DEL

De tolv siste årene er det registrert lavere forekomster av polarringbuk, grønlandsknurrulke og andre arktiske arter. Nedgangen er størst i østlige deler av Barentshavet, der det har blitt varmere i samme periode.


( 05.04.2017 )

– Den tydeligste endringen finner vi hos de vanligste arktiske artene. Blant annet er forekomstene av polarringbuk mer enn halvert i enkelte områder, sier Edda Johannesen. Hun er forsker på Havforskningsinstituttet (HI), og har ledet arbeidet med rapporten «Arctic fishes in the Barents Sea 2004–2015: Changes in abundance and distribution» (se faktaboks) – et samarbeid mellom HI og det russiske søsterinstituttet PINRO.

Arktiske arter som ligner hverandre

Globalt er det ca. 40 arktiske fiskearter. De arktiske artene kjennetegnes ved at de gyter i temperaturer under null grader, og sjeldent finnes i tempererte vannmasser.
Av de arktiske artene forekommer 24 sirkumpolært (i og rundt polbassenget både på Stillehavs- og Atlanterhavssida), mens 16 kun finnes i det nordlige Atlanterhavet. Tallene er svært usikre fordi den arktiske fiskefaunaen er dårlig kjent. Blant annet er artsstatus usikker for enkelte grupper.

– Dette skyldes at de arktiske fiskene evolusjonært sett er nye eller unge. De ble dannet for «bare» 2–3 millioner år siden da fiskearter i Stillehavet og Atlanterhavet kom inn i Arktis for så å bli adskilt i perioder med istider. De arktiske artene overlevde fordi de klarte å tilpasse seg de ekstreme forholdene. De tilhører bare noen få familier, og mange er svært like av utseende, forklarer Edda Johannesen.

Barentshavet

Barentshavet er en av ni sokkelhav som omkranser polbassenget. Det nordlige Barenthavet og de andre sokkehavene rundt polbassenget er arktiske økosystem med særegne fysiske forhold og dyre- og planteliv. Det nordlige Barentshavet overvåkes årlig på det norsk-russiske økosystemtoktet.

Nedgang eller nordlig forflytning

Det er for disse globalt sett sjeldne, lite kjente artene forskerne har funnet en nedgang i forekomstene mellom 2004 og 2015. Resultatene bygger på data fra økosystemtoktet i Barentshavet som nå har gått i 13 år.

– Men endringen er ikke den samme for alle artene. Noen minker over hele Barentshavet, andre bare i sentrale og østlige deler. En del av artene som opplever nedgang sentralt og øst, som
arktisk panserulke, glattulke og nordlig ålebrosme, øker imidlertid i nord. Det antyder en nordlig forflytning, sier Edda Johannesen.

Grønlandsknurrulke

Grønlandsknurrulke tilhører ulkefiskene. Det finnes tre svært like arter av knurrulkeslekten i Barentshavet, men bare grønlandsknurrulka regnes som en ekte arktisk fisk. De fleste som er fanget i Barentshavet er mindre enn 10 cm (de kan blir 17 cm), og hannene er mindre enn hunnene. Grønlandsknurrulke er tilknyttet bunnen.

Høyere temperatur og beiting fra torsken

Sett under ett er nedgangen størst i det sentrale og østlige Barentshavet. Der har også oppvarmingen vært tydeligst de siste årene. Forskerne har ikke gått nærmere inn på årsaken til nedgangen, men rimelige forklaringer er nettopp oppvarmingen og økt beiting fra torsk og andre mer sørlige arter som har bredt seg lenger nordover.

– Dette vil vi gjerne vil studere nærmere. Vi vet veldig lite om disse artene – hvor de gyter og hva de spiser og hvor mye beitepress se er utsatt for.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.