Det internasjonale, tverrfaglige forskningsprosjektet PROMAC har studert hvordan man kan dyrke, lagre, prosessere og utvikle tang og tare til fôr og mat på energieffektive måter. Resultatene av fire års forskning i nytt og lovende næringsområde er nå klare.

Hvordan skaffe mat til en stadig voksende befolkning på kloden vår? Smartere landbruk og innovasjon innen akvakultur er noen av tiltakene som kan hjelpe. Men vi må også se på potensielle nye ernæringskilder. Havet som er vår nærmeste nabo, inneholder organismer vi til nå ikke har gjort oss nytte av. I Asia er salg av produkter fra ulike tarearter allerede en betydelig næring. Norge bør utnytte mer av landets naturgitte ressurser. Det har vært utgangspunktet for det store forskningsprosjektet PROMAC.

Forskning som gir næringsutvikling

Tare pakkes og gjøres klar til markedet.
Tare pakkes og gjøres klar til markedet.

I løpet av de siste fire årene har fagfolk fra åtte forskningsinstitusjoner i innog utland, den marine klyngen Blue Legasea og syv kommersielle næringsaktører innen matproduksjon for mennesker og dyr forsket på makroalger. Prosjektet PROMAC (Energy efficient PROcessing of MACroalgae in blue-green value chains), er ledet av Møreforsking Ålesund AS. Forskningsresultatene, og deres mulige anvendelse ble presentert under PROMAC-konferansen 8.-9. november, i Ålesund.

– Promac har vært et fantastisk spennende prosjekt som vi er stolte av å ha vært i lead på. Det har bidratt til ny kunnskap. Dyktige partnere har jobbet sammen og bidratt til å flytte forsknings-fronten, tett sammen med næringslivet, sier Agnes Gundersen, direktør i Møreforsking.

Forskerne har, i grove trekk, jobbet med å finne de beste måtene å produsere og behandle råvarene på. Det har blitt undersøkt hvordan man mest mulig energieffektivt kan ivareta og foredle de ulike artene til bruk som menneskemat og dyrefôr. Analyser på logistikk, energibruk, økonomi i verdikjeden, og miljøpåvirkning fra høsting til ferdig produkt har også vært gjort.

Tre arter med kommersielt potensiale

Basert på det kommersielle potensialet har prosjektet konsentrert arbeidet om tre arter: butare, sukkertare og søl. Vi har undersøkt og sammenlignet variasjon i kvalitet og sammensetning i høstet og dyrket råstoff. Og vi har etablert primærprosesser som forbedrer råvareegenskapene, konsentrerer innhold av proteiner og fjerner uønskede stoffer. Så er næringsog helseverdien av tareingredienser for fôr til ulike dyregrupper evaluert ut fra hvilken effekt det har på dyrenes tarmsystem. Det er også gjort undersøkelser på hvordan høsting, prosessering og lagring påvirker næringssammensetning.

Effektiv energibruk

Naturlig tareskog på norskekysten.
Naturlig tareskog på norskekysten.

– Både tørking og frysing er gode alternativer, men prosesseringen er kostbar og har en stor miljøeffekt. Teknologien en skal benytte, avhenger av hva man vil produsere, så her må man gjøre noen valg, sier prosjektlederen. Prosjektgruppen mener at de må forske mer på utviklingen av utstyr, slik at vi får maskiner tilpasset råvarer og energi. For å redusere energien som kreves til primærprosessering, har PROMAC også gjennomført en casestudie hvor de har brukt overskuddsvarme fra et forbrenningsanlegg til tørking og prosessering av tarebiomasse. Det ble også gjort kartlegging og vurdering av ulike varmekilder ved Tafjord Kraftvarme med tanke på tørking av makroalger – såkalt «tørkehotell».

Det tok lengre tid enn beregnet å oppnå ønsket størrelse på biomassen det skulle forskes på. Mengde produkter  som skulle testes i dyreforsøk var derfor mindre enn forventet. Disse utfordringene forsinket forsøkene for å vurdere helseog miljøeffekter av de nye tareproduktene. Prosjektet har derfor fått ett års forlengelse for å levere alle resultater innenfor det innvilgede budsjettet.

De viktigste funnene

Gjennom å studere hele verdikjeden, har PROMAC funnet svar på flere av tareindustriens utfordringer. Forskningsresultatene gir blant annet grunnlag for å foreslå løsninger på hvordan man kan konservere tare-råstoffet, og hvordan lagre og ekstrahere proteiner og mineraler fra det. Dette vil være av stor nytte for tarenæringen i Norge og i Europa.

Forskningen har påvist at taren kan påvirke immunforsvaret, positivt eller negativt. Den er veldig bioaktiv og forandrer tarmfloraen i dyr. Derfor er det viktig å se nærmere på dette i forskning – å finne akkurat rett dosering for å oppnå ønsket effekt. Forskerne fra den tverrfaglige gruppa løfter frem noen viktige poenger i sin avslutning: Det er behov for å ta grep for å sikre en bærekraftig tareindustri. PROMAC mener det trengs mer forskning på prosesser knyttet til høsting av råstoffet for å kunne etablere produksjon av flere produkter i kommersiell skala. Prosjektet ønsker også å understreke at markedskunnskap må anvendes for å utvikle gode strategier for vekst i tareindustrien. Prosjektet peker på at det er et stort potensial for verdiskapning innen kommersiell produksjon av tareingredienser.

Flytter forskningsfronten

Høsting av tare.
Høsting av tare.

Prosjektgruppen har produsert nevneverdig mange resultater – blant annet 11 vitenskapelige publikasjoner allerede publisert. Og flere er under arbeid. Denne kunnskapsbasen er viktig for den videre utviklingen av næringen. – Spørsmålene man stilte seg ved prosjektstart er nå erstattet med nye spørsmål. Det er spennende å være med å flytte forskningsfronten innen dette fagområdet, lyder refrenget fra de involverte.At PROMAC i tillegg har gitt grobunn til så mange nye prosjekter, viser at det er stor interesse for det som skjer, og at ny viten er viktig for å ta denne næringen videre.

FAKTA OM PROMAC

Finansiert av HAVBRUK2programmet i Norges forskningsråd. 39 millioner kroner, fordelt på fire år (2015 – 2018).

Prosjektleder: Dr. Céline Rebours, Møreforsking

Prosjektpartnere: Norske forskningsinstitutt: SINTEF, NIBIO, NTNU og NMBU Europeiske forskningsinstitutt: CEVA, MATIS og SLU Industripartnere: Tafjord Kraftvarme, Felleskjøpet Fôrutvikling, Firmenich, Blue Legasea, The Northern Company, Orkla Foods, Hortimare og Marinox. Tilleggsstøtte fra Sparebanken Møre har delfinansiert en doktorgrad ved Møreforsking Ålesund AS innen prosjektet.