DEL

Ikke alle roper like høyt på hjelp fra staten i disse krisetider. Noen lever godt på sin markedsposisjon og ikke minst renommé kombinert med forståelse for fiskeflåten sine behov. En av disse er Aakrehamn Trålbøteri AS på Karmøy. Restrukturering i flåten og produktutvikling er nok større en utfordring enn det å takle finanskrisen. Men bedriften har gjennom år med stadig restrukturering av flåten, vist at dette håndterer de.


( 08.09.2009 )

[raw]

Skue ikke hunden på hårene, sier et gammelt ordtak. Skue heller ikke Aakrehamn Trålbøteri AS på navnet. Reparasjon av trål er en liten del av virksomheten til bedriften som har et varelager som teller 30.000 ulike produkter eller utgaver av produkter. Fiskere langs hele kysten vet at mangler de en bolt, trenger en spesiell wire, eller hva det enn må være, kan en telefon til trålbøteriet være løsningen.

 

Overskudd i et halvt århundre
I 52 år har Åkrehamn Trålbøteri AS eksistert. I disse årene har regnskapet aldri vist røde tall. I fjor var omsetningen 101,5 millioner kroner og årsresultatet 6,8 millioner kroner. En dårlig margin vil kanskje noen si. Men en egenkapitalgrad på 72 prosent forteller om en bunnsolid bedrift. I 2007 var omsetningen 105,4 millioner og driftsresultatet 8,9 millioner kroner.  Samlet de siste fem årene har bedriften et akkumulert overskudd på 31,5 millioner kroner, mens egenkapitalen har økt fra 40,2 millioner kroner til 55,1 millioner kroner. Selv om det var en viss tilbakegang i både omsetning og resultat i fjor, er det vanskelig å se de store tegnene til krise. Etter vekst år etter år vil nok mange heller kalle det for en viss konsolidering.

 

– Vi leverer trålutstyr og reparerer tråler for både bunntrålere og pelagiske trålere. Det kan være dyrt for et fartøy hvis det må ligge i kø og vente på å få arbeid utført, derfor satser vi sterkt på å være fleksible i produksjon og verksted slik at vi kan ha korte leveringstider på både nye produkter og på service, forklarer daglig leder Terje Hemnes.

 

 

En tråler fikser trålwiren mens trålen blir bøtet på bøteriet.


Vi sitter på hans kontor i andre etasje på loftet hvor nye trålposer blir satt sammen, og det er lite med kontoret som forteller om suksess. Ikke går Hemnes i hvit skjorte og dress heller, og vi registrerer ingen Rolex. Her hersker følelsen av håndverk og soliditet, en bedrift hvor sjefen deltar aktivt der han trengs i travle perioder. Selv om bøteriet holder til i nye lokaler har tradisjonene allerede satt seg i veggene.

 

Fra trål til lekeapparater
Det var far til Terje Hemnes som startet bedriften i den lille fiskerihavna i Åkrehamn på vestsiden av Karmøy, den gang stor nok for virksomheten. Men siden har behovet for kai og ikke minst lagerplass økt. Nå er det verktøyforretning i de gamle lokalene i Aakrehamn mens resten av virksomheten er lokalisert til Karmsund Fiskerihavn på Husøy på østsiden av Karmøy. Her kan trålere og andre fartøyer gå til kai og få fikset sine problemer.

 

Mens Kystmagasinet er på besøk ligger det to reketrålere inne. De får spolet om trålvirene og bøtet nøter. Men selv om fiskeflåten er den største kundegruppen, er det mange andre som benytter seg av bøteriets kunnskap. Mens vi sitter og snakker med Hemnes over kopp kaffe, kommer en representant for selskapet Barnebygg på besøk. Han trenger noen sikringsnett til lekeapparater. For Hemnes er det en liten oppgave, ikke mange tusenlappene å hente på slikt. Men om kunden skal ha en liten sjakkel, en mutter eller en stor pelagisk trål, blir de behandlet likt. Han bruker god tid på å diskutere hva slags tau nettene bør lages av. Kunnskapen som ligger etter femti års arbeid med nøter og tauverk kan brukes på mange områder i samfunnet.

 

Norges største trosselager
– Selv om fiskeri er vårt viktigste område, har vi også vokst litt i andre retninger. Vi har nå Norges største lager av trosser. Den største kundegruppen for trosselageret er fartøyer tilknyttet oljevirksomheten. De har ofte behov for svært rask levering. Det nytter ikke å si at vi kan levere om tre måneder når trossen trengs neste dag. At vi har trosser på lageret i de absolutt aller fleste lengder og tykkelser vet offshorerederiene, forteller avdelingsleder Odd Roar Hult.

 

Han er ansvarlig for produksjon av tau, og for en amatør på området blir det fort vanskelig å følge med når han snakker om treslått tau, 8-flettede trosser og 12-flettet Dyneema, og ulike kvaliteter, tykkelser og typer tau. Men tau skal ha ulike egenskaper. Noe skal være mykt, noe stivt, noe skal brukes på teiner som veier noen få kilo mens annet tau skal sikre store fartøyer. Det samme gjelder for stålwire. En snurper kan trenge en snurpewire, mens et offshorefartøy trenger sertifiserte wirestropper til løfting. Åkrehamn Trålbøteri AS tilbyr sertifisert wire. I mange virksomheter duger bare sertifiserte produkter. Det vil si at de er testet og godkjent. Hvis ikke kan forsikringsdekning falle bort skulle det skje et uhell.

