Det var trolig i 1999 at vi begynte å bruke Gloria-trål for fiske av pelagiske arter, og nå har vi fire varianter av denne typen trål blant våre fiskeredskaper. Vår erfaring med disse har vært utmerket, og det finnes ikke en trål i markedet som fisker bedre, sier Tómas Kárason, en av de to skipperne på det pelagiske fartøyet Beitir.

Han har sendt Hampiðjan en hilsen for å takke dem for samarbeidet det siste året, og for Gloria 2048-trålen, som han fortalte at de har brukt til makrell i internasjonalt farvann og til sild på hjemmebane, begge fiskerier med stor suksess. Han la til at han ikke var i tvil om at andre fiskebåtrederier ville bestille bestiller 2048 trålen i inneværende år. Tómas kommentarer ble godt mottatt av Hampiðjan, og selskapet bestemte seg for å stille ham noen flere spørsmål om hans erfaring med Hampiðjan-redskapen.

De selvspredende tauene har den fordelen, fremfor konvensjonelle tau, at de vibrerer mindre mens de slepes, samtidig som de også åpner trålen mer effektivt for å lage en større åpning og et større volum inne i trålposen
De selvspredende tauene har den fordelen, fremfor konvensjonelle tau, at de vibrerer mindre mens de slepes, samtidig som de også åpner trålen mer effektivt for å lage en større åpning og et større volum inne i trålposen

Enestående ytelse

-Vi startet med en Gloria 2400 for kolmule. Trålen fungerte veldig bra og Síldarvinnslan hadde opprinnelig kjøpt den som en partrål for Beitir og Börkur. Neste trinn var en Gloria 1760-trål som ble brukt til fiske etter makrell på østsiden av Island. Denne sistnevnte trålens ytelse var helt enestående, med god høyde på overtelnen, og spredningen var alt du kunne be om, forteller Tómas Kárason.

Og han fortsetter med å si at alle som har fisket etter makrell hvor det også er sild på samme felt, vet at det kan være en utfordring å unngå å blande sild med makrellen. Men dette var ikke noe problem med 1760 trålen. Vi var i stand til å unngå silda helt på den grunne delen av østkysten fordi trålen ble stående over silden hele tiden, sa han før han deretter nærmere gikk inn på 2048-trålen.

-Vi brukte en Gloria 2048 trål for fiske av makrell og sildehullet, og også utenfor vestkysten. Resultatene var enkle å observere med en gang, og det var tydelig hvor godt denne trålen tok silden. Jeg er ikke sikker på hvorfor det fungerer så bra som det gjør, men min følelse er at de 32 meter lange maskene i frontdelene er av stor betydning, sier Tómas Kárason. Han la til at Beitir, i tillegg til disse tre trålene, også har en Gloria 1408 trål som har blitt brukt til å fiske lodde og sild. -Men etter å ha sett hvor bra 2048-trålen fungerer på sild, bruker vi bare 1408-trålen til lodde når vi trenger det, sier skipperen.

Helix selvspredningsteknologi

Det finnes ikke en trål i markedet som fisker bedre, sier Tómas Kárason, en av de to skipperne på det pelagiske fartøyet Beitir
Det finnes ikke en trål i markedet som fisker bedre, sier Tómas Kárason, en av de to skipperne på det pelagiske fartøyet Beitir.

I følge Hampiðjans fiskeredskapsdesigner Einar Skaftason er stor diskusjon i fiskeflåten om hvorvidt det er de mindre maskene i fronten av trålen som er forklaring på denne trålens bedre fangstevne. -Vi tror at Helix selvspredningsteknologi i maskene i den fremre seksjonen av trålen er en del av forklaringen, sier Skaftason.

Disse selvspredende tauene har den fordelen, fremfor konvensjonelle tau, at de vibrerer mindre mens de slepes, samtidig som de også åpner trålen mer effektivt for å lage en større åpning og et større volum inne i trålposen. Dette er langt bedre enn hva som oppnås med en standard trål. Effekten er at det er mindre sjanser for at fisken blir skremt inne i trålen.

-Helix-tauene er stille i vannet, og deres stabilitet mens det taues betyr at de ikke genererer lydbølger. Tre av trålene som Tómas Kárason nevner er laget med Helix-tau. 1760 trålen har 40 meter masker i den fremre delen, 2048 trålen har 32 meter masker og 2400 trålen har 64 meter masker, sier Einar Skaftason.