DEL

I Framstredet har torsken vandra ut fra kontinentalsokkelen for å beite på krill, tanglopper og fisk.


( 12.06.2017 )

– Vi fant torsk i et område i nordvest av Svalbard som er nesten 3.000 meter djupt. Det er første gang havforskere har dokumentert torsk i et såkalt djuphavsbasseng, sier havforsker Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet.

– Det er for eksempel ikke torsk i Norskehavet, selv om det er nok mat og gode temperaturforhold der.  Derfor har vi ment at det samme er sannsynlig i Polhavet, sier hun.

Til uka skal Ingvaldsen presentere dette og andre funn fra SI_ARCTIC-prosjektet under den store forskerkonferansen om arktiske og subarktiske havområder i Tromsø.

 

Fig4.jpg

Nordøstarktisk torsk og beiteområder nord i Framstredet. De øverste rutene viser akustiske registreringer av torsk I 2014 (a) og 2015 (b). De oransje rutene viser hvor det ble tatt torsk i prøvehal med flytetrål.

De nederste rutene viser akustiske registreringer av krill, tanglopper og mesopelagisk fisk dypere enn 200 meter i 2014 (c) og 2015 (d). De røde linjene viser temperatur.

Flere nautiske mil fra sokkelkanten

Det er gjennomført flere tokt i forbindelse med SI_ARCTIC-prosjektet, og i Framstredet fant forskerne torsk så langt ut som omtrent 55 nautiske mil fra sokkelkanten både i 2014 og 2015. Også i Polhavet nord for Svalbard fant forskerne torsk over dypt vann, men der holdt de seg mye nærmere kanten. Nå er funnene oppsummert i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Biology.

– Der stod torsken på mellom 200 og 500 meters djup og beita på det mesopelagiske laget. Den åt krill, tanglopper og ulike fiskearter som lever i djupet. Torsken som oppholdt seg over kontinentalsokkelen hadde lodde som hovedrett, forteller Ingvaldsen.

Hun har skrevet artikkelen i Polar Biology sammen med kollegene Harald Gjøsæter, Egil Ona og Kathrine Michalsen. De mener det kan være to hovedgrunner til at torsken forlater sokkelområdet og går ut på djupt hav.

– Det kan komme av at de ønsker å unngå konkurranse om maten på de vanlige beiteområdene sine over sokkelen, eller det kan være snakk om ekstra dristig fisk som går utenfor de vanlige leveområdene sine, sier Ingvaldsen.

For dyr er det generelt slik at populasjoner sprer seg til nye områder ved at noen få prøver det ut først. Dersom det er vellykket kan det etableres nye delpopulasjoner, og det totale utbredelsesbildet kan endre seg. Dette er langsomme prosesser. I dyphavene er det gjerne ikke nok mat til at en rovfisk som torsk har mulighet til å etablere seg der, men dyphavene kan fungere som vandringsområder slik at torsk kan etablere seg på grunnere områder andre steder.

Omtalt – ikke dokumentert

I forskningslitteraturen er det flere omtaler om at torsken fra tid til annen med all sannsynlighet har oppholdt seg i havområder som er flere tusen meter djupt, blant annet fordi den har hatt vandringsruter som innebærer at den må ha kryssa djupshavområder.

– Dette er imidlertid slutninger som er trukket ut fra noe som sannsynligvis har skjedd, ikke ut fra det som faktisk er observert. Under SI_ARCTIC-toktene har vi observert torsk i djuphavet, og det er første gang havforskere har dokumentert dette, sier Ingvaldsen.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.