Innovative rekefiskere viser vei

– Vi installerte en rekefabrikk fra danske Intech da vi bygget om fartøyet i 1911, forteller skipper og reder Ove Pettersen om bord på Piraja til Kystmagasinet. Fartøyet var den første norske tråleren som fikk bygget en slik fabrikk om bord. Siden fulgte to nybygg, Tempo og Caprice, som ble levert fra Vestværftet i Hvide Sande i henholdsvis juli og september.

Det tradisjonelle utstyret om bord på mindre og mellomstore reketrålere har til nå vært en rekekoker i syrefast stål fyrt med propan, rekesoll og kjølekasser i aluminium. Koketiden til rekene har blitt kontrollert manuelt. Komplett utstyr koster litt over 100.000 kroner.

Her testes fabrikken ut for første gang om bord på Caprice.

Piraja var først

– Vi valgte å installere en skikkelig rekefabrikk om bord da vi bygget om Piraja i Polen i 2011. I praksis bygget vi nesten et nytt skip. Vi beholdt den gamle motoren og en del utstyr, og fikk bygget nytt skip utenpå maskinrommet. I den forbindelse fikk vi også installert en rekefabrikk fra Intech om bord, forklarer Pettersen.

Piraja var nylig svært uheldig. Motoren gikk tom for olje og skar seg. Deretter var det bare å bli slept over Skagerrak til Vestkajen Maskinværksted i Hirtshals for å få på plass ny maskin, forteller Pettersen. Når vi gjør intervjuet står båten på slippen. Den gamle maskinen er kommet ut, og den nye står på verkstedet og venter på at maskinrom og fundament blir tilpasset. Pettersen er utålmodig. Piraja er ikke kjent for å være en båt som tilbringer mye tid ved land.

Fisket for 20 millioner kroner

Piraja er i motsetning til mange andre fartøyer ikke helt avhengige av å fiske reker. De har kvote på kolmule, makrell, NVG-sild, Nordsjøsild, tobis, sei og øyepål. Rekekvoten er på 67 tonn. Men Ove og de to andre medeierne Birger Kristoffersen og Kurt Pettersen vil gjerne fiske rekekvoten og levere best mulig kvalitet. I fjor fisket de for mellom 20 og 21 millioner kroner. Rundt en tredjedel regner Pettersen med at var reker. For en båt som primært fisker med trål sør for 62 breddegrad er det et svært godt resultat.

Dette anlegget er installert om bord på den danske reketråleren Casilo, bygget i 2012.

Koker 1500 kilo reker i timen

I likhet med de to nye trålerne Tempo og Caprice, samt den danske reketråleren Casilo, fikk Piraja installert en rekekoker som har navnet Connie 800. Denne produseres av det danske selskapet Intech International AS i Brønderslev. Bedriften er spesialisert på prosessutstyr til både fiskeri og landbasert matvareproduksjon.

Rekekokeren lages i tre versjoner, 500, 800 og 1200. Den minste har en kokekapasitet på opptil 800 kilo reker per time ved tre minutter koketid. Koketiden på reker avgjøres av størrelsen. Modellen som tre norske fartøyene har installert, Connie 800, har kapasitet på 1.500 kilo per time.

Automatisert anlegg

For trålerne betyr rekefabrikkene effektivisering og ikke minst mye jevnere kvalitet på rekene. Når rekene kommer om bord går gjennom en bifangstseparator som fjerner det aller meste av bifangsten. Det er fortsatt mange reketrålere hvor det aller meste av bifangsten må sorteres ut for hånd.

Rekekokeren, som har en oljebrenner som gir varme, oppnår korrekt koketemperatur på 98 grader etter 45 minutter. Med et oljeforbruk på cirka atten kilo per time ved maksimal belastning er denne ikke dyrere i drift enn propananlegg som varmer tradisjonelle rekekokere.

Rekene går på bånd fra bifangstseparatoren og blir sortert i konsumreke og industrireke. De siste leveres ferske til mottak. Konsumreken fortsetter på båndet og inn i kokeren. Størrelsen på rekene avgjør hvor lenge de kokes. Alt skjer helt automatisk. Etter koking blir rekene kjølt og satt ned i kjølerommet. Piraja, Tempo og Caprice kan i praksis operere effektivt med et mannskap på to, selv om de gjerne er tre om bord.

Det er mange eldre fartøyer i rekeflåten i sør. Her ligger Monsun (til venstre) som er bygget i 1966 og Sjøvik bygget i 1985 ved kai i Hirtshals.

Mange fisker ikke rekekvotene

Sør for Hordaland er det bare to større reketrålmiljøer igjen. Regner man bare med større båter over 21 meter er det seks på Karmøy som aktivt fisker reker, fire i Egersund og ti i området Flekkerøy og Søgne. Som også oversikten viser er det trette båter som har rekerettigheter i sør, men som så langt i år ikke har benyttet disse. Alle vil heller ikke gjøre det. De har andre kvoter som de finner det mer lønnsomt å fiske på.

Skipper Geir Leidland om bord på Caprice, som er omtalt i en nybyggreportasje annet sted i denne utgaven av Kystmagasinet, sier at han ikke er i tvil om at, skal det være liv laga å fiske reker, så må det investeres i utstyr om gir maksimal kvalitet.

– Fabrikken har kostet oss nærmere to millioner kroner. Men jeg tror vi vil tjene anlegget inn raskt. Kombinert med dobbeltrål vil vi fiske mer effektivt enn før, og kunne behandle fangsten raskere, forteller Leidland. Konsumrekene Caprice fisker leveres til Lerøy sitt mottak i Sirevåg. Industrirekene leveres til pilling ved andre mottak.

Klarer Tempo og Caprice, som primært fisker etter reker, og bare i begrenset grad fisker etter annen fangst, å vise at nye fartøyer med innovative løsninger for behandling av fangst å bli lønnsomme, vil nok flere andre redere tenke i samme retning. Oversikten Kystmagasinet har satt sammen av reketrålere viser at de som fisker effektivt også tjener penger.

Liten industrireke kokes ikke, men går rett i lasterommet for kjøling. Den leveres til pilleanlegg i land.

Reketråleren med størst fangst per 1. oktober er Tråsavik med 90,7 tonn. Denne båten drives ikke som aksjeselskap, men er nok en av de med størst inntjening. En annen Egersundsbåt, Monsun fra Flekkerøy, har fisket 76,45 tonn. I fjor hadde fartøyet, som er bygget i 1966, 9,6 millioner kroner i inntekter og nesten en million i driftsoverskudd. Enda bedre resultat hadde tråleren Hellevig fra Søgne. Den fisket for over 11 millioner kroner og kunne skilte med et driftsoverskudd på 2,6 millioner kroner. I år er Hellevig så langt det fartøyet som har fisket nest mest, med en fangst på litt over 79 tonn.

Caprice fikk investorer med tro på prosjektet med på finansieringen av nybygget. Piraja klarte å finansiere ombygging og fabrikk uten å måtte selge unna deler av selskapet. Det interessante blir å se om andre følger etter, eller om lav egenkapital gjør at få klarer å stable på beina nødvendig kapital.

Fartøyer 21 meter i Rogaland, Aust- og Vest Agder:

(Fartøyer med «kystreketrål 11 m og over»)

Kilde: Fiskeridirektoratets fartøyregister, Proff.no. *Tonn reker fisket 01.01 – 01.10.2014 ifølge Fiskeridirektoratet. **Caprice ble solgt i fjor og fisket derfor bare halve året. *** Rocky og Tempo eies begge av Tempofisk AS. **** Glomfjord fisker primært etter raudåte.