DEL

Sist sommer slo en rekke norske aviser opp artikler om ”Helvetesfisken”, en dansk innvandrer som var svært uønsket til landet. Den uønskede innvandreren var ingen annen fiskearten Fjæsing (Trachinus draco). Ved fiskeauksjonen i Gøteborg omsettes den daglig og ved Hirtshals Fiskeaution ble det omsatt 1.600 kilo ”helvetesfisk” i fjor.


( 31.01.2013 )

[raw]

Fjesingen blir normalt 30 – 40 centimeter lang, og veier som oftest ikke mer enn 300 – 500 gram. Men det er tatt eksemplarer på hele 1,8 kilo. Foreløpig er det usikkert om det virkelig tas mer fjesing i norske farvann enn tidligere. Mange rapporter kan tyde på det. Men overskrifter som den VG presenterte tvers over forsiden, ”Helvetesfisken gir ekstrem smerte”, er også medvirkende til at flere melder i fra om både fangster og uhell.

Helvetesfisken kalte VG fjesingen for. Det ble også antydet at den var en dansk innvandrer, selv om mye tyder på at vi fjesingen langs kysten ikke krysser Skagerrak.

 

Stor utbredelse
Fjesing finnes fra Vest-Afrika, Svartehavet og Middelhavet inn i Nordsjøen opp til Trondheimsfjorden, og et stykke inn i Østersjøen. I resten av Europa er den betraktet som en god matfisk, men er vist respekt.

 

I perioden 30. august til 5.september, ble det omsatt fjesing samtlige dager fiskeauksjonen i Gøteborg var åpen. En dag var det bare fem kilo tilgjengelig. Fisken ble omsatt for åtte svenske kroner per kilo. En av dagene var det 104 kilo, og da gikk fjesing for 16 kroner kiloen. Andre dager varierte snittprisen fra 29 kroner per kilo til hele 79 kroner. Med slike priser er fjesing tydeligvis noe mer enn en hatet helvetesfisk.

 

Ved Danske Fiskeauksjoner som omfatter auksjonen i Hvide Sande, Thyborøn og Thorsminde varierte gjennomsnittlig månedspris på fjesing fra 16,25 til 36,20 kroner i fjor.

På mange fiskeauksjoner i Europa omsettes det daglig fjesing. Her er en kasse fjesing klar for salg ved Hirtshals Fiskeauksjon.

 

Skal ha forårsaket dødsfall
I Danmark og Sverige er det i første rekke fiskere som fisker etter flatfisk med trål eller garn på relativt grunt vann som får fjesing. Står fisken i garn kan det være en møysommelig jobb å få den ut uten å risikere å bli stukket. Mange nettsteder forteller at fiskens gift, dracotoxin, har resultert i dødsfall. Men disse dødsfallene har ikke Kystmagasinet klart å få bekrefte.

 

Giften presses inn i stikket
En ting er derimot sikkert. Stemmer det at mengden fjesing øker på Sørlandet, så bør fiskere behandle fisken med stor forsiktighet. Om ikke giften er dødelig, så er den svært smertefull. Når en stikker seg på piggene i ryggfinnen eller gjellelokkene, skyves en membran bakover. Membranen presser veske ned i giftkjertlene som igjen presser veske opp gjennom giftpiggene. Desto hardere en stikker seg på piggene, desto større mengder gift presses inn i stikket.

Når en stikker seg på piggene skubbes en membran bakover slik at trykket i kjertelen økes og giften pumpet ut av piggene. Giftpiggene på ryggfinnen og gjellelokkene sprøyter inn en gift kalt dracotoxin. Den er svært smertefull, men det er sjelden behov for medisinsk behandling.

 

Om fisken vandrer inn fra danske farvann er nok lite sannsynlig. Da må den krysse havdyp hvor den normalt ikke finnes. Sannsynligheten er stor for at årets mange observasjoner nok skyldes økt oppmerksomhet i media, og kanskje lokalt sterke bestander. Fisken gyter i juli og august. Gytingen foregår helt inn på en til halvannen meters dyp. Det kan også være årsak til at den observeres mest på sommeren. I Danmark og Sverige blir de største fangstene tatt i februar og mars. Da står fisken dypt, det vil si i områder hvor det er større mulighet for å bli tatt av yrkesfiskere.

 

Sjelden behov for legebehandling
I Felleskatalogen som norske leger bruker som medisinhåndbok beskrives Fjesing slik:

 

Toksisitet: Fjesing (Trachinus draco) er en 30-40 cm lang fisk, grønnlig gylden med brungrønne striper. Stikk av andre fisk, f.eks. uer, skate, havmus og enkelte akvariefisker (som sebrafisk) har likhetstrekk med fjesingstikk. Stikk fra fjesing gir som regel kun lett forgiftning, og det er sjelden behov for behandling hos lege.

 

Klinikk: Intens smerte i stikksåret er hovedproblemet. Enkelte ganger også lokalreaksjoner med hevelse rundt stikkstedet. Mer alvorlige reaksjoner og/eller anafylaktiske reaksjoner forekommer, men er sjeldne.

 

Behandling: Rens stikksåret og fjern ev. rester av pigger og fiskehud. Ha kroppsdelen som er stukket så fort som mulig i varmt vann (40-45°C). Fortsett behandlingen til smerten gir seg, eller inntil ca. 90 minutter. Tetanusprofylakse er anbefalt. Ev. symptomatisk behandling. Til lege ved utilfredsstillende smertelindring, kraftig lokal reaksjon, systemiske reaksjoner eller ved mistanke om sekundær infeksjon.

Sløyd og renset, med alle giftpigger borte er fjesing en delikat fisk. Fjesing blir neppe å se i norske steikepanner, for ikke å si fiskedisker med det første, selv om den er ettertraktet i deler av Europa.

 

God mat
Kystmagasinets journalist fikk fire fjesinger på stang ved utløpet av Lenefjorden ved Spangereid i Vest-Agder. Fisken ble behandlet med respekt og lagt i steikepanna. En ting er sikkert, – korrekt behandlet er fisken en delikatesse. Piggene fjernes lett med en saks eller tang. Spørsmålet for norske fiskere som får den danske immigranten, er om de klarer å finne kjøpere til fjesing.

 

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.