DEL

Sardiner er svært populært i Brasil, men konsumet er større enn nasjonal fangst og en har lengre perioder med stans i eget fiske. Kan norsk sild være et alternativ?


( 25.01.2011 )

[raw]

Nofima har i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), sett nærmere på mulighetene for norsk sild i Brasil. Hensikten med arbeidet har vært å framskaffe kunnskap om sentrale forhold i det brasilianske markedet, slik at norske bedrifter kan basere sine strategiske valg og handlinger på et bredere grunnlag.

 

Populære sardiner
Sardiner er svært populært i Brasil. Markedet utgjør omkring 10 prosent av det totale sjømatmarkedet i Brasil. Mange av de viktigste sardinene ble imidlertid overbeskattet i perioder på 1980- og 1990-tallet. Det ble derfor innført perioder med stans i fisket for å bevare og utvikle de viktigste bestandene.

 

Samtaler med norske og brasilianske aktører antyder at norsk sild kan være et substitutt for brasilianske sardiner. Et sentralt spørsmål blir hvorvidt en skal selge sild i perioder med liten tilgang på lokale sardiner eller hele året?

 

Tollbarrierer
Uavhengig av hvilken strategi norske eksportører velger, vil en møte en rekke utfordringer i det brasilianske markedet. Brasil har et svært høyt tollnivå som de bruker aktivt for å beskytte lokal industri og forbruker. Tollsatsen på sild og sardiner er på 10 prosent.

 

Sommeren 2010 ble imidlertid tollsatsen redusert til 2 % for å stimulere til økt import. Parallelt økte thailandske aktører sin eksport av hermetiserte sardinprodukter, noe som skapte utfordringer for lokal industri. Myndighetene økte derfor tollsatsene på hermetiserte tollprodukter fra 16 til 32 % for å beskytte lokal industri.

 

Silda ukjent i Brasil
Norsk sild har mange av de samme egenskapene som brasilianske sardiner, men få brasilianske forbrukere kjenner til sild (arenque). Flere norske bedrifter benevner derfor sild som norske sardiner – sild (sardinha noruega – arenque).

 

Det anbefales at alle norske bedrifter bruker denne benevningen. En samlet norsk næring kan også vurdere hvorvidt en skal forsøke å få godkjent ”sardinha noruega” som offisielt navn på norsk sild i Brasil.

 

Bør tilpasses dagligvare
Brasilianske importører og detaljister vi har snakket med har kommentert at norsk sild i liten grad er tilpasset det brasilianske markedet. Markedsstrukturen er annerledes i Brasil enn i mange av de andre markedene pelagisk industri eksporterer sine produkter til, først og fremst fordi et mellomledd ikke videreforedler silda før konsum.

 

Produktutvikling og produkttilpassning tilpasset moderne dagligvarehandel kan være en strategi for å øke eksporten av norsk sild til Brasil.

 

Fokus på fortrinn
Konkurransen i den brasilianske dagligvarehandelen er svært stor, og et verdifullt produkt er nødvendigvis ikke en kilde til fortrinn dersom mange produkter tilbyr de samme fordelene. Med fravær av konkurransemessige produktfortrinn er sannsynligheten for suksess liten.

 

Svært mange brasilianere er opptatt av helse og sunnhet, og innholdet av Omega-3 kan være et fortrinn man kan kommunisere. Likeledes har mange brasilianske forbrukere positive assosiasjoner til norsk klippfisk, noe som kan utnyttes i markedskommunikasjonen.

 

Bærekraft får stadig større oppmerksomhet i mange europeiske markeder. Det brasilianske markedet er dominert av store multinasjonale supermarkedskjeder som er opptatt av at sjømatproduktene de selger kommer fra bærekraftig forvaltede bestander.

 

Sild som hermetikk
En annen markedsmulighet er den brasilianske hermetikkindustrien. Markedet for hermetiserte sardinprodukter i Brasil er på omkring 50 000 tonn. Spanske selskaper har allerede begynt å importere marokkanske sardiner til Brasil, og produserer hermetikkprodukter.

 

Hvis norske selskaper kan selge sild som råstoff til brasiliansk hermetikkindustri vil det ikke være nødvendig med en større grad av produkttilpasning.

 

Tiltak og muligheter
Konkrete tiltak og muligheter i det videre arbeidet med det brasilianske markedet kan være å skape større forståelse for toll- og avgiftssystemet, slik at eventuelle inngangsstrategier ikke skaper tollbarrierer for norsk sild. Man bør også vurdere mulighetene for å få norsk sild godkjent som sardiner i Brasil, samt identifisere produktfortrinn man kan kommunisere til markedet. Til slutt bør man også bedre kommunikasjonen med dagligvarekjedene for å tilpasse produktene til markedet, og vurdere mulighetene for norsk sild som råstoff i hermetikkindustrien.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.