DEL

Svømmeblærer er ettertraktet mat. Norge eksporterer allerede et ukjent kvantum av blærene som for få år siden forsvant med sloet. Men sannsynligvis kan eksporten økes ved å produsere svømmeblærer fra flere fiskearter.


( 04.06.2012 )

[raw]

Rubin-stiftelsen har vært involvert i å utvikle produksjon og eksport av svømmeblærer. I en rapport publisert i 2006 går det frem at svømmeblærer fra saltfiskproduksjon i forbindelse med Lofotfiskeriet, alene kan produseres flere hundre tonn svømmeblærer. Men det er i første rekke islendingene som har vært flinke til å utvikle maskiner for svømmeblæreproduksjon, samt finne markeder for produktene.

”Det finnes 60 – 70 saltfiskprodusenter i Lofoten/ Vesterålen, og en av dem har gått til anskaffelse av en Mesa 850 maskin. Fisket etter Lofot-skrei i Lofoten/Vesterålen er en årlig begivenhet, fra januar til april. I 2004 ble det landet ca. 35.000 tonn skrei i Lofoten. Av dette gikk cirka 20.000 tonn til henging, og cirka 15.000 tonn (cirka fire millioner individer) til saltfiskproduksjon – med ”rygger” som biprodukt. Dette gir et potensial på 320 tonn rå svømmeblærer per år. Da vekten av tørkede svømmeblærer utgjør cirka en fjerdedel av vekten av rå blære, tilsvarer dette et potensial på ca. 80 tonn tørkede svømmeblærer per år.

Svømmeblærer til 4.000 kroner per kilo, som disse her, er dyrt, men det finnes mye dyrere utgaver.

 

Store blærer betales godt
Svømmeblærene fra Lofot-skrei kan bli store. De største er cirka 25 centimeter lange og cirka 14 centimeter brede. De er også tykke og gjennomsiktige i tørket stand. Dette er viktige kriterier for å oppnå høy kvalitet og høy pris. Svømmeblærer fra saltvannsfisk oppnår også høyere priser enn blærer fra ferskvannsfisk (Clarke 2002)”, skriver Rubin-stiftelsen i sin rapport.

 

Det stemmer at store tykke, gjennomsiktige blærer oppnår god pris. Men høyest pris oppnår gjennomsiktige små blærer. Kunne blærer blitt produsert fra sei ville disse kanskje oppnådd en enda høyere pris hvis de kunne leveres intakte. Blærene som oppnår høyest pris i det enorme kinesiske markedet er små, og kan fylles med luft før de tørkes. Slike blærer kan oppnå pris på over 5.000 kroner per kilo.

 

Store tykke blærer kan kjøpes i supermarkeder i Asia, og de er en delikatesse i flere europeiske land. Tørkeprosessen for blærer som skal fylles med luft er arbeidsintensiv. Den kan ikke utføres i Norge, og blærene må derfor fryses i blokk eller saltes i tønner.

De rimeligste versjonene som disse store frityrstekte blærene koster cirka 15 kroner for 80 gram.

 

Eksport av ryggbein med blære
Ved produksjon av svømmeblærer fra torsk må disse løsnes fra ryggbeinet. Ikke usannsynlig er det mulig å eksportere hele ryggbeinene med svømmeblærer til Kina. Både i Kina og mange andre land er ryggbein sett på som en ressurs. Ryggbein fra laks har, på grunn av sitt høye fettinnhold, blitt vanlig i fiskedisker i mange land. Torsk har den fordel at fisken er stor. Kraftige bein brukes til å koke kraft på, samtidig som det som finnes av kjøtt blir tatt vare på.

Mange saltfiskprodusenter bruker en Baader 440 flekkemaskin. Denne gir et inntakt ryggbein med svømmeblære. I forsøkene til Rubin ble det bruk en islandsk MESA 850 maskin (Cod Backbone Processing Machine). Denne løsner blæren fra ryggbeinet og skraper av kjøtt fra beinet. Ifølge produsenten kan en operatør produsere svømmeblærer og kjøtt fra 30 ryggbein i minuttet. Et ryggbein som blir kuttet ut med for eksempel en Baader 440, utgjør i følge den islandske MESA-produsenten, cirka sju prosent av fiskens vekt. Svømmeblæren alene utgjør hele 1,4 prosent fiskens vekt, og kjøttet som kan skrapes av cirka ti prosent av ryggbeinets vekt. I forsøkene til Rubin har svømmeblærene utgjort i underkant av en prosent av torskens vekt.

En slik maskin koster cirka en kvart million kroner. Om det er mest lønnsomt å produsere av skrapet kjøtt og blærer, eller om det vil være mer lønnsomt å forsøke å eksportere hele ryggbein med blære, er avhengig av produksjonsvolumet.

Islendingene har mer erfaring med eksport av svømmeblærer enn Norge. Der blir de etter rensing for blod, lagt i rennende vann ett døgn. Deretter legges de i mettet saltlake i plasttønner på hundre kilo. Etter modning og lagring eksporteres de til Kina hvor den svarte hinnen fjernes før de blekes, tørkes og sorteres. En stor del av blærene fristyrstekes eller poppes med mikrobølger før de pakkes i porsjonspakninger og selges i butikker.

Svømmeblærer prises etter farge, fiskeslag, størrelse og flere andre kriterier.

 

Konkurranse med Alaska pollock
Argumentet mot eksport av ryggbein til Kina har vært stor tilgjengelighet av ryggbein fra Alaska pollock. Forbruket av svømmeblærer vil øke, som resultat av redusert tilgang på haifinner. Svømmeblærer og haifinner selges i stor grad på de samme restaurantene, og har et svært likt forbruksmønster. Kina har i tillegg et stort konsum av fiskefarse, og kjøttrester fra ryggben kan brukes til farseproduksjon, mens selve beinet kan brukes til kraftproduksjon eller trykkokes slik at det mykner.

 

Fem tonn i måneden
Det Hong Kong baserte handelsselskapet Maxgoal Corporation Limited opplyser på det nettstedet Alibaba.com at de tilbyr svømmeblærer fra torsk av norsk opprinnelse. Blærene er i 15 kilos pakker BQF (Block Quick Frozen). Selskapet hevder de kan levere ti tonn per måned. Minimumsordre er fem tonn. Ti tonn tilsvarer blærer fra 700– 750 tonn rund torsk. Selskapet, som har spesialisert seg på omsetning av innmat fra fisk og husdyr driver ingen foredling, men selger videre til foredlingsbedrifter over hele Asia. Norske bedrifter kan antakelig få atskillig bedre betalt om de forsøker å selge sine svømmeblærer og andre tilsvarende produkter direkte til foredlingsbedrifter. Om Maxgoal Corporation virkelig har produktet tilgjengelig har Kystmagasinet ikke fått avklart.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.