Norske fiskefartøyer svikter danske havner. Spesielt gjelder dette industrifiskflåten som oppnår så gode priser i Norge at det er lite å hente på å seile sørover. Men dette gjelder også delvis for konsumfisk. I fjor leverte norske båter bare noen fåtonn fisk i Hirtshals.

Samtidig må det legges til at det nødvendigvis ikke betyr at det blir levert mindre norsk konsumfisk til Danmark enn tidligere. Det har blitt vanligere å sende fisk med lastebil til auksjonene. Denne fisken blir ikke registrert som landet i Danmark i statistikken til Fiskeristyrelsen, men som fisk importert til Danmark.

Danske kroner har blitt dyre

For danske havner er det en fordel om fisk blir levert direkte med båt. Den er nødvendigvis ikke ferskere enn fisk som kommer med bil, men havneanløpene skaper aktivitet i havnene og inntekter til lokalt næringsliv. Med en dansk krone som i løpet av få år har styrket seg fra rundt 1,05 til 1,32 mot norske kroner, er det ikke lenger like dejlig å være norsk i Danmark. Svært mye av prisforskjellene som gjorde det lukrativt å proviantere og få utført en rekke tjenester i danske havner, er nå kraftig redusert.

Auksjonen i Hanstholm har fortsatt anløp av norske fartøy. Men de får også mye norsk fisk levert med lastebil.
Auksjonen i Hanstholm har fortsatt anløp av norske fartøy. Men de får også mye norsk fisk levert med lastebil.

To auksjoner får fisk levert med lastebil

Selv om mange fortsatt finner det rimeligere å gå til Danmark for reparasjoner og vedlikehold, er det ikke like attraktivt å proviantere eller bunkre lengre, selv om proviant er generelt rimeligere enn i Norge. Det finnes en rekke mottak i Norge som nesten ukentlig sender fisk med lastebil til danske auksjoner. Blant annet leverer K. Fisk på Karmøy, August Fjellskår på Lindesnes, Skagerakfisk i Kristiansand og fiskelaget i Mandal jevnlig fisk med bil til danske auksjoner. For tiden er det bare auksjonene i Hirtshals og Hanstholm som får fisk på denne måten.

Auksjonen i Skagen satser på sild

Skagen Fiskeauksjon er den eneste auksjonen som omsetter større kvantum pelagisk fisk. I vår ble det omsatt cirka 5.400 tonn norsk Nordsjøsild ved auksjonen. Det gjør auksjonen til den desidert største på norsk fisk, målt i kvantum. Totalt er det landet konsumfisk (i hovedsak sild) til en verdi av 59,4 millioner danske kroner i Skagen i år. Tilsvarende er det landet norsk konsumfisk verdt 29,7 millioner danske kroner i Hanstholm. Siden en ikke kjenner verdien på norsk fisk levert med lastebil til Hanstholm Fiskeauksjon, er det ikke mulig å si hvilken av auksjonene som er størst på norsk fisk. Totalt er Hanstholm havn det stedet som er størst på landinger av norsk fisk. Det har sin årsak i at Hanstholm er den desidert største auksjonen, med årlig omsetning på over 500 millioner danske kroner.

Auksjonen i Hirtshals fikk bare noen fåtonn fisk levert av norske båter i fjor. Men de får jevnlig fisk med lastebil fra Norge.
Auksjonen i Hirtshals fikk bare noen fåtonn fisk levert av norske båter i fjor. Men de får jevnlig fisk med lastebil fra Norge.

Mye utenlandsk fisk

Normalt er 30 – 35 prosent av landet kvantum i danske havner levert av utenlandske fartøy. Norsk flåte er normalt den som leverer den største andelen både målt i verdiog kvantum. I 2014 var 19,8 prosent av all fisk losset i Danmark levert av norske fiskefartøy. Dette kvantumet representerte 12,6 prosent av verdien. Men den norske andelen har vist en fallende trend. I fjor var 14,8 prosent av landet kvantum og 12,6 prosent av verdien fisk fra norske fartøy. Så langt i år er tallene 9,8 prosent av kvantum og 7,7 prosent av verdien.

Svenske pelagiske trålere

Svenske fartøy har i år levert cirka 18.600 tonn mer fisk i danske havner enn norske fartøy. Siden dette nesten utelukkende er pelagisk fisk, er fortsatt verdien på den norske fisken litt høyere. Det bør også legges til at de svenske fartøyene i stor grad er en flåte med flere svært nye pelagiske trålere og notbåter som fisker ut fra Skagen. Mulighetene for å selge større pelagiske fangster i Sverige er vært begrenset. De vil derfor bli viktigere, og i fremtiden kanskje en større leverandør, enn norske pelagiske båter.

Karmøybåten Quo Vadis ved kai i Hanstholm. Det er båter i denne størrelsen danske auksjoner ønsker flere anløp av.
Karmøybåten Quo Vadis ved kai i Hanstholm. Det er båter i denne størrelsen danske auksjoner ønsker flere anløp av.

Sild og brisling fra Østersjøen

Også fartøy fra Storbritannia, Færøyene, Polen og Tyskland lander relativt store kvantum i Danmark. Selv om Tyskland er på en femteplass i kvantum, er de den tredje største leverandøren målt i verdi. Det er tyske hvitfiskbåter som operer utenfor den jyllandske vestkyst som er årsak til det. Båter fra Storbritannia, Færøyene og Polen leverer i hovedsak pelagisk fisk. Det samme gjør finske båter som i 2014 ikke leverte noe fisk, men som har økt år for år til 15.000 tonn i fjor, og så langt i år til 14.580 tonn, i hovedsak sild og brisling fra Østersjøen. De finske fangstene leveres i hovedsak i Grenå og Rønne som ligger langt syd i Danmark og nært fiskeriene i Østersjøen.