DEL

Havbruksnæringen gjør et taktskifte og forsterker innsatsen mot lakselus og rømming. Det skal utvikles et bedre system for identifikasjon av rømt fisk. Når løsningen er på plass, vil bedriftene betale 500 kroner per oppdrettslaks som fanges i elv.


( 06.04.2011 )

[raw]

Som strakstiltak opprettes det et nytt miljøfond på inntil 30 millioner for utfisking av rømt fisk i elv. Næringen regner med å bruke minst 200 millioner kroner på luseforskning de neste fire år, og bedriftene vil innføre et strengere behandlings- og rapporteringsregime.

 

Det er bedriftene organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) som nå forplikter seg til en rekke nye tiltak som forsterker innsatsen mot rømming og lakselus. Tiltakene går klart lengre enn de formelle kravene myndighetene stiller til næringen. Tirsdag 5. april overrakte styreleder Ole-Eirik Lerøy en tiltaksliste med 12 konkrete punkter til fiskeri- og kystministeren.

 

Samtidig ber FHL om at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet skjerper kontrollene med bedriftene og håndhever regelverket på enhetlig måte.

 

Nødvendig
– Dette markerer et taktskifte i næringens miljøarbeid. Vi erkjenner at forbedringsarbeidet i næringen ikke går raskt nok, og at det er nødvendig med en større innsats for å være sikre på at næringen har en bærekraftig utvikling. Vårt klare mål er at sjømatproduksjonen ikke skal true bestandene av vill laks. Det arbeides kontinuerlig og godt med miljøtiltak i bedriftene, men situasjonen innebærer at vi ønsker å ta enda sterkere grep mot rømming og lus, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i FHL.

 

FHL ønsker i 2012 å etablere et system for å identifisere enhver rømt fisk tilbake til bedriften den rømte fra. Som kompensasjon skal bedriften betale 500 kroner per rømte laks som fiskes i elv, og pengene skal gå til styrkingstiltak for villaksen i den enkelte elv. Det utredes nå om DNA-database er en løsning. Systemet må også inkludere en løsning som gjøre det mulig å sortere rømt fisk og vill fisk i elv.

 
Miljøfond
Som et strakstiltak før en slik løsning er på plass, opprettes Havbruksnæringens miljøfond – et frivillig fond som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv.

 

– Vi garanterer at de første ti millionene vil være på fondets konto i løpet av april, understreker Ole-Eirik Lerøy.

 

Tiltakslista fra havbruksnæringen omfatter også en rekke forebyggende tiltak, blant annet krav om lovpålagt bruk av kameraovervåkning eller dykker for å unngå skader i forbindelse med risikofylte operasjoner på oppdrettsanlegg. Andre tiltak er ekstra krav til bedriftene om risikoanalyser og økt beredskap.

 

Bort fra legemidler
– Ut fra samme prinsipp forplikter medlemsbedriftene seg også til forsterket innsats mot lakselus. Den treårige handlingsplanen i næringens nasjonale luseprosjekt er bærende for å nå målene på lang sikt, og vi ønsker å være sikre på at vi vil lykkes i dette arbeidet, understreker Lerøy.

 

Et sentralt mål er å komme bort fra bruk av legemidler som hovedvirkemiddel i lusebekjempelsen. Ekstratiltakene som settes inn omfatter blant annet tekniske krav og strengere overvåkning for å muliggjøre måltrettet behandling av enkeltmerder i sjøen på et tidlig tidspunkt.

 

Over 200 millioner til luseforskning
Fram mot 2015 regner næringen med å finansiere over 200 millioner kroner i ny forskning på lus. Det skjer gjennom havbruksbedriftenes egne FoU-budsjetter og midler kanalisert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Forskning på styrket rømmingssikring anslås å beløpe seg til over 100 millioner kroner i perioden. I tillegg kommer prosjekter delfinansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og EU.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.