Nybygde «Støttfjord» kombinerer effektivt skrogdesign med moderne hybride dieselelektriske løsninger. Forventet resultat er 25 prosent mindre forbruk av drivstoff ved normal drift.

Det er de to rederiene Brødrene Bakken AS og Oddvar Nes AS som har bestilt de klimavennlige tvillingbåtene «Støttfjord» og «Trondskjær» fra Stadyard på Raudeberg, like nord for Måløy. I slutten av februar var «Støttfjord» ferdigstilt som den første av de to. Utvendig ser båtene ut som konvensjonelle fiskebåter, men under dekk skjuler det seg mye teknologisk innovasjonsarbeid. En kombinasjon av energisparende teknologier fra andre skipstyper har nå blitt overført til fiskebåtene for første gang.

I forkant av byggestart bidro Skipskompetanse i et forprosjekt for rederiene med skrogoptimalisering, propulsjonsoptimalisering og realitetsvurdering av arrangementer med batterihybridløsninger.

 

Overskuddsenergi

Skipper og reder Kjell Bjørnar Bakken i Brødrene Bakken AS sier de begynte med å se på et optimalisert skrogog propellsystem, før de gikk videre med å optimalisere strømproduksjonen om bord. De endte opp med en turtallsuavhengig akselgeneratorløsning kombinert med en kraftig batteripakke som lagrer overskuddsenergi.

– Vi brukte mye tid på å lande valg av teknologi. Vi oppdaget tidlig at dersom vi kan luke vekk hydraulikk, som er den store forbrukeren i tillegg til propellen, er det et stort innsparingspotensial. Regnestykket sier at vi kan spare rundt 25 prosent energibehov på ellers lik trekkraft og hastighet, forteller Bakken.

En så stor reduksjon i forbruket gjorde at Enova gikk inn med økonomisk støtte. Femti prosent av tilleggskostnadene med utvikling og montering av installasjonen i de to båtene ble dekket gjennom et tilskudd på totalt 11 millioner kroner. Bakken understreker at støtten var helt avgjørende for at regnestykket skulle gå opp for rederiene, som tar en betydelig risiko med å være «prøvekaniner» for de nye løsningene. I tillegg må de selv koste opplæring og vedlikehold på installasjonen. Nå er Bakken spent på om alt vil fungere som planlagt.

– En av tingene jeg er urolig for er om batteripakken er for liten, så vi ikke får optimalisert systemet. Alt er basert på teoretiske beregninger. Vi har derfor forberedt plass til flere batterier, men den tilleggskostnaden har vi ikke tatt høyde for.

 

Jevn belastning

I maskinrommet er «Støttfjord» utstyrt med en Yanmar hovedmotor på 1370 kW. I tillegg er den flankert av to hjelpemotorer på henholdsvis 400 kW og 180 kW. Til sammenutgjør de en kraftpakke som kontinuerlig forsyner hele båten med strøm og fremdrift.

Girsystemet er en soft-installasjon fra Brunvoll Volda med Elmarin akselgenerator. Hovedmotoren ligger med jevn belastning og jevnt turtall, noe som vil bidra til å øke maskinens levetid. Med to clutcher på giret kan man clutche inn en til akselgeneratoren og en til propellen, noe som gir mulighet til å kjøre både PTO (power take out) og PTI (power take in)-modus.

Maskinsjef Sindre Engseth forklarer at man sømløst vil kunne dirigere kraften enten til fremdrift eller til strømproduksjon og lagring av overskuddsenergi i den tre tonn tunge batteribanken om bord. Totalt kan de lagre 250 kWh i batteribanken, som i sin tur står klar til å avlaste anlegget ved behov. Et nøye utvalgt hovedpropellsystem og et fast sidepropellsystem fører til ytterligere energibesparelser.

– Med disse installasjonene reduserer vi det som ellers ville vært et nullpitch-tap. Et vridbart propellsystem går rundt hele tiden og bruker strøm, men med faste propeller bruker man ikke strøm når de står stille. Det er her softclutchen til Brunvoll Volda kommer inn. Med den har vi mulighet til å clutche inn og ut uavhengig av turtall, der man tidligere måtte senke turtallet for å clutche inn. Det gjør at når vi har fått bruket til oss og skal begynne å pumpe fisken om bord, kan vi clutche ut hovedpropellen. Da sparer vi 300-400 kW som ellers bare ville stått og spunnet rundt. Energien blir i stedet pakket tilbake til batteriene. Når vi så har fått fisken om bord, er batteriene fulladet og klare til et nytt notkast, forteller Engseth.

Maskinsjefen presiserer at selve konseptet i seg selv ikke er nytt, men at det er nytt i kystfiskeflåten. Tidligere er det utprøvd i både offshoreog brønnbåtnæringen, der flere benytter seg av denne typen installasjoner.

 

Vannvarme

Videre forteller han at de sparer ytterligere energi gjennom det omfattende vannbårne varmesystemet om bord.

– Pyroen produserer varmt vann, og så har vi tre pumper som sirkulerer vannet gjennombåten. Da bruker vi varmevann til oppvarming, noe som gir oss en god besparelse i forhold til elektrisk fyring. Videre har vi tre sentralkjølere som gjenvinner varmen som kommer fra motorene. Under normal drift skal vi kunne hente varme fra hovedmotoren til oppvarming av båten.

