Selfa bygget verdens første batteridrevne fiskefartøy i 2015. Den elektriske sjarken Karoline fikk mye omtale i media. Men nye ordrer på elektriske kystfiskefartøyer har ikke kommet. Elektrifisering av sjarkflåten under femten meter kan gi både reduserte klimagassutslipp og bedre lønnsomhet i sjarkflåten.


( 20.02.2019 )

Det bygges større fiskefartøy med hybridløsninger hvor det er diesel eller gassdrift kombinert med batteripakke. Blant de mindre fartøyene er det derimot liten utvikling mot elektrifisering.

Sommeren 2017 publiserte Bellona rapporten «Elektrifisering av fiskeflåten» i samarbeid med Nelfo, Elektroforeningen og Siemens. To år tidligere ble verdens første elektriske sjark satt i drift. Ifølge denne rapporten vil elektrifisering av kystfiskeflåten gi stor klima- og miljøeffekt, økt lønnsomhet for fiskerinæringen og store ringvirkninger for verfts- og utstyrsindustrien.

Selfa El-Maks 1099 er typebetegnelsen på Norges og verdens første elektriske sjark. Den ble levert i 2015. Mange mener tiden er moden for å bygge flere. Foto: Selfa Arctic.

Batterihybrider vil gi økt lønnsomhet

2.950 batterihydbride kystfiskefartøy mener Bellona og er en realistisk målsetting. Siden hele 60 prosent av kystfiskeflåten er eldre enn tretti år, vil det være gunstigst å bytte ut eldre fartøy med nybygg, og bare bygge om nyere fartøy.

En slik ombygging vil halvere fiskeflåtens utslipp av klimagasser, samtidig som batterihybrid drift vil redusere driftsutgiftene og derved gi økt lønnsomhet. Siden det for mange fiskere vil være vanskelig å skaffe tilstrekkelig med egenkapital, ikke minst siden en elektrifisering av flåten vil medføre at svært mange fartøyer ikke vil være salgbare, forutsetter Bellona at en investeringsstøtte skal dekke mye av de ekstrakostnader en ombygging vil medføre.

Ved å bruke elektrisk kraft under haling av garn, og kombinere diesel og gjenværende reserver på batteri, kan drivstofforbruket halveres. Foto: Selfa Arctic/Enova.

Krever utbygging av landstrøm

Skal det være mulig å få store deler av fiskeflåten konvertert til batterihybride fremdriftsløsninger vil det kreve ytterligere utbygging av landstrøm- og ladepunkter i fiskerihavner. Bygging av slike punkter kan gjøres mer kostnadseffektivt ved å kombinere med lading av elbiler, busser og andre kjøretøy. Samtidig må elavgift og nettleie tilpasses slik at disse ikke blir til hinder for bruk av elektrisitet i fiskeflåten.

– Ved å sette inn en el-motor og batteri i tillegg til dieselmotoren, kan utslippene kuttes kraftig. Om man bare regner med de 3.000 båtene i kystfiskeflåten som egner seg best for oppgradering, kan man halvere CO2-utslippene, fra 420.000 til drøyt 200.000 tonn årlig, sier Jan Kjetil Paulsen. Han er seniorrådgiver for skipsfart i miljøstiftelsen Bellona. Dette mener han er et opplagt, viktig og godt grep for en næring som jobber så tett på naturen.

Elektrifisering av sjarkflåten vil endre designet på mange fiskefartøyer. De fleste mindre fiskefartøy er for gamle til at ombygging vil være lønnsomt.

Drivstoffsubsidier må bort

Ifølge Bellona må drivstoffsubsidier erstattes med investeringsstøtte for ny teknologi. Den norske stat subsidierer i dag fiskeflåten med rundt 430 millioner kroner per år (2015) i form av refusjon av mineraloljeavgift på drivstoff som brukes av fiskeflåten. Subsidiering av fossilt drivstoff er et hinder for omstilling til null- og lavutslippsteknologi innen kystfiskeflåten. Bellona foreslår at pengene som går til drivstoffsubsidier i stedet skal benyttes som tilskudd til investering i ny teknologi.

