DEL

Smådyr på bunnen av Barentshavet skal lære oss å forvalte jordas fremtid.  Et norskledet internasjonalt forskningsteam skal prøve å komme til bunns i saken.


( 08.12.2008 )

[raw]

– Økosystemet på havbunnen er en annen utgave av ”kanarifuglen i gruva”. I Barentshavet er det en sterk forbindelse mellom dyplevende organismer på havbunnen og næringskjeden over. Ved å studere havbunnen kan man forstå miljøsituasjonen i havet, og man kan finne de første tegn på miljøendringer som følge av forurensing og klimaendringer, sier forskningskoordinator JoLynn Carroll ved Akvaplan-niva og Polarmiljøsenteret i Tromsø.

 

Internasjonal forskning
Hun leder et team av forskere fra Norge, USA, Canada, Grønland og Russland. Gjennom prosjektet ECOBAR (Benthic Indicators for Monitoring the Ecosystem of the BARents Sea) skal forskerne hente opp sedimenter fra 60 til 350 meters dyp og analysere dyrelivet i innholdet.

 

– Alle dyrene blir artsbestemt, og vekten av hvert individ blir målt og summert for hver art. Dette er et stort arbeid, da antall arter og individer kan være meget stort, og på samme nivå som i tropiske regnskoger. Og i motsetning til på land, er biologisk mangfold i kalde havområder slik som i Barentshavet like stort som i varmere hav. Årsaken til dette er bl.a. annet god tilgang på næring. I prosjektet skal vi også måle konsentrasjonen av miljøgifter i bunnlevende dyr, og studere mulige effekter, forklarer Carroll.

 

– Hva slags type bunndyr?

 

– Vi skal bl.a. undersøke skjell- og krepsedyr, pigghuder og mark. Krepsedyr er veldig viktig mat for torsken og en nøkkelart i Barentshavet, eksemplifiserer Carroll.

 

Analyserer menneskelig påvirkning
ECOBAR er et av mange tverrfaglige forskningsprosjekt ved Polarmiljøsenteret i Tromsø som er et ledende internasjonalt senter for forskning og formidling av miljøkunnskap om polarområdene og Barentsregionen. Prosjektet inngår tematisk i Polarmiljøsenteret i Tromsø sitt senterprogram ”Menneskelig påvirkning i polare områder”, som er etablert med støtte fra Miljøverndepartementet. ECOBAR får økonomisk støtte med tre millioner kroner fra Norges Forskningsråd gjennom programmet ”Havet og Kysten”. Prosjektet starter opp i januar 2009 og skal avsluttes i 2011.

 

– Arktiske arter vokser saktere og reproduserer seg selv saktere enn tempererte arter. Vi trenger å få vite mer om den menneskelige påvirkningen av det marine miljøet. Dette prosjektet har som mål å utvikle metoder og utstyr som både kan observere påvirkningene og også måle endringene i havets organismer og miljø som følge av menneskelig påvirkning. Havbunnen er svært godt egnet for slike studier. Dette er fordi det er mange organismer fordelt på mange arter som lever der, og et flertall har begrenset bevegelighet slik at de kan ikke rømme unna negative påvirkninger, og det er lett å gå tilbake til samme sted år etter år for å overvåke endringene.

 

Vil bidra til forvaltning
Forskningen skal gjøres i områder på havbunnen fra østkysten av Svalbard, via den sentrale delen av Barentshavet og til havområdene utenfor Novaja Semlja.

 

Målet er at forskningsresultatene skal bidra til utviklingen av miljøkontrollverktøy for forvaltningen av Barentshavet, og bli til nytte for ulike brukere av havet slik at man får en balansert næringsutvikling.

 

– Forskningsgruppa er sammensatt av forskere fra land som alle har interesser i polare områder, og det er ikke tilfeldig. Barentshavet er et høyproduktivt område for fisk og rik på petroleumsressurser, men samtidig er de arktiske områdene noe vi har begrenset kunnskap om og som vi frykter kan være sårbare. Det er derfor i alles interesser at vi vet mest mulig om hvordan vi som mennesker påvirker livet i havet.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.