DEL

De islandske speedsjarkene Seigur gjorde sitt inntog på det norske markedet i fjor med leveranse av en 10,67 metring til en norsk fisker. Siden er det levert båter til Norge på rekke og rad. I år fikk produsenten Seigla ehf innovasjonsprisen for sin automatiske senkekjøl på Nor-Fishing i Trondheim. Prisen ble delt ut av Helga Pedersen. Kystmagasinet har besøkt bedriften bak de islandske sjarkene og oppfinnelsen de fikk pris for. Seigla har hovedbase i Akureyri, nord på Island.


( 26.11.2008 )

[raw]

Norge er i dag hovedsatsningsområde for produsentens båter, og hver av de store sjarkene som er solgt, er blitt transportert over havet på egen kjøl. Turen tar to og et halvt døgn, og når speedsjarken ankommer destinasjonen etter ofte friske turer over et værhardt havområde, er det ingen som tviler på båten sjøegenskaper. Norske fiskere har for alvor for øynene opp for islandske Seigur, og markedssjef Sander Nieuwstad regner med at nesten hele årets produksjon på åtte større og to mindre  speedsjarker, går til norske fiskere, kun en er levert til Island.

 

Seigla ehf holder til i eget bygg i et industrifelt noen steinkast fra sentrum av Akureyri. Her foregår bygging av største båtene, vi har mulighet å sende mindre båter for ferdigstilling til Siglafjordur. selve støping og bygging av båtene, mens montering av utstyr og ferdigstilling skjer ved datterselskapet i Siglafjordur 70 km fra Akureyri. I fjor produserte selskapet 28 speedsjarker. 22 av disse var mindre sjarker, mens det ble ferdigstilt seks store. Omtrent (kun to båter til Norge)hele produksjonen ble levert fiskere på Island. I år er situasjonen en helt annen, kan markedssjefen fortelle. Markedet for nye, mindre fiskefartøy er fullstendig tørt, og det er da også grunnen til at fokus nå rettes mot eksport. Og det er norske fiskere som i år som sørger for fortsatt høy aktivitet i produksjonen, og en svekket islandsk kronekurs gjør prisene gunstige for de som kjøper fra Island.

 

Nieuwstad opplyser at Seigur 1500 (15×4,60 m) koster 3,8 millioner norske kroner som standard båt med en 700 hk hovedmotor, uten særlig utstyr. Fullt utrustet og rigget for fiske med garn ligger prisen på rundt 4,5 millioner kroner. Da er baugpropell inkludert. De fleste båtene til Seigla leveres for juksa, garn eller line. Det er ikke lenge siden det ble levert en versjon med autolineanlegg fra Mustad installert. Markedssjefen opplyser at det er god plass for linesystemer om bord, med tanke på sjarken sin store bredde.

 

Den siste leveransen til en norsk fisker skjedde i begynnelsen av oktober. Det var en 15 meter såkalt luksussjark med en 930 hk MAN som fremdriftsmotor. Båten ble levert med ekstra stort styrehus og mer omfattende innredning enn normalt for en fiskeriregistrert speedsjark av denne typen, og totalvekten var på 18 tonn. Det normale er 13-16 tonn. Maksimum fart på luksusutgaven er på rundt 26 knop. Med en standard 15 mtr båt og 700 hk fremdrift ligger toppfarten på 22 knop og marsjfarten på 15-16 knop med full garn utrustning og to-tre tonn fisk i lastetrommet.

 

Norske fiskere har for alvor for øynene opp for islandske Seigur, og markedssjef Sander Nieuwstad (bildet) regner med at nesten hele årets produksjon på åtte større og to mindre  speedsjarker, går til norske fiskere.