Maskinsjef Sindre Engseth i maskinrommet om bord. Her er gammel og ny teknologi tatt i bruk for å gi optimal ytelse.

– Ser du frem til å ta i bruk dette nye systemet?

– Ja, dette blir veldig spennende. Det er mange små innovasjoner som er samlet i en totalpakke som er en større innovasjon. Jeg kommer fra en båt som var bygd i 1999, så det er mye som er nytt, men også mye som er likt. En motor er fortsatt en motor, men styringsdelen, heat recovery-systemet og batteripakken, er nytt.

 

Grønt skifte

For skipper Kjell Bjørnar Bakken var det viktig å velge en mest mulig miljøvennlig løsning når han først skulle bygge ny fiskebåt.

«Støttfjord» er 39 meter lang.– Det grønne skiftet kommer, uansett om vi vil eller ikke. Da må alle bidra. Å bygge båt i 2019 og ikke ta det innover seg, syntes jeg var feil. Da kunne vi like godt hatt den båten vi hadde. For det var ikke en dårlig båt.

 

Støtter norsk næringsliv

Videre mener Bakken det er viktig å støtte norsk næringsliv og bidra til at Norge beholder posisjonen som et land med ledende teknologiske løsninger for maritim utvikling.

– Alle lurer på hva vi skal gjøre etter oljen. Sjømat blir pekt på som den store bæreren. Det kan garantert bidra. Men teknologiutviklingen kan også bidra. Alt av vesentlig teknologi her er utviklet «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», lokalt eller langs Norges kyst. Skroget er både tegnet og tanktestet i Måløy. Brunvoll Volda er inne som en tung leverandør. Det samme er Elmarin, som har hovedkontor i Kristiansund. Hybridbiten hadde ikke blitt slik uten dem. Så har vi vinsj-system fra velrennomerte Rapp Marine i Bodø, sier Bakken.

I salongen er det god plass til å hvile seg og se på fjernsyn på frivaktene. (FOTO: JOHN KRÅKENES)– Slik har det vært langs norskekysten. Leverandørene har hatt sine produkter, og så har små justeringer drevet utviklingen kontinuerlig fremover gjennom årtier. Det er noe vi har lange tradisjoner for. Da oljen var i sin spede begynnelse, kom teknologien fra fi skebåter som ble bygd om. Da ble teknologien spisset inn mot offshorenæringens behov. Nå svinger det litt tilbake til oss. Vi drar erfaringer fra utviklingen som har skjedd der, og skalerer den til å passe for oss. Det er viktig at dette skjer i Norge.

Bakken finner også trygghet i norsk service når en så stor investering som et nybygg skal realiseres.

– Alternativet hadde vært å bygge i utlandet. Men vi er to relativt små rederi. Vi så at vi ikke hadde kapasitet til å følge opp et nybygg i for eksempel i Tyrkia. Jeg er også veldig usikker på leveringsdyktigheten der. At det er laget her, gjør noe med kvaliteten på jobben som er gjort. Jeg er helt overbevist over løsningene som er valgt fra norske leverandører. Og skulle vi plages med noe i ettertid, får vi hjelp fra de lokale tilbyderne.

Bakken har det siste halvåret fulgt fremdriften tett på Stadyard, som de har hatt et godt forhold til under byggeprosessen.

– Hvorfor valgte dere Stadyard?

– Det var flere årsaker. I hovedsak var de konkurransedyktige på pris og hadde et godt renommé på kvalitet.

«Støttfjord» ble overlevert fra verftet tirsdag 26. februar, og det ble holdt åpen båt for publikum på kaia i Måløy fredagen før. Det var mange nysgjerrige publikummere om bord for å se på det miljøvennlige nybygget. Dåpen skjedde i hjemmehavnenGlimt fra fabrikken. (FOTO: JOHN KRÅKENES) Bodø helgen etter. Før båten kan settes inn i fiskeri, gjenstår det en del monteringsarbeid på fabrikken om bord.

Rederiets forrige båt ble solgt i 2017, men med avtale om at mannskapet skulle få arbeide om bord og fiske 2018-kvoten i påvente av ny båt. Nå ser alle frem til å være tilbake på «egen» arbeidsplass igjen.

– Det blir stas å komme tilbake. Det gleder alle seg til, sier Bakken.

 

Åpen prosess

Hvordan resultatet av den nye hybridløsningen blir, følges nøye med på av bransjen. Bakken sier at erfaringer og teknologi skal deles med alle som er interessert, og at det helt sikkert kommer til å gjøres oppdagelser som kan bidra til ytterligere forbedringer i oppsettet.

– De tingene vi har gjort om bord nå er neppe «spot on». Vi forventer at det skal bli godt nok til at vi skal kunne fiske med det, men er forberedt på å gjøre justeringer underveis. Men vi finner helt sikkert ut av ting vi kunne gjort annerledes for å oppnå maksimal uttelling om vi skulle bygget en båt til, sier Bakken, som aller helst skulle sett en helt utslippsfri fiskebåt. Den drømmen ligger nok litt frem i tid.

– Vårt driftsmønster gjør at vi må ha diesel i bunnen. Det kommer vi nok ikke unna på en stund. Med dagens teknologi er ikke slik at vi kan ha tilstrekkelig med strøm bare ved å lade. Men jeg tror at de som bygger i fremtiden vil ha helt andre energiløsninger.