DEL

Sonarer og ekkolodd har revolusjonert moderne fiskerier mer enn noen andre elektroniske apparater. Bare motoren har tilført fiskeflåten mer effektivitet. Mens mange ser fiskeletingsutstyr, som sonar og ekkolodd, som en trussel mot fiskebestandene, er dette utstyret samtidig utviklet til et effektivt redskap for å utvikle og drive et bærekraftig fiske.


( 13.07.2010 )

[raw]

Lydpulser sendes ut. På skjermen kan mannskapet se om det er fisk i området. Flekker på en blå skjerm. Fargenyanser viser hvor tett fisken står. Ikke bare kan de se om det er fisk, men de kan også se om det er mye fisk, størrelse på fisken, som oftest hva slags fisk det er snakk om, og ikke minst de kan vite hvor noten skal kastes, om trålen skal heves eller senkes.

 

Redusert forbruk og økt lønnsomhet
Å være fisk har blitt en utrygg tilværelse. I eventyret om de Tre bukkene Bruse, lyttet trollene til skrittene for å skille de små fra den store feite. Selv om den store bukken sa han var de store, var det lydene fra skrittene som bekreftet bukkens størrelse.

 

Selv om det er sild eller makrell i havet, vil fiskere ofte studere bilder på ekkolodd og sonar for å bedømme størrelsen. Moderne programvare innebygget i apparatene tolker informasjonen bedre enn gamle troll. Men ikke alle liker at fiskerne har fått disse hjelpemidlene. Det er lettere enn noen gang å finne fisken. I utviklingsland er fortsatt visuell lokalisering av pelagisk fisk i overflaten viktigst når stimene skal lokaliseres. Time på time kan notbåtene seile, på leting etter fisk. Kanskje finner de fisk, kanskje ikke. Drivstoff forbrukes og lønnsomheten i disse fiskeriene er ofte lave. I desperasjon for å få dekket driftsutgifter tas det meste opp av havet..

 

Sonarteknologi er ressursvennlig
Ekkolodd
og sonar (egentlig en og samme ting) kan ødelegge en fiskestamme hvis fisket ikke er regulert. Samtidig kan sonarteknologien være en svært ressursvennlig teknologi som bidrar til målrettet og bærekraftig fiske. Blant jegere kalles det rettet avskyting når de skal fylle sin kvote. Så og så mange elgokser, kuer og kalver. Hvis ikke ville det lett blitt for mange store okser felt, og for få kalver. Moderne ekkolodd gir langt på vei fiskerne den samme muligheten til å drive fiske rettet mot bestemte størrelser. Fortsatt er det langt igjen før fiskerne med god nok sikkerhet kan kontrollere størrelsen på silda eller makrellen elektronisk. Og enda lengre er det et stykke til myndighetene kan finjustere kvotene med å innføre detaljerte regler for hvor mye som kan tas i hver størrelsesgruppe.

 

Like viktig som å kunne bedømme fiskeart og størrelse, er sonarens informasjon om stimene sin tetthet. Blir det for mye i nota kan den sprenges. Sonaren forteller hvor mengden av fisk er passe stor.

 

Fortsatt er det slik at om det fanges mye stor sild i ett område, krysser skipperne hendene og kaster nota. Statistisk er oddsen for at de får stor sild på deres side. Likevel hender det silda i nota er liten og må leveres til oppmaling eller som dårlig betalt konsumsild. 50 øre tapt per kilo på en fangst 300 tonn er 150.000 kroner. Etter som sonarene blir mer og mer fintfølende vil mer og mer informasjon kunne tolkes ut av ekkoene.

 

I regulerte fiskerier kan sonarteknologien både gi økt lønnsomhet og være et redskap i en strategi for beærekraftig beskatning av en fiskestamme. I uregulerte fiskerier kan teknologien bety rask nedfisking av bestandene.

 

Måler kondisjonen til silda
Havforskningsinstituttet måler allerede silda sin kondisjon med ekkolodd. I artikkelen “Estimating tail-beat frequency using split-beam echosounders” publisert i ICES Journal of Marine Science, i fjor, skriver Havforskningsdirektoratet I en norsk popularisert versjon av artikkelen:

 

– Ved å senka ekkoloddet ned i sildestimen, kan forskarane måla kor fort silda slår med halen. Dette kan mellom anna fortelle kor feit fisken er og dermed kor god tilgang den har på mat.  Med dette kan vi observere aspekt ved åtferda til silda som vi tidlegare måtte festa elektroniske merker på fisken for å få til. Forskere ved Havforskingsinstituttet og The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology har vidareutvikla metodikk for måling av fiskeåtferd inne i sildestimar ved hjelp av ekkolodd. Metoden måler haleslagsfrekvensen til sild inne i tette sildestimar.

