DEL

Det er ting som tyder på at Island er på vei opp av asken. Deler av fiskerinæringen og de fleste som produserer og eksporterer ulike varer og tjenester, har nytt godt av den svake islandske kronen.


( 01.09.2010 )

[raw]

Men om du nevner ord som finanskrise, bankkollaps, regjeringsskifte, vulkaner, aske og stengte flyplasser, vet fortsatt de fleste at det er Island vi snakker om. Islendingene har så absolutt opplevd bedre tider enn nå, og det er stor frustrasjon og sinne mot den lille gruppen av finansakrobater, som mange mener har satt Islands økonomi 20 år tilbake i tid. Til slutt kom vulkanen og askeproblemene som den siste prikken over i´en av negative nyheter de siste par årene. Men islendingene er ikke et folkeslag som lar seg knekke så lett.

 

“Don’t fuck with the Icelandic’s! We don’t have cash but ash!” Denne teksten var å finne på en t-skjorte som hang utstilt i et butikkvindu da vi gikk gjennom handlegaten Laugavegur en dag i mai. Den og mange andre plagg med lignende tekster viser at islendingene i alle fall fortsatt har humor, om ikke annet enn galgenhumor. Det kan trenges. For mange av landets innbyggere er det ingen grunn til å se humoristisk på situasjonen. Det er trange tider, og mange sliter med å få endene til å møtes i det daglige livet. De fleste fremmedarbeiderne på Island har for lengst dratt hjem. Likevel sliter Island med arbeidsledighet på over ti prosent. Det er lite byggeaktivitet, og mange av prosjektene som ble satt i gang i de gode tidene, står fortsatt halvferdige.

 

Vulkanutbruddet i Eyjafjellajøkull kunne knapt kommet på et verre tidspunkt enn denne våren. Turistnæringen var blant de aktivitetene på Island som fortsatt gikk noenlunde, på tross landets egen krise og den generelle finanskrisen i verden. En islandsk krone som var halvert i verdi mot dollar, euro, norske kroner og mange andre valutaer, hadde gjort det attraktivt for utlendinger å feriere på sagaøyen. Etter en kald og stille vinter var det derfor store forventninger til årets turistsesong.

 

Men nå skulle altså naturkreftene bidra til å ødelegge. Asken fra vulkanen førte til avbestilte flybilletter og mange tomme hotellrom på tross av attraksjoner som Den blå lagune, Geysir, Gullfoss, Tingvellir og andre severdigheter. Det hjalp ikke at det stort sett var mulig å lande på en av de tre internasjonale flyplassene på Island, gjennom hele perioden med vulkanutbrudd. Turistene ble skremt, og mange var redde for å bli sittende fast på sagaøyen, og billetter ble kansellert. Men da Kystmagasinet gikk i trykken rett før ferien hadde utbruddet stilnet og asken lagt seg, og om det ikke kommer et utbrudd fra Katla i nærmeste fremtid, kan turistsesongen fortsatt ende opp som rimelig god.

 

Det er ikke mange år siden sagaøyen i Nord-Atlanteren var genierklært. De aller fleste var imponert over hvordan et land med en befolkning på størrelse med Bergen (rundt 300.000 innbyggere) klarte å gjøre seg bemerket verden over på den økonomiske fronten og på mange andre områder. Landet var gjeldfritt og et av de rikeste i verden. Unge islendinger med selvsikker fremtoning og topp utdanning fra USA var å finne i de fleste økonomiske metropoler. Islandske banker konkurrerte om finansieringsoppdrag verden over, og de trakk ofte siste strået med tilbud om langsiktig og god finansiering og gunstig rente.

 

Også fiskeriene gikk godt. Det samme gjorde turistnæringen, aluminiumsindustrien og annen landbasert virksomhet. Optimismen var stor i befolkningen. Folk tok opp lån og investerte villig vekk, i dyre ferier, flotte biler, boliger og aksjer. Alle ville være med på oppturen og sikre sin andel av landets rikdom. Slik sett har ikke islendingene skilt seg vesentlig fra befolkningen i mange andre land i Europa og i USA i oppgangstidene som har vært. En meget sterk islandsk krone gjorde det gunstig å ta opp lån i euro, dollar, yen eller annen valuta. Og om man hadde sparepenger, sto de trygge på konto i en velfungerende islandsk bank, til stadig høyere rente.