Selv om bedriften i år fikk innovasjonsprisen for sin automatiske senkekjøl, er det lenge siden oppfinnelsen ble utviklet og tatt i bruk. Ideen ble unnfanget i 2001 under den lange ferden hjem fra visning av en speedsjark til kunder på Færøyene. På denne øygruppen er juksa svært utbredt, og med en hurtiggående sjark uten særlig kjøl kan driftingen bli plagsom i litt vind. Dette ønsket Seigla å gjøre noe med, og etter kort tid var senkekjølen utviklet og montert i den første båten. Dette fungerte bra, bortsett fra at brukeren ikke hadde kontroll med om kjølen var oppe eller nede. Dermed ble det utviklet et datasystem som overvåket prosessen. I dag styres bevegelsene til kjølen elektrisk fra styreposisjonen, og prosessen er skjermbasert. Det er søkt om patent på oppfinnelsen, og Seigla er den eneste som en slik løsning på et fiskefartøy.

 

Senkekjølen monteres i dag som standard på alle selskapets båter. Oppfinnelsen har mange fordeler og virker svært effektivt, ikke minst når det gjelder drifting i vind, som tidligere nevnt. Men den har også svært positiv innvirkning på båtens manøvreringsegenskaper, og kjølen er gunstig i bruk under gange i trange farvann og ved manøvrering i havner. Når båtens fart overstiger 10 knop må senkekjølen blir trukket opp og båten fungerer som en ordinær speedsjark.

 

En av sjarkene som skal leveres til Norge, utstilt på fiskerimessen på Island.


Men det er ikke bare kjølen som er spesiell på Seigur båtene. Støpeprosessen er også litt utenom det vanlige for glassfiberarmerte båter.  Alle båter vakuumstøpes med sandwich som kjernemateriale. Normale glassfibermatter brukes på første lag i formen (pålagt av regelverket). Deretter brukes det vevde glassfibermatter sandwich som kjerne. Alt monteres ferdig i form før det hele vakuumstøpes. Dette gir i følge Sander Nieuwstad en sterkere og mer  stabil båt. Den er stivere, materialet er mer slitesterk og overflaten er mye glattere, noe som er en stor fordel med tanke på fremtidig renhold og vedlikehold. Vakuumstøping er en dyrere men langt mer helsevennlig prosess. Men det som er av merkostnader i støpingen sparer de inn igjen på bemanning, fordi denne prosessen krever færre ansatte. Dermed kan det konkurrere med andre båten.

 

Båteventyret i Akureyri ble etablert i 1994 av Sverrir Bergsson og Sigurjon Ragnarsson i Reykjavik. De første årene var det fokus på reparasjon og forlenginger av plastjarker.  I 2000 startet de byggingen av en 10 meter lang speedsjark, som ble ferdig året etter og solgt til en islandsk fisker. Etter den tid har aktiviteten stort sett dreid seg om produksjon av speedsjarker. Men da Kystmagasinet besøkte Seigla hadde de akkurat utviklet en sjark med et tradisjonelt semi-deplasement skrog. Denne skrogversjonen vil det nå bli mulig å få på alle selskapets modeller.  I 2007 kjøpte en investerings selskapet seg inn i Seigla og flyttet fra Reykjavik til Akureyri.

 

Seigla har i dag rundt 20 ansatte, og mange av disse er polakker. Med en prosents ledighet og et stramt arbeidsmarked har det vært tvingende nødvendig å hente arbeidskraft utenfra, noe produsenten bare har gode erfaringer med. Sander Nieuwstad opplyser at de nå ser på flere land og markeder for sjarkene, blant annet Shetland, Skottland, Irland og Europa for øvrig. Markedssjefen er optimistisk med tanke på fremtidig eksport av båtene, ikke minst i EU. I flere land er de i ferd med å fase ut de tradisjonelle, mindre bunntrålerne, fordi det i dag finnes mer lønnsomme og miljøvennlige løsninger, som drift med garn, line og juksa.  Sjarker som de Seigla produserer er høyaktuelle båter i et slikt fiske.

 

Det er lett å se forskjell på tradisjonelle glassfibermatter (unders) og de vevde versjonene (øverst) som blir brukt i vakuumstøpeprosessen hos Seigla.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.