DEL

En ny studie viser at norske fiskebåter kan redusere oljeforbruket markant med relativt enkle midler. Studien, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), kommer med flere konkrete anbefalinger til hvordan fartøyene kan redusere utgiftene.


( 14.02.2008 )

[raw]

Det rådgivende ingeniørselskapet COWI har kartlagt energibehovet for 11 båter fra kystflåten og seks trålere. Spørsmålet som ble stilt, var om det fantes bestemte tiltak eller metoder som var spesielt energibesparende. Svaret var et ubetinget ja.

Kystflåten
Båtene fra kystflåten var sammenlignbare både i størrelse (21 til 27,4 meter), utstyrsnivå og fiskemetoder. Studien viste at båtene, ved å velge riktige løsninger, i snitt kunne oppnå en årlig reduksjon i oljeforbruket på rundt 415 000 kroner.

 

Innsparingsmulighetene er fordelt over fire hovedaktiviteter; kailigge, frifart (steaming) til fiskefeltet, aktivt fiske og frifart tilbake fra feltet. Tabellen til høyre viser typisk innsparingspotensial for hver av aktivitetene.

Trålerflåten
Også for trålerflåten foreslås det en rekke forbedringstiltak. For fem av de seks trålerne som deltok i undersøkelsen, anslås det at investeringer på mellom 543 000 og 863 000 kroner kan redusere oljeforbruket fra 10 til 16 prosent. Den siste båten kan spare 6 % av oljen med en investering på 50 000 kroner.

Eksempler på tiltak
Båter som bruker hjelpemotor ved kai, kan spare over 32 000 kroner årlig på å bruke havnegenerator i stedet. Hvis det er tilgjengelig landstrøm, er sparepotensialet på over 80 000 kroner.

Størstedelen av energiforbruket skjer ved transport til og fra fiskefeltet. De forskjellige båtene kan oppnå store gevinster gjennom å finne ut hvilket turtall som gir mest effektiv forbrenning og kanskje redusere farten med 1 knop.

Det er også mye å hente på å analysere og regulere kuldeanlegg, og frekvensstyre sirkulasjons- og hydraulikkpumper. COWI har beregnet at en eksempelbåt fra trålerflåten kan spare 182 800 kroner på et slikt tiltak alene.

For trålerne vil også andre tiltak, som bruk av snudd notlin (T90) der maskene er vridd 90 grader i forhold til tradisjonelt tråloppsett, kunne gi store årlige besparelser. For de seks deltakende båtene anslås det her innsparinger på mellom 155 000 og 815 000 kroner i året.

 

Tilgjengelige rapporter
Norges Fiskarlag har stått som prosjektleder for studien på vegne av FHF. Totalprosjektet skal nå avsluttes med at det blant annet utarbeides fakta-ark om de foreslåtte tiltakene. Resultatene fra undersøkelsen er imidlertid tilgjengelige allerede nå, og kan leses eller lastes ned fra FHF i form av følgende to prosjektrapporter:

 

Fordeling av årlige innsparings-
muligheter for kystfiskebåter:

Kailigge:

Ca 

88 000

Frifart til fiskefelt:

Ca 

105 000

Aktivt fiske:

Ca 

63 000

Frifart fra fiskefelt:

Ca 

159 000

Totalt:

Ca 

415 000

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.