Ett år etter at koronapandemien traff Kina for fullt, er etterspørselen etter norsk laks igjen økende i det kinesiske markedet.

– Etter årets første måned fortsetter trenden fra høsten 2020. For enkelte arter er denne positiv med fortsatt vekst, mens på andre områder ser vi at de mer krevende og begrensende forholdene fortsetter også i 2021, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Kina, Victoria Braathen.

Til tross for forholdene ble 2020 tidenes nest beste år for norsk lakseeksport til Kina. Selv om det ble nedgang i både volum og verdi sammenlignet med rekordåret 2019, har sjømatutsendingen stor tro på det kinesiske sjømatmarkedet.

Oppløftende start

De seks første ukene av 2021 har da også vært oppløftende for lakseeksporten til Kina, med 58 prosent volumvekst sammenlignet med 2020.

– Perioden opp mot kinesisk nyttår er normalt høysesong for laks til markedet. Selv om japanske restauranter i stor grad er tilbake, er det en vei å gå for andre restauranter og utsalg hvor laks og rått konsum ikke er like etablert. Med utsikter til en situasjon hvor man har de nødvendige verktøyene for å håndtere pandemien, og har god tilgang på laks, er det grunn til å forvente en videre god trend for norsk laks til Kina, sier Victoria Braathen.

Et spesielt år

For et år drøyt år siden fikk hun koronapandemien rett i fanget. Det gikk fra forventninger om det nye året til nedstengning og hjemmekontor. Det var starten på et svært spesielt år.

– Alt ble snudd opp ned nærmest over natten. Etter å ha vært Norges største vekstmarked for sjømateksporten i 2019, opplevde vi en bråstopp i lakseeksporten etter kinesisk nyttår. Med stengte restauranter og logistikkutfordringer rammet koronapandemien spesielt ferskvarekategorien i starten, og det gikk hardt ut over norsk laks siden den i hovedsak selges fersk i Kina, sier Braathen.

Foto: Norges sjømatråd

Sakte vekst

I 2019 eksporterte Norge laks til Kina for 1,6 milliarder kroner. I 2020 var dette redusert til i underkant av 1,1 milliarder kroner. Fra juli til desember var det en sakte vekst for norsk laks til Kina, måned for måned.

– Da Kina gikk mot en stadig normalisering i vårmånedene i fjor, gikk pilene i riktig retning også for sjømatkonsumet. Kinesere kjøper normalt mange måltider ute. Økt fokus på sunnhet og helse og fortsatt mer tid i hjemmet ga samtidig vekst for matvarer og sjømat kjøpt på nett og i dagligvarehandelen, sier Victoria Braathen.

Redusert sjømatimport

I juli blomstret koronafrykten opp igjen i Kina etter at viruset angivelig ble funnet på en skjærefjøl med «utenlandsk laks» på et fiskemarked i Beijing. Saken i seg selv førte til mye mediestøy og var starten på en rekke smitteverntiltak rundt kjølekjeder, import av fryste matvarer, inkludert sjømat, til Kina.

– Kinas totale sjømatimport ble redusert med 20 prosent i 2020, noe som i stor grad kan tilskrives koronafrykten og de nye kravene til import av mat. Ettersom vi fikk en global pandemi, har også nedstengningen i andre markeder hatt konsekvenser for sjømat til Kina, som er verdens største foredler og eksportør av sjømat, sier Victoria Braathen.

Godt omdømme

Selv om det fortsatt er særlige tiltak på plass for import av mat til Kina, er ikke de strenge tiltakene nødvendigvis bare negativt nytt for norsk laks, ifølge Norges sjømatråds sjømatutsending.

– At det i markedet settes større fokus på sporbarhet og kvalitet, er fullt forenelig med hva norsk sjømat representerer. Norge har tradisjonelt sett et veldig godt omdømme når det gjelder mattrygghet, og kinesiske forbrukere stoler på norske matprodusenter, sier Victoria Braathen.