DEL

Levendelagring av fisk kan bli fremtidens måte å fiske på, i følge seniorforsker Kjell Ø. Midling ved Nofima. Særlig fangst av torsk vil kunne bli svært mye mer lønnsomt dersom fisken lagres levende i merder eller tanker etter at den er tatt opp av havet.


( 11.08.2010 )

[raw]

Når torsken holdes levende frem til den skal ut på markedet, kan den selges gjennom hele året. Det gir stabile leveranser og dermed høyere pris. I tillegg opprettholdes en god kvalitet på fisken. Både erfaringer fra salget av oppdrettstorsk og tilbakemeldinger fra eksportører, tyder på gode markedsmuligheter for et førsteklasses produkt av rett størrelse og med garantert levering.

 

Til forskjell fra fisket på villtorsk, som varierer med tilgangen på fisk i havet, gir levendelagring nye muligheter for inntjening. I 2006 viste statistikk fra flåten at kystfiskerne i noen tilfeller økte verdien av sine torskekvoter med 35-40 prosent, ved å levere fangsten levende. Samtidig har levendelagring av fisk også et ressursmessig, økologisk og miljømessig aspekt.

 

 – Når vi høster av naturlige bestander, som villtorsken, er det en øvre grense på hvor mye vi kan fange og samtidig opprettholde balansen i havet. Skal vi tjene mer, må vi øke verdien på det vi allerede tar opp. Vi må utnytte det naturen gir oss på en best mulig måte slik at verdier ikke går tapt på veien, sier Midling.

 

Nasjonalt kompetansesenter
Kjell Midling leder det nyetablerte nasjonale kompetansesenteret for levendelagring av fisk i Tromsø. Nofima fikk i fjor høst oppdraget med å etablere senteret av Fiskeri- og kystdepartementet. Kompetansesenteret skal jobbe for å stimulere og motivere både fiskeflåten og kjøpere til å investere og satse på levendelagring av fisk. Primært er det torsk som er utpekt som satsningsområde, men også andre arter er aktuelle. Både flyndre, kreps, krabbe og kråkeboller er på dagsordenen til senteret.

 

Det nasjonale kompetansesenteret for levendelagring av fisk skal bygge opp kompetanse på alt fra fangst og håndtering av fisken, til transport, redskap, oppfôring og økonomi. Senteret skal også lage en håndbok om levendelagring av fisk og vil jobbe tett opp mot organisasjonene. Senteret har ikke egne ansatte utover Midling, men forskere ved Nofima, som har prosjekter innen fangstbasert akvakultur utgjør til enhver tid ”staben”. I 2010 utfører senteret forskning for omlag 10-12 millioner.. Senteret skal opprette strategiske bånd til nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, blant annet Havforskningsinstituttet.

 

– Potensialet for levendelagring er størst for torsk. 10-12 fartøy har begynt å frakte fisken levende til land, men fortsatt utgjør dette mindre enn én prosent av den norske torskekvoten. Men ser vi på loddetorsken som fanges langs kysten om våren, snakker vi om et reelt potensial på halvparten av fangsten, mener Kjell Midling.

 

Lønnsomt
Loddetorsken, eller 4-5 år gammel skrei, er kanskje den settefisken som er mest gunstig for levendelagring. Hvis fisken holdes i merder eller tanker, vil den kunne doble vekten i løpet av åtte måneder. Hvert år fanges det om lag 35.000 tonn loddetorsk. Av dette mener Midling at kanskje 15.000 tonn vil kunne lagres levende. Det betyr at det vil være mulig å slakte 30.000 tonn torsk på høsten. Dette er realistisk i følge Midling, men vil kreve økt kapasitet både på landsiden og fortøysiden.

 

– Dette er ikke bare fornuftig ressursmessig, men er også økonomisk lønnsomt. Folk tjener allerede penger på dette. Og etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker, bør lønnsomheten kunne bedres ytterligere. Et eksempel i så måte er å få mer kunnskap om hvordan vi skal håndtere torsken for blant annet å redusere dødeligheten. For Midling handler dette om forskningens rolle i utviklingen av levendelagring av fisk. Og det er nettopp det som blir Nofima og kompetansesenterets oppgave.

 

– Det er mange oppgaver å ta fatt på. Spennet er stort. Vi trenger å vite mer om alt fra fiskevelferd, fangstredskap, transport og logistikk til markedene, sier Midling.

 

I dag fôres torsken som holdes levende med våtfôr av sild og lodde. Det har vært gjort forsøk med oppbløtt tørrfôr, men torsken blir litt sær når den blir eldre i følge Midling. Levendelagret torsk blir i hovedsak solgt som blanktorsk, bare iset.

 

– Næringen er begeistret, og levendelagring av torsk vil også neste år være veldig gunstig for fartøyene. Hvis du fanger 100 tonn kvotetorsk, får du avregnet 80 tonn på kvoten, hvis du lagrer den levende. Regjering og departement tilkjennegir på denne måten hvor viktig fangstbasert akvakultur kan bli for fremtidens fiskeri.

 

Gammel tradisjon
Betegnelsen levendelagring av fangst er strengt tatt på vei ut. I dag er det fangstbasert akvakultur som gjelder, dette er et begrep som ble introdusert i 2004 av FN’s Food and Agriculture Organization (capture-based aquaculture på engelsk). Det spiller på at det benyttes en eller annen form for akvakulturteknikk for å holde fisken levende, som merder eller tanker. Fangstbasert akvakultur som begrep benyttes nå av forsknings- og utviklingsinstitusjoner, industri, organisasjoner og forvaltning.

 

Levendelagring av fangst er verken noe nytt eller noe usedvanlig påpeker Kjell Midling. Dette er noe som har vært gjort på torsk siden 1880-tallet. Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme som ble stiftet i 1879, utrustet for eksempel fiskebåtene med tank for levende fisk. Båtene som ble sendt til Island, kunne på slutten av hver tur holde torsken levende i tankene. Denne kunne de i Grimsby England få opptil 100 ganger bedre pris for enn for salttorsken.

 

– Jeg tror nok ikke at vi helt kommer dit i dag, men levendelagring vil uten tvil være lønnsomt også i dag. Levendelagret torsk får bedre pris rett og slett fordi den har større verdi for industrien. Den er et bedre produkt. Høsten har torsk tradisjonelt en mye høyere pris enn resten av året.

 

Andre eksempler på levendelagring og stengsetting som har pågått lenge er sei, sild, makrell, brisling og krepsdyr her i Norge, og tunfisk og yellowtail i utlandet. På verdensbasis utgjør levendelagring av fisk 20 prosent av det totale oppdrettsvolumet. På statistikkene inngår levendelagring av villfanget fisk som oppdrett.

 

– Levendelagring av sjømat er noe vi vil se mer og mer til i årene som kommer. Dette betyr både bedre kvalitet på sjømaten og høyere inntjening. Og ikke minst en bedre utnyttelse av de ressursene vi høster, sier Kjell Midling, seniorforsker i Nofima.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.