DEL

HG har foredlet og eksportert fisk til sultne markeder i Europa, Asia og USA i snart 70 år. Produksjonen gikk for fullt da vi besøkte bedriften.


( 17.08.2010 )

[raw]

Kystmagasinet har besøkt Hradfrystihusid-Gunnvor Ltd (HG), som er blant de ledende fiskeribedriftene på Island. De har sin hovedbase ved bygden Hnifsdalur, bare noen få kilometer fra byen Isafjördur, hovedstaden på den nordvestlige delen av Island.

 

HG har et stort anlegg, som ligger like i sjøkanten. Her har de et moderne foredlingsanlegg, med filetlinjer, pakkelinjer og fryseri. Den eldste delen anlegget er fra selskapets opprinnelse i 1941. Men nye bygninger har kommet til underveis, og hele bygningsmassen fremstår som moderne og godt vedlikeholdt. Mot sjøen er det et større kaianlegg. Men av praktiske hensyn blir fisken likevel tatt i mot i Isafjördur og kjørt ut til anlegget med bil.

 

Egne fiskefartøy
Fiskeribedriften har også egne fartøy, et større fabrikkskip, to ferskfisktrålere og noen mindre båter. De har en årlig kvote på rundt 10.000 tonn fisk, og de viktigste artene er torsk, hyse og sei, prioritert i den rekkefølgen. HG har blant annet 8.000 torskeenheter. En annen viktig fiskeart, ved siden av blåkveite og uer, er steinbit (gråsteinbit). Her kan de fiske hele 2.000 tonn, noe som er mye med tanke på at hele Islands kvote for denne arten er på 11.000 tonn. Selv har bedriften er kvote på 800 tonn, mens de har byttet til seg resten mot kvoter på sild. Mye av steinbiten blir levert til en filetfabrikk i Reykjavik, som har spesialisert seg på produksjon av nettopp denne arten. Det opplyser produksjons- og salgssjef Kristjan G. Joakimsson i HG.

 

-Vi har klart oss bra opp gjennom årene, og vi har bare hatt røde tall fire-fem ganger siden etablertingen for snart 70 år siden. Den siste tiden før krakket på Island for to år siden opplevde vi litt motvind på grunn av en sterk islandsk krone. Nå er det tilsvarende bra som følge av en meget svak krone. 95 prosent av inntektene våre kommer fra eksport, og vi får betalt i valuta som euro, yen og dollar, som selvsagt er gunstig når valutasituasjonen er slik som i dag. Bedriftens gjeld er også i utenlandsk valuta. Men konservative eiere har hele tiden har passet på at den ikke har vokst seg for stor. Dermed har vi en komfortabel gjeldssituasjon, sier Joakimsson.

 

Japan og Taiwan viktige
Salg av fisk til Asia, i hovedsak Japan og Taiwan, står for 20-25 prosent av omsetningen til HG. I disse markedene har selskapet funnet en nisje for blåkveite og uer, som er godt betalte arter. Fisken blir hodekappet, sløyd og fryst om bord i selskapets fabrikkskip. I samme skip blir det også produsert skinn og beinfri filet av hyse, torsk og sei. Denne fisken blir levert i fryst tilstand, til markeder i USA og Europa. USA har for øvrig kommet sterkt tilbake som attraktivt marked for islendingene, og en svak islandsk krone er hovedårsak til det. Det kan ellers nevnes at fabrikkskipet som regel har turer med fire-fem ukers varighet, mens ferskfisktrålerne gjerne er ute i fem-seks dager om gangen.

 

Ved anlegget i Hnifsdalur blir det i hovedsak produsert fersk filet fra hyse, sei og torsk for eksport til markedene i Europa. Det meste sendes med fly. HG tar også ut loins fra torsk. Noe av fisken som produseres ved fabrikken blir lettsaltet (2 % saltinnhold) og fryst før den blir eksportert. I fjor kom det inn 5.200 tonn råmateriale til i fabrikken i Hnifsdalur. 60-70 prosent av dette var torsk. Deretter kom hyse og sei.

 

Fokus på kvalitet
Kristjan G. Joakimsson opplyser til Kystmagasinet at de har jobbet mye med kvalitet de siste årene, både når det gjelder om bord produksjonen og ved anlegget i land. Allerede i 1997 fikk en av ferskfisktrålerne et helt nytt prosessanlegg med blødetanker etc. installert, nærmest en kopi av slike anlegg som er vanlige ved produksjon av laks. Produksjons- og salgssjefen forteller at det var stor skepsis til at det var forbedringer å hente når det gjaldt kvaliteten på trålfanget fisk. Men HG har bevist at dette har vært en lønnsom satsning.

 

I dag klarer bedriften å levere topp kvalitet fisk fra trålere som har vært på havet i 5-6 dager. Fisken blir sløyd med en gang den kommer om bord, og den går deretter rett i kar med slurry (issørpe). Hodet beholdes på. I løpet av 20-30 minutter når fiskekjøttet en temperatur på null grader. Fangsten blir organisert slik at de hele tiden vet hvilken som er først eller sist fanget. Deretter leveres fisken til produksjon ved fabrikken i Hnifsdalur, hvor den blir filetert, trimmet og kjølt ned igjen til null grader.