 

Men etter hvert fikk stadig flere kritiske røster til landets overopphetede økonomi og de islandske bankene sin finansvillighet, gjennomslag i mediene. Høsten 2008 kom krakket mange spådde. Bankkollapset ble en realitet, renten steg etter hvert til et skyhøyt nivå og den islandske kronen sank som en stein i forhold til annen valuta. Mange så sine private formuer fordunste som dugg for sol, mens andre fikk sine månedlige avdrag på lån i utenlands valuta, fordoblet. Priser på boliger og biler ramlet som en stein, og mange ble sittende i gjeldsskvis som ble vanskelig, for ikke å snakke om, umulig å betjene. Som om ikke det var nok gikk flere selskaper overende og byggeprosjekter stoppet opp, noe som førte til stor arbeidsledighet. Staten, som selv har måttet søke internasjonale kriselån, har hjulpet den verst stilte befolkningen, for å sikre at familier ikke mistet hus og hjem.

 

I dag virker det likevel som om livet går sin vante gang på Island. Islendingene har levd med opp og nedturer, og ikke minst naturkatastrofer i århundrer, og de kommer seg alltid opp igjen. De regner også med å komme fra denne krisen med skinnet i behold. Selv med en krone som har halvert sin verdi mot annen valuta på knappe to år, er det fortsatt ikke spesielt billig å handle på Island. Prisene er kanskje 10-15 prosent lavere enn i Norge, ikke mer. Da kan man bare forestille seg hvordan det har gått med kjøpekraften for islendingene, som har hatt et lønnsnivå som har stått stille i denne perioden, og hvor det meste av varene i butikkene er importert fra Europa og USA. Og man skal ha romslig økonomi for å kunne reise på ferie utenlands, med tanke på at islendingene i dag må betale dobbelt så mye for fly, hotell og forbruk i Europa og USA i forhold til ferien i 2008.

 

Men nå må det sies at det langt fra er alt som går dårlig på Island. Deler av fiskerinæringen og de fleste som produserer og eksporter ulike varer og tjenester, har nytt godt av den svake islandske kronen, vel å merke om ikke det meste av råmaterialene til det som skal produseres, kommer fra utlandet. Det er billig å kjøpe fisk og utstyr fra Island slik valutasituasjonen er i dag. Det har mange rederier og store fiskeribedrifter utnyttet. Mens norske fiskeeksportører klager over lave torskepriser, har samme prisnivå vært brukbart for islendingene.

 

Islandske eksportører har kapret markedsandeler både innenfor fisk og i andre bransjer de siste to årene, andeler det skal bli hardt for de som har mistet dem, å ta tilbake når tidende ute i verden igjen blir normale. Også norske fiskere har utnyttet den lave islandske kronen gjennom kjøp av et stort antall islandske speedsjarker. Disse båtene ble plutselig svært prisgunstige grunnet fallet i den islandske kronen, på tross av at byggematerialene er importert til Island.

 

Fiskere på Island som jobber på større fartøy med lott i form av andel av fangsverdien, har opplevd gode tider. Å få lønnen sin fastsatt ut fra fartøyets salg av fisk med betaling i euro eller dollar, har gitt god kjøpekraft i hjemlandet. Kystmagasinet kjenner til ungdom på 18-20 år som har vært vel en måned på fiske med store islandske fiskefartøy denne våren, som har kommet hjem med over to millioner islandske kroner i lott, tilsvarende 100.000 norske kroner. Med slike lønninger i denne aldersgruppen kan bilforhandlere og andre med populære kapitalvarer glede seg over mer å gjøre på å få litt å gjøre på salgssiden.

 

Island er et land med hav på alle kanter, der fiskerinæringen har vært avgjørende for landets ve og vel opp gjennom historien. Fortsatt er denne næringen svært viktig for landet, og med tanke på at den islandske kronen er historisk svak, og at det aller meste av fisken eksporteres til markeder rundt om i verden, er det mange bedrifter som opplever svært gode tider, nettopp av den grunn. Vi har artikler fra fiskeribedrifter i denne utgaven av Kystmagasinet som til fulle underbygger den påstanden.

 

Det er heller ikke alle medier utenfor Island som har vært like objektive eller sannferdige i sine omtaler av et land i krise. I dag skal du i alle fall lete for å finne synlige bevis for krisen. Ikke observerte vi mange lukkede butikkvinduer, heller ikke tomme shoppingsenter. I våre øyne fortonet livet seg som ganske så normalt, både i Reykjavik og i de andre delene av landet vi besøkte. Enten er islendingene alt i ferd med å riste av seg vanskelighetene og er på vei opp av asken som ”Fugl Fønix”, eller så har konsekvensen av krisen for folk flest, vært betydelig overdrevet.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.