Båtverftet Kåre Holthe og Sønner AS gikk fra å bygge sjarker til servicebåter. Det ble i sin tid redningen for det tradisjonsrike verftet i Nærøysund.

På veggene utenfor pauserommet ved verftet Kåre Holthe og Sønner AS henger et titalls fotoer av båter bygd ved verftet. Noen er fiskefartøy, mens de fleste er servicebåter, bygget for oppdrettsbransjen.

Utfordringer

Båtbyggertradisjonen står sterkt i Nærøysund. Magnor Holthe er styreleder og andre generasjon båtbygger hos verftet på Måneset, strategisk plassert midt i skipsleia, om lag 25 km nord for Rørvik.

-Det som er utfordrende for næringsdrivende i distriktene er postgangen. Vi får mange av våre vareleveranser den veien, og med endring av postgangen må vi påberegne oss noen dager ekstra på levering. Koronasituasjonen har ikke gjort det enklere, og det kan fort bli kostbart, forteller han. Varelevering ble enda mer utforende i høst da hurtigruta ikke gikk lenger enn til Bodø.

-Det førte til lengre leveringstid, og ofte fikk vi ikke varene til rett tid. Det gjør det kostbart å holde folk i produksjon til enhver tid.

-Vi får noen forespørsler om å bygge sjarker igjen, men velger ikke å konkurrere med naboverftene, sier Magnor Holthe. Verftet utfører likevel service og reparasjoner på sjarker.

Satser mot oppdrett

Verftet ble etablert i 1947 av hans far Kåre, og de drev fra starten av med reparasjon, ombygging og nybygging av fiskebåter. I dag er fiskebåter byttet ut med servicebåter for oppdrettsnæringen. Og treverk som byggemateriale er byttet ut med aluminium.

-Vi får noen forespørsler om å bygge sjarker igjen, men vi velger ikke gå inn i noen konkurranse med naboverftene. Dessuten stilles det et annet krav og regelverk ved bygging av fiskebåter enn med servicefartøy, forteller han.

Eget design

Oppdrettsnæringen har blitt verftets viktigste kunder. Magnor legger ikke skjul på at de lokale selskapene og oppdretterne er gode kunder, men at de har kunder langs hele kysten. De designer, utvikler og bygger sine egne fartøytyper, i alle størrelser opp til 50 fot. Alt foregår ved verftets lokaler på Måneset. Det er kun til kabling av elektrisk anlegg, kalibrering og radiogodkjenning de har avtale med et elektrofi rma for å gjøre jobben. Spesielt har verftets egen Stinger-modell blitt godt mottatt blant kundene.

-Det er en hurtiggående båtmodell som gir komfort i høy hastighet og i dårlig vær. Responsen har så langt vært at kundene er veldig godt fornøyd. Båtene leveres med vannjet og skreddersys slik kunden vil ha dem, forteller han. Gjennom de siste 15 årene har de levert over 60 båter av Stinger-modellen, og i november i fjor leverte verftet sitt byggnummer 251.

Tidlig ute

Den første aluminiumsbåten så dagens lys i 1983, og med ett unntak, er det siden den gang kun bygd båter i aluminium. Verftet var også tidlig ute med båter til oppdrettsnæringen. Magnor forteller at satsingen på hurtiggående servicebåter kom i gang på 1980-tallet.

-Den gang var det snakk om hurtiggående båter med hekkaggregat, som stort sett skulle benyttes som lokalitetsog arbeidsbåter, forteller han videre.

Etter hvert som oppdrettsnæringen vokste, tok også etterspørselen etter båter seg opp, og flere andre aktører kom på banen. De senere årene har båtene blitt mer spesialisert og rigget med mer utstyr. Myndighetene har kommet med flere krav, blant dem om radio og redningsutstyr.

El-drift med tiden

De har også fått forespørsler om montering av el-drift i fartøy, og han forteller de jobber med noen konsepter.

-Men det handler om batterikapasitet, kjørelengde og bruksområde. Foreløpig er det litt opp og langt frem, sier Magnor. Men han er ikke i tvil om at dette kommer med tiden, også i deres båter.

-Det handler om å modernisere og effektivisere batterikapasiteten. Foreløpig er batteripakkene tunge og store. Dagens båter med dieselfremdrift er om lag 200 kg lettere.

Båtbygging er en bransje som går i bølger, med sine topper gjennom året. Mens høsten var en stille tid hos verftet, ser de frem til en mer hektisk periode utover vinteren og våren. Ordrebøkene er derimot fulle ut inneværende år.

-Vi bygger etter behov, og behovet ligger på båter mellom 11 og 15 meter. Samtidig utfører vi en del reparasjon av servicebåter og sjarker på slippen. Det meste er for lokale fiskere og oppdrettere.

Moderniserte

For ti år siden var de nødt å modernisere driften ved Måneset. Slippen ble bygd om og det ble bygd hus over hele slipphallen, samt at lagerplassen ble bygd inn. Det gjorde at de nå har kapasitet til å ta opp fartøyer opp til 50 fot i hallen.

-Vi har prøvd å effektivisere og modernisere oss over tid, noe som vil utvikle oss til å yte bedre produksjon og service, sier han.

Lokal kompetanse

For et verft som satser både på nybygg og service er kvalifi sert arbeidskraft alfa og omega, men vanskelig å få tak i skal man tro styrelederen. De har satset på lokal kompetanse, og tar inn lærlinger både i sveising og industrimekanikk.

-Det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidsfolk lokalt her i området. De aller fleste er allerede i jobb. Men vi har vært heldige og fått tak i to tyskere med kompetanse i sveis og mekanikk. Vi mener det derfor er viktig å ta inn lærlinger og lære de fra bunnen av. Forhåpentligvis får vi beholde dem etter læretiden også, sier han videre. I dag er de 12 ansatte og tre lærlinger ved verftet.

Magnor Holthe viser frem veggen utenfor pauserommet som er dekket av sjarker og servicebåter bygget ved det tradisjonsrike verftet.