 

Tid for alle – små som store
Vi er tilbake til Hemnes sitt kontor, men blir avbrutt av en telefon. En forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen har spørsmål til en stålwire og hva som kan brukes i en trål. Hemnes lytter, tenker litt høyt, og gir sine råd. I motsetning til advokater og konsulenter går ikke taksameteret straks han løfter av telefonen. Kundepleie er viktig, og god kundepleie er å være tilgjengelig for kunder som trenger råd og veiledning.

 

– Havforskningsinstituttet er en annen god kunde. De vet at vi har det aller meste på lager, samt erfaring med det meste. Så det blir en del å levere dit, sier Hemnes.

 

Åkrehamn Trålbøteri AS er samarbeidspartner med forskere både i Havforskningsinstituttet og forskere som arbeider for andre oppdragsgivere. I Oslofjorden fisker tråleren M/S Ringskjær med en spesiallaget sorteringsrist som skal redusere bifangst av små reker. Den er laget her på bøteriet.
Ingen bedrifter innen fiskeri får operere helt uten konkurranse. Selv om Åkrehamn Notbøteri har flere faste og trofaste kunder, må de finne seg i å konkurrere om mange leveranser med for eksempel Egersund Trål AS, et datterselskap til Egersund Group AS, som i fjor omsatte for over 400 millioner gjennom seks datterselskaper. Å sammenligne størrelse og omsetning blir ikke rett da Egersund Group As sin virksomhet omfatter mekanisk verksted og flere andre virksomhetsområder.

 
Norges eneste produsent av tau
Bedriften har flere konkurrenter innenfor produktområdet tau. Men Åkrehamn Trålbøteri AS er nå den eneste norske produsenten av tau. Alle andre importerer tau fra lavkostland. De har ikke latt seg skremme av at noen kanskje kan få litt lavere produksjonskostnad et annet sted på kloden.
– Kanskje kunne vi importert like rimelig som vi selv produserer tau. Men egen produksjon gjør at vi raskt kan lage den lengde som en kunde måtte ønske. Med andre ord gir det fleksibilitet, forklarer Hult under omvisning i tvinneriet. Han legger til at det på langt nær er alt tauet som blir produsert lokalt. Men selv om andre har valgt bort egen produksjon, er ikke dette noe ønske hos Åkrehamn Notbøteri.

 

Ifølge Hemnes er det ingen vei utenom å importere mye av det som trengs. Fiskegarn importeres fra Kina og monteres i bedriften. Notlin produseres i lokalene i Åkrehamn, men blir også importert fra Litauen, og verktøy og andre produkter i jernvarehandelen representerer utallige land. Selskapet borger for kvaliteten på det som importeres. Til syvende og sist er det ofte lokalt håndverk som skaper endelige produkter av det som blir importert.

 

– Mye har skjedd siden selskapet ble etablert i 1955 som et enmannsforetak. Vi er lokalisert både i Åkrehamn, med jernvarebutikk, nettfabrikk og hovedkontor, og i Karmsund Fiskerihavn, Husøy, der avdelingene som har tilhørighet til fiskeriene nå er samlet. Siden bedriften ble etablert har vi gått gjennom mange epoker. Fartøyene har stadig blitt færre, men det har blitt oppveid av at utstyret har blitt stadig større.

 

Loddefisket ga nye ordrer
Nå har vi en god loddestamme igjen. For oss resulterte det i stor etterspørsel etter flere titalls loddeposer. Alt utstyr fra tidligere loddefiskerier som var stuet sammen på notloft i sjøhus og lagre var ikke godt nok. Flåten ville ha nytt. Det nøt vi godt av. Selvsagt har det vært krise i torskefiskeriene. Ikke på grunn av lite torsk, men sviktende priser. Det har i liten grad rammet oss, forklarer Hemnes. Han ser positivt på fremtiden. Fisket skal effektiviseres. Det kommer nye krav til ustyr både med hensyn til selektivitet og sikkerhet. Kystnot er ikke lenger drevet av små kystnotfartøyer, men store snurpere som trenger nytt utstyr. Denne utviklingen skaper arbeid hos Åkrehamn Notbøteri AS. Og med en solid egenkapital etter et halvt århundre med pluss på bunnlinjen trenger ikke bedriften å ligge på kne og be banksjefer om kreditt.

 

Flere produkter enn IKEA
Samtidig er ordremassen spredd over mange kundegrupper. Pelagisk sektor går så det suser og det drypper på trålbøteriet. Etter en liten nedgangsperiode for offshorevirksomheten er råoljeprisen på vei opp, og med den investeringslysten i offshoreflåten. Terje Hemnes sitter klar med Norges største trosselager. Selv om det vil ta flere år å snu beholdningen på lageret, er han opptatt av alltid å ha det som blir etterspurt tilgjengelig. Den verdensomspennende møbelkjeden IKEA har et sortiment på cirka 10.000 artikler. Åkrehamn Notbøteri har tre ganger så mange bare for å betjene fiskeflåten, og da med området fra svenskegrensen til Nord-Trøndelag som primærområde.

 

Ringer du IKEA for å få en ny del til et produkt blir du rett som det er møtt med en beklagelse. Produktet er ikke på lager i Norge. Men vent noen dager, en uke eller to, og varen blir sendt fra det svenske sentrallageret i Älmhult i Småland. Ringer du til Terje Hemnes vil han raskt forklare at det du trenger har han på lager, eller så har han noe annet som kan tilpasses eller brukes i stedet på lager på Karmøy. Han vet at det er dyrt å ligge ved kai. Tid er penger for fiskeflåten, selv i krisetider.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.