DEL

Stranda Prolog AS på Averøy er mer kjent i oppdrettsbransjen enn i fiskerinæringen, selv om mange fiskere med noen års yrkeserfaring nikker gjenkjennende når vi nevner linekveileren ”Stålmannen” og andre egenutviklede produkter til linefiskeriene.


( 29.09.2010 )

[raw]

Det var fiskeriene som dannet grunnlaget for bedriften de første 40 årene. Siden flyttet de kompetanse og kunnskap over i oppdrett. Det har resultert i unike løsninger, som på enkelte områder har revolusjonert laksenæringen.

Familiebedriften på Stranda Prolog har vært sentral i utviklingen av et 4. generasjon lakseslakteri, i nært samarbeid med Salmar og Marine Harvest. Stranda Prolog sine løsninger gjør at pre-rigor (før dødsstivhet) fasen forlenges fra 4-5 timer til ett døgn, noe som gir produsenten av laks og ørret tid til å filetere fisken i stedet for å sende den hel ut av landet, som er det mest vanlige i dag. Avlivningssystemet i prosessen gjør at laksen ikke produserer melkesyre til muskelen. Selskapets løsninger gir økt mulighet for videreforedling av laks og ørret i Norge. Det opplyser hos salgssjef i Stranda Prolog AS, Klaus E. Hoseth til Kystmagasinet.

 

Forlenger pre-rigor tiden
Hoseth forklarer dette enkelt med at når dødsstivheten har inntrådt hos en fisk, vil den av flere årsaker nærmest være umulig å filetere. Pre-rigor fasen varer normalt i fire-fem timer etter at fisken er avlivet. Det er for liten tid til å satse på filetering i en stor videreforedlingsbedrift. Alternativet deres er å vente med dette til dødsstivheten går ut av fisken igjen, som skjer etter to dager. Men da reduseres holdbarhetstiden tilsvarende. Så i stedet bruker man de to dagene med dødsstivhet til å få laksen klargjort, pakket og transportert til markedene. Der blir den solgt som fersk, rund laks i butikkene eller den leveres til bedrifter som tar seg av filetering og annen videreforedling. Og når de mottar fisken er perioden med dødsstivhet akkurat over. Dette er enkelt forklart hovedårsak til at så lite laks og ørret blir videreforedlet i Norge.

Salgssjefen, som er en av hovedeierne av Stranda Prolog AS, gir oss en leksjon i faget da vi besøker Stranda på Averøy en vakker høstdag. Det er tydelig at han har peiling på mye annet enn bare økonomi, som er faget hans som utdannet økonom fra universitetet i Bergen og ved Handelshøgskolen i samme by. Men han har vokst opp med denne bedriften som hans bestefar grunnla i 1946, og som hans far drev videre frem til tredje generasjon overtok, i form av de to brødrene Klaus og Jacob. Sistnevnte er sivilingeniør, og de to har dermed en type utdanning som utfyller hverandre godt når bedriften skal utvikles videre.

 

Var hvalskytter
Og mens vi er inne på historie kan vi ta med litt om bestefaren, som også het Jakob. Han var oppfinner og problemløser av de sjeldne, opprinnelig hvalskytter, selfanger, fisker og fartøyeier til familien begynte å vokse og han ønsket mer tid hjemme. I 1946 startet han egen virksomhet, i form av et motorverksted som hadde modifisering og oppgradering av dieselmotorer som hovedarbeidsfelt i startfasen. På den tiden var det 25 seibruk i området, og fisket var godt. Jakob oppfant etter hvert en seiskrapemaskin som ble meget populær hos foredlingsbedriftene. Senere kom linekveileren ”Stålmannen”, en agnkløvner og flere andre produkter innenfor produksjon av sei og logistikk.
De gode tidene for seien gikk etter hvert mot slutten. Det ble nærmest kollaps i dette fiskeriet på 70-tallet, og mange fiskere og leverandører til fiskeindustrien gikk mot magrere tider. Det var da en fisker på Frøya fant ut at han ville starte med oppdrett av laks, og etter hvert kastet flere av de som tidligere drev med sei, seg på trenden. Det samme gjorde bedriften på Stranda, i form av utvikling og produksjon av utstyr til denne nye næringen. De laget også et autolinesystem på 80-tallet, som ble ganske populært, og som Stranda solgte nærmere 30 enheter av før det var slutt.

 

Nytt kollaps
På slutten av 80-tallet kom kollapset i oppdrettsnæringen. Samtidig ble konkurransen innen linefiskeriet knallhard, og det ble så som så med linesatsningen. Men Stranda Prolog AS berget seg, takket være sin evne til omstilling og en ganske stor produksjon av ror i ulike størrelser. Bedriften ga heller ikke opp laksesatsningen, og de inngikk et samarbeid blant annet med NorAqua for utvikling av et lukket mærsystem. Men dette slo fullstendig feil, og de gikk mot en ny, tøff tid. Men så dukket det opp et nytt samarbeidsprosjekt, denne gangen med Stolt Seafarm på utvikling av ulike produkter som skulle brukes til prosessering av laks.
Prosjektet endte opp med et komplett 2. generasjon slakte- og produksjonsanlegg med en kapasitet på 40-50 tonn laks per dag. Stranda utviklet pumpeanlegg, skruetanker, transportbånd og sorteringsløsninger. De inngikk også et samarbeid med Skretting for å utvikle løsninger som skulle øke produksjonen av fôr.