Samtidig som Bellona har satt fokus på elektrifisering av kystfiskeflåten, er det nye kvoteregler på vei for deler av de minste fiskefartøyene. Det er fortsatt ikke kjent hvilke endringer som vil komme. Men en del av hensikten er å gjøre denne delen av flåten mer lønnsom og dermed legge grunnlag for økt fornying. For Regjeringen er dette et perfekt tidspunkt for å legge til rette for en fornying i kjølvannet av at det innføres mulighet for å samle mere kvoter og fiskerettigheter på mindre fartøy. Større kvotegrunnlag kan forsvare større investeringer i fartøy.

Det finnes over 5.00 fiskefartøy i Norge under 15 meter. For å holde oss til båter med relativt lik driftsprofil, har vi i denne studien tatt utgangspunkt i den norske kystfiskeflåten, som består av ca. 3.000 fiskefartøy mellom 9 og 15 meters lengde.

Vil gi 3000 nye arbeidsplasser

Denne fartøygruppen mener Bellona at egner seg meget godt for elektrifisering. Gjennomsnittsalderen på flåten er hele 29,4 år, og de samlede utslippene er cirka 420.000 tonn CO2 og ca. 2900 tonn NOx per år.

– Elektrifisering av kystfiskeflåten vil gi positive ringvirkninger for norsk verftsindustri og lokalsamfunnene, med potensial for 3.000 nye, varige arbeidsplasser. Et stort hjemmemarked vil også gi grobunn for at leverandørene kan stå sterkt i konkurransen i et betydelig større eksportmarked, mener Paulsen.

Bildet rapporten gir er nok forenklet med hensyn til arbeidsplasser. Her er det tatt utgangspunkt i at alle trebåter med alder over 25 år, eller motor eldre enn 10 år, erstattes med nybygg. Totalt vil 2.50 båter i størrelsen 9-15 meter bli erstattet med nybygg, mens cirka 500 vil bli ombygget.

Selv om dette er en prosess som det er beregnet å ville ta ti år, vil det bety at et stort antall fartøy må kondemneres eller konverteres til fritidsbåter. Det er mange sjarker som det trolig vil lønne seg å selge til fritidsbruk og investere kapitalen fra salget, samt eventuell statlig støtte, i et nytt fartøy med batterihybrid fremdrift. Men markedet vil også bli oversvømt av eldre fiskefartøy som enten selges rimelig, samtidig som de tas ut av fiske, eller hugges opp. Resultatet vil uansett medføre et kraftig fall i prisene på brukte fritidsfartøy.

Rapportens hovedpunkter:

  • Elektrifisering av kystfiskeflåten vil gi stor klima- og miljøeffekt, økt lønnsomhet for næringen og store ringvirkninger for verfts- og utstyrsindustrien.
  • 2.950 kystfiskefartøy kan elektrifiseres, dvs. til hybrid batteri-diesel-løsning.
  • Vil redusere forbruk av diesel og utslipp med 50 %.
  • 60 % av kystfiskeflåten er eldre enn 30 år. Det gunstigste er å bytte ut eldre fartøy med nybygg og bygge om de nyeste.
  • Å bytte til batterihybrid vil redusere driftskostnadene for fiskeren og dermed gi økt lønnsomhet.
  • Forutsetter investeringsstøtte for å dekke mye av «ekstrakostnaden» til ombygging.
  • Total investeringsstøtte tilsvarer ca. ti års subsidiering av fossilt drivstoff, ca. 380 mill. pr år.
  • Omleggingen vil kreve utbygging av landstrøm/ladepunkter i de viktigste fiskerihavnene. Elektrisk infrastruktur kan kombineres med lading av elbiler, busser og nyttetransport.
  • Elavgift og nettleie (effekttariffer) må tilpasses så det ikke hindrer bruk av elektrisitet i fiskeflåten.