten finansiell bærekraft.

 

Rekordordre på fiskefartøyer
Flere norske verft ble rammet da blant annet islandske fiskebåtredere kansellerte nybygg. Men den russiske ordren på 2,4 milliarder kroner som Bergen Group har inngått med russiske selskaper har mer enn kompensert for disse ordrene.  For fiskebåtredere som nå ønsker å bygge nye fartøyer er det gylne muligheter til å forhandle på plass svært gode priser. Fjorårets høye, og mest sannsynlig ikke bærekraftige råoljepriser, fikk oljeindustrien til å gå av skaftet. Alle skulle ha nye fartøyer for å møte veksten i letevirksomheten til havs. Å legge skylden på fallet i oljeprisen på finanskrisen blir spekulativt. Den hadde helt andre årsaker, og var kanskje heller en forsterkende faktor når finanssektoren nærmest kollapset som følge av spekulasjon i ”verdipapirer” med svært høy risiko.

 

Fiskeri- og oppdrett styrket
Fiskeri- og oppdrettssektoren i Norge har til nå kommet styrket ut av krisen. Fortsatt er det tilbakeholdenhet med å investere. Det finnes likevel eksempler på bedrifter som nå har valgt å utvide eller etablere ny virksomhet. Nå er prisene på alt fra lokaler, arbeidskraft til finansiering lave. Gode prosjekter som bankene tør å satse på er rimelige å starte opp nå. Skal det kjøpes nye maskiner eller et fartøy skal bygges om eller vedlikeholdes, så er kostnaden nå atskillig lavere enn hva den var for ett år siden. Ledig kapasitet er til fordel for fiskerne og industrien.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.