DEL

Mens det i WTO har blitt forsøkt å få fjernet eller redusert del fleste former for subsidiering av fiskeri, er det et klart behov for å finansiere oppgradering av store deler av verdens fiskeflåte. Bare en moderne flåte vil kunne drive bærekraftig fiskeri og samtidig levere sjømat som holder den kvalitet moderne markeder krever.


( 23.12.2008 )

[raw]

I rapporten ”Verdens Handelsorganisasjon og verdens fiskeriers bærekraft” som ble offentliggjort i fjor i forbindelse med WTO-forhandingen i Doha som brøt sammen, skriver noen av verdens fremste eksperter på fiskeri at den globale fiskeflåten er mer enn dobbelt så stor som den burde være for å opprettholde bærekraftige fiskerier i verden. WTOs løsning er fjerning av enhver form for subsidier til fiskeri.

 

Gir bærekraftig fiske
Samtidig som WTO vil redusere flåtens størrelse, fremhever fiskerieksperter Norge som et foregangsland. En moderne flåte blir gitt som en av forklaringene på hvorfor norske fiskerier i stor grad er bærekraftige. Flere land har innsett at skal de kunne utnytte sine ressurser på en bærekraftig måte, krever det ikke bare reduksjon i fiskekapasitet, men minst like mye en modernisering av den gjenværende flåten slik at fangstene blir forsvarlig tatt vare på.

 

Globalt går 20 til 25 prosent av all fisk som fiskes tapt på grunn av mangelfull kjøling på båter, dårlig infrastruktur i land og dårlig hygienisk behandling av fisken i ulike ledd. Blant de land som har innsett viktigheten av oppgradering av fiskeflåten er fiskeristormakter som Russland, India og Thailand.
Dette er tre typiske markeder for både fiskeriteknologi og fiskebåter og utstyr. Russland er marked for store fartøyer. I India er fiskeriene i en utviklingsfase hvor myndighetene nå legger til rette forholdene for utenlandske fartøyer som ønsker å fiske i indiske farvann. Thailand velger den enkleste løsningen. Lite reguleringer og en fornying av en enorm fiskeflåte styrt av flåtens egen investeringsevne.

 

Investerer 16 milliarder
Den russiske fiskeflåten er ifølge landets egne myndigheter i svært dårlig tilstand. Selv om mange av fartøyene som ble bygget under kommunisttiden er oppgradert, holder de ikke mål teknologisk. Myndighetene har lovet at 62 milliarder rubler, cirka 16 milliarder kroner, vil bli stilt til rådighet. En tredjedel av dette vil bli brukt på bygging av 27 fiske- og forskningsfartøyer, femti fiskeoppdrettsanlegg og forbedring av havneanleggene i Vladivostok, Petropavlovsk, Kamchatskiy og Nevelsk på Russlands Stillehavskyst. Hvor mye som vil bli brukt i nordområdene er ikke kjent. Men siden nordområdene har fått en ny og viktigere posisjon politisk på grunn av oppvarmingen av polarområdene, er det forventet at Russland vil bruke milliarder på å oppgradere fiskeflåten som fisker i Barentshavet.

 

Den russiske flåten er allerede avhengig av utenlandske verft for vedlikehold. Det finnes ikke nok russisk verftskapasitet til å bygge opp en flåte avanserte trålere. Realiseres myndighetene sine planer vil det kunne bety store oppdrag for norske fiskebåtverft hvis norske myndigheter tilrettelegger for en garantiordning som sikrer verftene betaling. Selv om det er russiske myndigheter som har lovet kapital, er det lite sannsynlig at bankene uten en statlig garanti er villig til å delta i finansiering av russiske fartøyer.

 

Ønsker utenlandske fartøy
India har gjort det enklere for landets fiskeriindustri å inngå i joint-venture med utenlandske partnere. Hensikten er å utnytte fiskerier på dypt vann som den eksisterende flåten i begrenset grad klarer å utnytte. Utenlandske redere som ønsker å sette fartøyer inn i fiske utenfor India tilbys en rekke fordeler som skal sikre økonomien i prosjektene.

 

Indiske fiskere sliter økonomisk. Lave inntjening, delvis på grunn av at det i kystnære fiskerier er for mange fartøyer, delvis på grunn av mangel på moderne fiskeleitingsteknologi og belønning for å levere godt iset fangst, gjør at svært få redere har mulighet til å investere i moderne fartøyer. Håpet er nå at utenlandske fartøyer skal vise seg lønnsomme og at det skal gjøre indiske banker villige til å finansiere både bygging av fartøyer i India og import av både nye og brukte fartøyer.

 

Utenlandske båtbyggere står fritt til å sette opp indiske datterselskaper som kan bygge fiskefartøyer i India. For produsenter av mindre fiskefartøyer kan det ofte være en mer lønnsom måte å komme inn i det indiske markedet. Det vil gi atskillig lavere kostnad per båt enn om de bygges i Norge eller et annet nordisk land for eksport til India.

 

Thailand.. de tusen fartøyers land
Thailand er verdens tredje største eksportør av sjømat målt i verdi. Det to viktigste produkt er hermetisert tunfisk og reker. Selv om den thailandske fiskeflåten lander store fangster av fisk som er ettertraktet i ulike eksportmarkeder, er kvaliteten på det som landes for dårlig. Fiskeflåten er utdatert og gammeldags og står direkte i motsetning til landets store hypermoderne foredlingsindustri.

 

Thailandske myndigheter ønsker å modernisere fiskeriene gjennom å la markedskreftene styre mest mulig. Det har til nå vært gjort noen spede forsøk med å installere RSW om bord i pelagiske fartøyer. Fiskeletingsutstyr finnes, men det meste er svært enkelt. Det aller meste av fiskeflåten består av trebåter. Både norske og danske fiskeutstyrsprodusenter har forsøkt å selge utstyr, uten å ha lykkes særlig til nå.

 

Thailand har over 51 000 fiskerfartøyer som sysselsetter over 160 000 fiskere. Ifølge landets fiskeridepartement faller antallet fiskefartøyer og denne utviklingen forventes å fortsette. Rundt en fjerdedel av fartøyene har nå innenbords motor, mens rundt 60 prosent har utenbordsmotor.

 

Trenger mer fisk
Thailand trenger å øke fiskefangsten med rundt 120.000 – 250.000 tonn for å bli selvforsynt. For å klare dette må det investeres i nye og bedre fartøyer og bedre fiskeutstyr. Det er ingen hindringer for at utenlandske båtbyggere kan sette opp båtbyggerier i Thailand. Økende etterspørsel etter sjømat er forventet å gi økte priser, samtidig som reduksjon i antall fartøyer gjør lønnsomheten til den gjenværende flåten bedre.

 

Thailandske forbrukere kjøper stadig mer av den fisken de spiser i moderne supermarkeder, fisk produsert i moderne foredlingsanlegg. Denne utviklingen stiller stadig strengere krav til kvaliteten på fisken som fiskeflåten leverer. Skal viltfanget fisk kunne konkurrere med fisk fra oppdrett må thailandsk fiskeflåte gjennomgå en kraftig fornying.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.