Årets gytetokt på NVG-sild ble gjennomført med et helt nytt sikksakk-design i et stort dekningsområde uten avbrudd og med høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Det ble estimert en biomasseindeks på samme nivå som i 2017. Ut fra resultatene fra toktet antas det at at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.


( 03.04.2018 )

I løpet av perioden 13. til 25. februar ble gytefeltene fra Møre (62ºN) til grensen mellom Troms –Finnmark og Tromsøflaket (71ºN) dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla». Toktet ble gjennomført under svært gode værforhold, uten avbrudd, og med sikksakk-design fremfor et design med parallelle transekter som i 2017 (figur 1) på årets tokt medførte det nye designet en høyere dekningsgrad i de ulike områdene. Det melder Havforskningsinstituttet.

Det har heller aldri vært så mange trålstasjoner og samlet inn så mange prøver av silda for biologiske analyser og alderslesning som på årets tokt (figur 2). I 2018 ble det tatt 62 prøver, mot 52 prøver i 2017. Følgelig er indeksen basert på et datagrunnlag som innenfor dekningsområdet må sies å være av høy kvalitet.


Figur 1. Nytt survey-design med sikksakk-transekter i de fleste strata, utført 13.-25. februar 2018 med MS Eros, Kings Bay and Vendla (Kart av Valantine Anthonypillai).

Jevne registreringer av sild over et stort område

Under toktet stod silda veldig bra til for estimering med ekkolodd, den ble observert akustisk spredt over store deler av dekningsområdet (figur 3), med en hovedandel på 150 –300 m dyp (figur 4). Om lag 75 % ble funnet mellom Buagrunnen og Vesterålen (63° –67°30N), og resten opp til Fugløybanken (71°N). Det ble ikke observert nevneverdige mengder sild i det kjente overvintringsområdet i havet sørvest av Røst (kun 0,2 %), der fiskeriet foregikk i januar.


Figur 2. Trålstasjoner gjennomført 13.-25. februar 2018 med MS Eros, Kings Bay and Vendla (Kart av Valantine Anthonypillai).

Stabil biomasseindeks med høy presisjon
Sammenlignet med 2017 var årets biomasseindeks fra gytetoktet på 3,3 av identisk størrelse (figur 5), men usikkerheten tilknyttet estimatet var mye lavere i 2018 (CV=7,4 %) sammenlignet med 2017 (CV=14,2 %).  Sammenlignet med usikkerheten som ble estimert i 2016 (CV=40 %), når toktet ble kjørt 11 dager tidligere og silda ble observert i høye tettheter over et lite område, var presisjonen på årets tokt svært høy. Dette har antagelig sammenheng med sildas jevne utbredelse over et stort område og den gode tilgjengeligheten for akustiske målinger med ekkolodd, sammen med innføring av sikksakk-design og høy grad av tråling på årets tokt.


Figur 3. Akustiske tettheter av sild dekningsområdet (en verdi per 5 nautiske mil) (Kart av Valantine Anthonypillai).

Noe ny rekruttering, men ikke nok?
Til tross for en stabil total biomasseindeks, ble det estimert nedgang i biomassen av 6 år gammel og eldre sild, men dette ble kompensert med en økning av 5 år gammel og yngre sild.  Den mest tallrike årsklassen på årets tokt var 2013-årsklassen som bidro med 23 % i antall sammenlignet med 10 % i 2017. Dette er en endring fra de tidligere årene i serien der 2004-årsklassen har vært mest tallrik (figur 6). Et tegn på at toktet egner seg bra i bestandsvurdering som grunnlag for råd, er at man faktisk kan følge nedgangen i årsklassene fra år til år (Figur 6), en nedgang som er ventet, siden fisk dør på grunn av fiske og andre (såkalt naturlige) årsaker.


Figur 4. Eksempel på typiske akustiske registreringer (ekkogram) på Kings Bay ved bruk av Simrad EK80 ekkolodd med flere frekvenser (18, 38, 70, 120 og 200 kHz).

Det er altså disse trendene vi forskere er opptatt av, hvor mye som forsvinner ut av årsklasser som er under beskatning, og hvor mye som rekrutteres inn av nye årsklasser. Vi mener at toktet slik det er gjennomført i senere år, ser ut til å fange dette opp på en bra måte. For eksempel indikerer sammenligningen av indeksene over antall per årsklasse mellom årene 2015 –2018 at den nye årsklassen 2013 i årets tokt bare er av middels styrke sammenlignet med 2004 i en alder av 11 år i 2015. Det er følgelig grunnlag for å anta at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.


Figur 5. Biomasseindeks (med 90 % konfidensintervall) estimert på gytetoktene 2015- 2018.

Rekruttene ble hovedsakelig funnet i nord
Som i 2017 og i tidligere år ble de nye rekruttene i form av 2014- og 2013-årsklassen i hovedsak registrert i de nordlige områdene langs Vesterålen og Troms, noe som også fremkommer av gjennomsnittsvekten i trålhalene langs kysten (figur 7). Dette viser seg å være en typisk adferd ved at førstegangsgyterne tenderer til å gyte nærme overvintringsområdet, som for disse årsklassene har vist seg å være i havet utenfor Troms og i fjordene rundt Kvænangen. Disse rekruttene var også litt tregere i modningen, og gytte nok noe seinere enn den eldre delen av bestanden.


Figur 6. Trender i indeks over antall sild per årsklasse i fra gytetoktet på NVG-sild i perioden 2015-2018.


Figur 7. Gjennomsnittsvekter av sild på trålstasjoner i dekningsområdet (Kart av Valantine Anthonypillai).