Lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

– Lodde er lett fordøyelig og inneholder mye næring. Arten er det optimale byttedyret for torsken, sier HI-forsker Johanna Fall.

Lodda er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet av én enkel grunn: Den frigjør næring fra planktonet for dyrene lenger oppe i næringskjeden. Barentshavet er et ekstremt produktivt område, med enorme mengder plankton om våren og sommeren.

– Lodda beiter veldig effektivt på dyreplankton. Og så blir den selv til mat for artene lenger oppe i næringskjeden: torsk, hyse, hval, sel og sjøfugl, sier forskeren.

Drar der jakten er enklest

Fall og forskerkollegaene er kommet til veis ende med et prosjekt som har sett nærmere på torskens beiting på lodde i Barentshavet. De har blant annet brukt data fra de årlige økosystemtoktet i Barentshavet, og har publisert flere artikler med funn – den siste av dem i tidsskriftet Ecography tidlig i 2021.

To torsk svømmer nede ved havbunnen
Torsken liker seg best nede ved havbunnen. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

Barentshavet er enormt – fire ganger så stort som fastlands-Norge. Og lodda lever for det meste høyt oppe i vannsøylen, mens torsken liker seg best på bunnen. Så hvordan får jegeren tak i byttet?

– Vi har blant annet funnet ut at torsken ikke nødvendigvis oppsøker områder med mest lodde. Den drar heller til steder der byttedyret er lettest å få tak i. Dette kan typisk være banker, som er relativt grunne og har gode lysforhold, sier Fall.

Ligger på bunnen og venter

Den glupske torsken klarer også å få seg litt næringsrik lodde uten å anstrenge seg noe særlig, har forskerne funnet ut.

– I situasjoner der lodda vandrer ned mot bunnen for å jakte på krill, kan torsken enkelt fange lodda bare ved å ligge og vente, sier Fall.

Denne atferden observerte forskerne ved Storbanken i Barentshavet under et tokt med forskningsfartøyet «G. O. Sars» i oktober 2016. Ved hjelp av et høyoppløselig ekkolodd klarte de å «se» bevegelsen til enkeltfisk.

– Da lodda beveget seg ned mot bunnen i grålysningen, så vi at torsken svømte noen meter opp i vannsøylen. Og da vi trålte litt senere, fikk vi torsk som nettopp hadde spist frokost, sier forskeren.

På grunn av det kalde vannet i Barentshavet, bruker torsken lang tid på å fordøye byttet sitt.

– Sannsynligvis beiter ikke torsken hver dag. Den bruker mesteparten av tiden på å ligge på bunnen og fordøye maten, sier Fall.

På samme steder langs kysten og ved iskanten

De siste 10-12 årene har gytebestanden av nordøstarktisk torsk, eller skrei, vært historisk høy. Den har sunket de senere årene, men er fortsatt stor.

– Når bestandsstørrelsen er stor, er potensialet for geografisk overlapp større. Om vinteren overlapper nå lodde og torsk både inne ved kysten og oppe ved iskanten, sier Fall.

– Så det er nok et høyere predasjonspress mot umoden lodde ved iskanten enn det var tidligere, legger hun til.

En boks stappfull med lodde holdes av en person i kjeledress og oransje gummihansker
Voksen lodde fra bunntrålen under økosystemtoktet i Barentshavet i 2018. (Foto: Erlend Astad Lorentzen)

Opp og ned for den kortlivede lodda

Lodde i Barentshavet er en bestand som svinger, ikke minst fordi den ikke lever så lenge. Lodda blir sjelden eldre enn fem år.

– Så får vi noen år med svikt i rekrutteringen, kan det føre til store fall i bestanden, sier Georg Skaret, loddeansvarlig ved HI og en av forskerne i prosjektet.

Han ser likevel gode tegn for tiden.

– Det virker som 2019-årsklassen er sterk. Så vi håper at den kan bidra til at en stor mengde moden lodde kommer inn til kysten for å gyte neste år.

Skal med i bestandsvurderinger

Både lodda og torsken er veldig viktige for økosystemet i Barentshavet, men bestandene er også viktige for fiskeriet. Samspillet mellom bestandene er faktisk så viktig at torskens konsum av lodde er tatt med i bestandsvurderingen av lodde i forbindelse med kvoterådgivning.

– Det er veldig sjeldent at dette blir gjort i bestandsvurderinger, sier Skaret.

Målet nå er at han og forskerkollegaene kan bruke den nye kunnskapen om lodde-torsk-samspillet i bestandsvurderingene av artene.