 

Forlenger pre-rigor tilstand
-Vi startet med dette konseptet i 1997, og vi har laget samme prosess når det gjelder slakting og behandling av oppdrettet torsk. Kvalitet blir også et nøkkelord når vi etter hvert skal inn på makrellen. Det er viktig med rask nedkjøling av fisken for å forlenge pre-rigor tiden, og vi har gjennom dette arbeidet forbedret kvaliteten på produktene våre og klart å kjøre en fersk kjølekjede hele veien, fra fisken blir tatt om bord til den ligger klar for salg i markedene i Europa, noe som skjer i løpet av maksimum 8-10 dager, fra den blir trålfanget i havet utenfor Nordvestlandet. Vi har for det første oppnådd bedre pris gjennom denne satsningen på kvalitet. Dernest leverer vi mindre av råmaterialet som fryst vare, forteller Joakimsson.

 

Ved anlegget i land er det ikke bare ferskvare som blir produsert. Det kan nevnes at HG er den eneste fiskeribedriften på Island som leverer røkte produkter, blant annet røkt hyse til England. En annen nisje er en egen hermetiseringslinje, der de produserer hermetisert torskelever. Og som om ikke det er nok, er HG medeier i en bedrift som produserer ulike restprodukter fra torsk, som hode, ryggbein etc. Alt dette går til markedet i Nigeria.

 

Startet med oppdrett
Fokuset på kvalitet har blitt en viktig del av virksomheten til HG, ikke minst når det gjelder produksjon av villfanget torsk som er fôret opp i oppdrettsringer i fjorden like utenfor anlegget i Hnifsdalur. Dette startet de med i 2002. Torsken blir fisket med modifiserte reketrålere, både bedriftens egne fartøy og andre selvstendige båter. Størrelsen på fisken ligger på 1-2 kilo når den blir fanget, og den blir slaktet etter 6-12 måneder. Da ligger vekten på mellom 3-5 kilo. I 2009 slaktet HG rundt 1.000 tonn med villfanget, oppdrettet torsk, og dette har blitt en viktig del av virksomheten. Satsningen på kvalitet er et nøkkelord også her, og nærheten til merdene med torsk har gjort det enklere å holde fisken i pre-rigor tilstand. De har også prøvd seg på oppdrett av torsk fra yngelstadiet, men foreløpig har de hatt størst suksess med den villfangede.

 

Når det gjelder pelagiske arter som sild og makrell har ikke dette vært noe stort område for HG de siste årene. Nå har de imidlertid planer om å hive seg på makrellen. Da Kystmagasinet besøkte bedriften i mai var de i full gang med planleggingen av fiske etter makrell på østkysten av Island med fabrikktråleren. Makrellen er planlagt fryst om bord hel og levert til markedene i Japan. Det er også planer om å levere hodekappet makrell til Øst-Europa. I mai var de fortsatt usikre på hvor stor kvote de fikk, men det var snakk om en heller liten andel av en samlet pott for nykommere på 15.000 tonn. Hvor mange som ville gjøre krav gjeldende i denne potten, hersket det også usikkerhet rundt. 85.000 tonn er fordelt på de som har deltatt i dette fiskeriet tidligere.

Satset på stabile arbeidsplasser

HG er en eldre fiskeribedrift som ble etablert av gründere i nabobygden Bolungarvik i 1941. Disse hadde forbindelser med Spania når det gjaldt saltfisk. Nå ønsket de å etablere et stort fryseri for å kunne lagre fisk og skape mer stabile arbeidsplasser. I begynnelsen leverte de fisk både til markedene i England og USA. Bedriften vokste jevnt og trutt, og i 1968 ble det etablert et datterselskap som drev med rederi. Dette ble gjort for å få mer stabile råstoffleveranser.

 

Det første nybygget ble kontrahert i 1972, en 600 tonn stor hekktråler, bygd i Japan. Den ble fornyet og forlenget i 1987. Siden kom det flere fartøy inn i rederiet. I 1994/1995 ble en rekke fiskeriselskap registrert på den islandske børsen. Samtidig skjedde det en bølge med fusjoner på Island, så også med HG som fusjonerte med to bedrifter i Isafjördur, et rederi med ett fabrikkskip og en bedrift som drev med fiskeforedling.

 

Dette var også en periode hvor verdiene av fiskekvotene på Island økte kraftig, og noen av eierne av HG ønsket å selge seg ut. I 2007 ble bedriften registret på børsen, for å synliggjøre verdien, og for at de som ønsket seg ut, kunne gjøre dette til markedspris. Deretter ble fiskeriselskapet tatt av børs igjen. I mellomtiden hadde det kommet inn flere store selskap/fond inn på eiersiden. Det ble kjøpt inn fartøy og kvoter, mens det ble solgt unna båter uten kvoter. Selskapets fartøy er nå godt strukturert.

 

I dag er står tre av de familiene som var med å etablere fiskeribedriften, fortsatt som hovedeiere av HG ved siden av det nevnte trålselskapet, som ble fusjonert inn. Det finnes også noen mindre eiere, men felles for alle er at de har lokal tilknytning. Kristjan G. Joakimsson hører til en av de nevnte familiene. Han har vært ved bedriften siden 1994/1995. Produksjons- og salgssjefen er utdannet fiskerikandidat fra Fiskerihøgskolen i Tromsø i 1984, han har bodd i Japan og han har dermed lang erfaring både fra produksjon og marked. Det kan til slutt nevnes at HG har 150 ansatte, både på sjø og land. En stor del av som jobber i produksjonen kommer fra Polen, Thailand og andre land i Asia og Sør-Amerika.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.