 

Fisk og sjøpatterdyr har ofte god hørsel, og det er ikkje utan grunn. Lydbølgjer når langt under vatn, og er difor eit godt sanseapparat for lyd som er viktig for dyr som lever i vatn. Mange brukar lyd aktivt for å kommunisera med kvarandre. Nokre artar nyttar lyd aktivt som ein sonar, slik som flaggermus. Dei sender ut ein lydpuls og lyttar på ekkoet. Basert på ”lydlandskapet” frå ekkoa skapar dei seg eit bilete av verda omkring seg. Dette er spesielt utvikla for delfinartar og for spermkval. Desse dyra nyttar sonaren sin for å skaffa seg mat, både for å finna dei og under sjølve fangstprosessen. Dette greier dei på mykje større avstandar enn dei greier med synet.

 

Observering av åtferd til enkeltfisk der symjebanen vert målt er ein velutvikla metode. Forskarar på Havforskingsinstituttet har funne ut at denne metoden ikkje berre kan nyttast til målfølgje fisk, men at den og kan nyttast til å rekna ut korleis fisken sym, nærare bestemt kor raskt halen til fisken slår når han sym. Metoden går ut på å senda ned eit ekkolodd i ein kabel, og senda lydpulsar horisontalt inn i stimen (sjå Illustrasjon over).

 

Haleslagsfrekvensen til fisken er viktig på fleire måtar. Åtferda til fisken varierer i stor grad gjennom døgnet. Grunnen til dette er at lystilhøva endrar seg, og at risikoen for å verta mat for rovfisk (predatorar) varierer. Når fisken står djupt må fisk som ikkje har ei symjeblære som kan ”pumpast opp”, symja for å motverka den negative oppdrifta. Haleslagsfrekvensen vert difor eit mål på energibruken til fisken, noko som kan læra oss meir om korleis fisken vurderer verdien av mattilgong opp mot sjansen for å verta mat for andre (predasjonsrisiko).

 

Høvet mellom haleslagsfrekvens og symjefart kan og seia noko om kondisjonen til fisken Kondisjonen til fisken er enkelt fortalt tilhøvet mellom vekt og lengde. Dersom fisken er tung i høve til lengda, seier vi den har god kondisjon. Det er eit mål på kor mykje mat som fisken har hatt tilgjengeleg, som igjen seier noko om miljøtilhøva til bestanden. Metoden som er utvikla er relativt enkel, men har vist seg å vera robust. Det vil seia at den gjev gode målingar under varierande forhold, skriver Havforskningsinstituttet.

 

Ekkolodd gir allerede informasjon om mengde fisk, og viss stimene ikke er for tette god informasjon om størrelse. Det er derfor et spørsmål om tid før fartøyene også henter inn og tolker informasjon om fisken sin kondisjon.
Siden sild har svømmeblære og makrell ikke har dette, og derfor gir ekko på ulike frekvenser, vil det ta tid før sonarene kan fortelle om det er makrellen på 600 gram pluss med høyt fettinnhold eller litt mindre makrell med lavt fettinnhold. Teoretisk er det neppe mye i veien for å få opp et bilde av fettmengden som svømmer i havet og hvor mye den utgjør av biomassen i området. Også fett har et ekko. Men det er nok en del år før sonarene er utviklet til å klare denne jobben.

 

Detaljert regulering etter størrelse
Når teknologien blir tilgjengelig vil kanskje myndighetene forby utstrakt fiske på den største og feiteste fisken. Den er viktig for rekrutteringen av korrekt fisk. Blir den store fisken over tid utsatt for mye større mortalitet enn mindre fisk, vil den genetiske utviklingen resultere i utvikling av fiskestammer hvor små fisk er dominerende. Denne utviklingen er allerede registrert i mange fiskestammer. Men igjen kan like reguleringstiltak som for eksempel reduksjon i kvoter ved fiske av for mye stor fisk gi et balansert og rettet uttak.

 

Sonarer og ekkolodd med svært avanserte muligheter er ikke bare lengre å finne om bord på større fiskebåter. Sportsfiskere kan nå få ekkolodd til noen få tusenlapper. Noen er koblet til en skjerm på et armbåndsur. Andre har en håndholdt terminal mens andre har en fastmontert skjerm om bord i båt. Noen produsenter har utviklet modeller som kobles direkte til PC og som er kompatible med Windows og flere vanlige programmer fra Microsoft. Det betyr at det ikke bare er kommersielle fiskere som har fått økt muligheten til å finne fisk effektivt og raskt. Det samme har sportsfiskere.

 

Sonarteknologien har eksistert siden den franske fysikeren Paul Langevin i 1917 fant opp den første effektive svinger i 1917. Den ble kjent om ”asdic” og var primært et apparat som ble brukt i militær sammenheng til å spore opp ubåter.

 

I fremtiden blir sonarteknologien et svært viktig redskap i å kartlegge fiskestammer, størrelse og kondisjon, fiskens migrasjon både over tid og i løpet av ett døgn, og ikke minst blir teknologien viktig for videre utvikling av et bærekraftig effektivt og miljøvennlig fiske.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.