- Regjeringen, Venstre og KrF har samlet seg om et godt budsjettkompromiss gjennom å unnta fiskeri og landbruk fra den nye CO2-avgiften. Det er klokt, spesielt fordi avgiften ville rammet sjømatnæringen hardt. Industrien ville tapt råstoff til utlandet samtidig som tiltaket ikke hadde gitt noen klimaeffekt.

Det sier administerende direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge etter at samarbeidspartiene kom til enighet om neste års statsbudsjett lørdag.

– Vi har merket oss at forslaget om innføring av en lik CO2-avgift har ligget på forhandlingsbordet, og det har skapt stor bekymring i næringen. Sjømat Norge beregnet tidlig at innføring av en slik ensidig norsk avgift ville påført fiskeflåten økte kostnader på anslagsvis 225 millioner kroner. Den hadde også rammet fiskemel-, fiskeolje- og fiskefôrproduksjonen hardt, sier Ystmark.

De mest irrasjonelle effektene ville vært innenfor fiskeriene hvor en økning direkte ville stimulert flåten til å lande fangstene og bunkre drivstoff i utlandet. På den måten ville store deler av fiskeflåten unngått økt avgift, mens fiskeindustrien ville blitt skadelidende ved at råvarene hadde blitt landet til utenlandsk havn.

– Skal en avgift virke, må den først forankres i internasjonale avtaler. Det gir ingen miljøeffekt å flytte bunkringen av drivstoff fra Norge til utlandet. En økt råvarelekkasje ville i tillegg vært en direkte trussel mot norsk fiskeindustri, og svekket mulighetene for å bygge en sterk marin bioindustri, sier Ystmark.

Budsjettenigheten innebærer innføring av en lik CO2-avgift, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. Det blir nedsatt partssammensatte utvalg som skal vurdere fremtidig CO2-avgift innenfor disse sektorene fra og med 2018, og foreslå andre klimatiltak under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas.

– Dette følger opp de anbefalinger vi har gitt til regjeringspartiene, Venstre og KrF. Det er klokt at de i første omgang unntar matproduksjonen fra avgiften. Det er mange faktorer som påvirker klimaavtrykket. Et ensidig fokus på økt drivstoffavgift kunne paradoksalt nok ført til at det ble mer attraktivt å spise mindre sjømat – selv om dette er langt mer klimavennlig enn kjøttproduksjon. Vi er også fornøyd med at produksjonen av fiskemel, fiskeolje og fiskefôr ser ut til å være unntatt det som i praksis ville vært en betydelig avgiftsøkning. Dette er konkurranseutsatt industri, og det er viktig at avgiftsnivået vurderes i sammenheng med den direkte konkurransen fra utenlandske produsenter. Ystmark understreker at det er lett å forstå politikernes velmente ønske om å bruke avgiftsmekanismer til å dreie samfunnet over i en grønnere retning. Da må man ikke glemme at sjømatsektoren er en viktig del av løsningen på klimautfordringen.

– I denne saken har vi gjort politikerne oppmerksomme på de utilsiktede og svært uheldige effektene av en flat CO2-avgift. Jeg er veldig glad for at de har lyttet til oss og tatt næringen på alvor i denne saken, sier Geir Ove Ystmark.