DEL

Den totale fangstverdien i de norske fiskeriene endte i 2011 på 16 milliarder kroner og de viktigste bestandene har økt kraftig de siste tiårene. – Godt jobbet av næringen og forvaltningen, sier fiskeridirektøren.


( 09.05.2012 )

[raw]

Dette kommer fram i rapporten “Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 2011”, som viser utviklingen i gytebestand, fangst, fangstverdi og lønnsomhet de siste 25 årene.
– Gode grep i fiskeriforvaltningen og –næringen, sammen med naturgitte forhold, har gitt en bærekraftig ressursutvikling for norske fiskerier. Nå er det bare å stå på videre på de områdene vi ikke er gode nok og for de artene der bestandsutviklingen ikke har vært like positiv, sier fiskeridirektøren.
Tredobling av pelagisk fisk
Størrelsen på den gytemodne delen av fiskebestandene er et vanlig mål på fiskeressurser, og summen av gytebestanden i de pelagiske fiskeriene er nær tredoblet i løpet av de siste 25 årene. De viktigste bunnfiskartene er mer enn fordoblet i samme periode.
Det er først og fremst bestandene av norsk arktisk torsk og norsk vårgytende sild som har vært motorene i denne utviklingen. Gytebestanden av norsk arktisk torsk øker fortsatt, mens gytebestanden av norsk vårgytende sild er redusert de siste årene.
Lik mengde – økt verdi
Den kraftige økningen i fiskebestandene har sammenheng med etableringen av høstingsregler for flere fiskebestander og en ressurskontroll som samlet sett har bidratt til et bærekraftig ressursuttak.
Samtidig har fangstverdien, spesielt i de pelagiske fiskeriene, økt kraftig. Mens fangstverdien for pelagiske arter i 1985 var på vel 2 milliarder kroner, var den mer enn tredoblet til vel 7 milliarder kroner i 2011. Fra 2010 til 2011 ble fangstmengden i de pelagiske fiskeriene kraftig redusert. Denne nedgangen i fangstmengde ble mer enn kompensert av økende priser slik at verdien av dette fisket faktisk økte.
Den totale fangstverdien i norske fiskerier endte i 2011 på 16 milliarder kroner, som er den høyeste fangstverdien noensinne.
Dagens fangstmengde er tilnærmet lik som på midten av 1980-tallet (har i dette tidsrommet variert mellom 1,6 og 2,9 millioner tonn), mens fangstverdiene altså har økt. Trenden for lønnsomheten i fiskeflåten er oppadgående, men med individuelle og gruppevise forskjeller.
Subsidiefri og effektiv
Rapporten viser også at antall fiskere og fiskefartøy er sterkt redusert de siste årene, og at den norske fiskeflåten er så godt som subsidiefri. Mens det ble gitt 1,2 milliarder kroner i subsidier til norske fiskere i 1985, fikk de i 2011 kun rundt 60 millioner.
Antall fartøy i den norske fiskeflåten ble redusert fra 2010 til 2011, med unntak av fartøygruppen over 28 meter, der antallet økte fra 251 til 266 fartøy.
[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.