-Vi utviklet oss til å bli et klassisk ingeniørfirma. Vi lagde matriser og skjæreenheter til fôrekstrudere og dyser. Dette var et komplisert arbeid som krevde gode løsninger. Tett samarbeid mellom gode naboer ga gode resultater , og Skretting doblet effektiviteten på ekstruderen, opplyser Hoseth.

 

Kuttet 90 prosent
Men før laksesatsningen igjen ble en suksess, var bedriften gjennom en omstillingsfase fra midten av 90-tallet og de neste tre-fire årene. Klaus E- Hoseth var under utdanning i Bergen, og i studietiden hadde han regnskapet til familiebedriften. Han hadde selvsagt også inngående kjennskap til alle andre deler av virksomheten. Da han i 1996 skulle gjøre en kort vikarjobb valgte han etter hvert å satse for fullt på bedriften. Det første han gjorde var å rendyrke virksomheten og legge opp til en helt ny langtidsstrategi. Han kuttet bort 90 prosent av produktene i porteføljen. Nå skulle det satses 100 prosent på havbruk.

Denne omstillingen viste seg å være en helt riktig satsning, og bedriften fikk gleden av å være med på oppgangen i oppdrettsnæringen. De utviklet en rekke nye produkter, både til oppdretterne og til foredlingsindustrien. Flere av disse prosjektene skjedde gjennom et nært samarbeid med tidligere nevnte Stolt Seafarm og Skretting. Senere har i høyeste grad Marine Harvest, Lerøy og Salmar bidratt – førstnevnte til prosessen som har forlenget pre-rigor tiden, som nevnt innledningsvis, og Lerøy og Salmar når det gjelder 4. generasjon slakteri for laks og ørret.

 

Har brukt 40 mill
Selv har Stranda Prolog brukt 40 millioner kroner de siste årene på utvikling av nye produkter til havbruksnæringen, som blant annet har resultert i den kjente HeliX skruetanken, VS Stranda fiskepumpe, sorteringsmaskiner og ulike transportløsninger. Et vesentlig produkt er det spesielle avlivningssystemet som inngår i slakteprosessen, som er en hovedårsak til forlenget pre-rigor tid. Dette produktet er utviklet av Stranda sin Australske samarbeidspartner i, Seafood Innovation.

-For vår del har vi nå utviklet det store plattformprosjektet, og vi håper markedet tar godt imot løsningn, foreløpig ser det bra ut. Våre utviklingsressurser vi nå settes inn på optimaliseringer innenfor denne løsningen, samt å utvikle mer rasjonelle råstoffhåndtering for den pelagiske fiskeindustrien. Dette er et område i vekst, og vi ser at det er mulig å dra nytte av vår lange erfaring fra havbruksnæringen og industrien som er tilknyttet denne. Vi har alt utviklet tanker for råstoffhåndtering samt pumpe- og distribusjonssystemer, og nylig leverte vi en filetfabrikk til Vikomar. Den ble utviklet i samarbeid med kunden. Vi leverer også pumpesystemer og fabrikker til kystnotbåter, forteller Klaus E. Hoseth.

 

Satser på fiskeri
Fiskeindustri er et satsningsområde for Stranda. Det samme gjelder økt fokus på det internasjonale markedet. Hoseth ønsker ikke å konkurrere med de store, men å tilby løsninger i samarbeid om produkter de ikke har. Han ser et stort potensial både innen fiskeri og eksport. Bedriften jobber videre med utviklingen av Batchvekten Dette skjer i samarbeid med Knuro AS på Sotra. Løsningen gir store besparelser for kunden, fordi man oppnår mer nøyaktig vekt i kassen for sluttproduktet. Systemet gir mer andre ord lite overvekt. Utviklingsprosjekter som dette er helt i tråd med Stranda Prolog AS sin strategi, og bedriften har store forventninger til sine nye oppfinnelser.

-Vi har en stor styrke i det å være en familiebedrift – ikke minst med tanke på tidsperspektivet. Vi kan ta raske avgjørelser, noe som forkorter beslutningsprosessene kraftig, slår Hoseth fast, likevel tenker vi mer langsiktig.
Stranda Prolog AS har i dag 33 ansatte, og de holder til på eget område i sentrum av bygden Langøyneset i Averøy. Her har de en rekke kaier og bygg, av eldre og nyere dato, noen for produksjon av store skruetanker og annet utstyr og andre for lager. Her er det også maskinverksted og andre fasiliteter.

Målet på litt sikt er å fylle ut et område utenfor dagens kaianlegg og sette opp et nytt, stort bygg, for å øke produksjonskapasiteten og få mer tidsmessige kontorlokaler. Bedriften har også bestilt et nytt renseanlegg for avløpsvannet fra anlegget. Klaus E. Hoseth er opptatt av miljøet, og de har gjort flere investeringer på det området de siste årene.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.